Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Elementer i livsstilstiltak for vektreduksjon blant voksne personer med overvekt eller fedme»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Elementer i livsstilstiltak for vektreduksjon blant voksne personer med overvekt eller fedme

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningskartlegging

Elementer i livsstilstiltak for vektreduksjon blant voksne personer med overvekt eller fedme: en kartleggingsoversikt

Publisert

Vi utførte på oppdrag fra Helsedirektoratet en kartleggingsoversikt med hensikt å beskrive elementene i livsstilstiltak for å redusere vekt blant voksne med overvekt eller fedme.

Forside livsstilstiltak.jpg

Vi utførte på oppdrag fra Helsedirektoratet en kartleggingsoversikt med hensikt å beskrive elementene i livsstilstiltak for å redusere vekt blant voksne med overvekt eller fedme.


Hovedbudskap

Vi utførte på oppdrag fra Helsedirektoratet en kartleggingsoversikt med hensikt å beskrive elementene i livsstilstiltak for å redusere vekt blant voksne med overvekt eller fedme.

  • Vi inkluderte 218 publikasjoner (165 studier) publisert i 2010 eller senere.
  • Halvparten av studiene omfattet færre enn 200 deltakere.
  • Deltakerne var hovedsakelig voksne uten følgesykdommer eller andre sykdommer.
  • Nesten halvparten av studiene omfattet både endring av kosthold, fysisk aktivitet og psykologisk veiledning. Under 20 prosent av studiene omfattet kun én av disse.
  • Reduksjon av kaloriinntak var det vanligste tiltaket (137/165 studier). Reduksjon i kaloriinntak ble ofte kombinert med i) råd om matvarer (50 %), ii) en spesifikk fordeling mellom protein, fett og karbohydrater i kosten (25 %), eller iii) alene (25 %).
  • Tiltak for økt fysisk aktivitet inngikk i 124 studier, 2/3 var trening på egenhånd, 1/3 var organisert trening.
  • Endring av kosthold og økt fysisk aktivitet, med eller uten psykologisk veiledning, ble undersøkt i 115 studier. Råd om reduksjon i antall kalorier i kombinasjon med råd om matvarer sammen med fysisk aktivitet på egenhånd inngikk i 47 av dem.

Livsstilstiltakene i de 165 identifiserte studiene omfattet et stort antall elementer og disse har vært kombinert på mange måter. Fremtidig forskning må beskrive kombinasjoner av elementer presist.

Sammendrag

Innledning

Andelen voksne med overvekt og fedme øker i den norske befolkningen. Ifølge helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2017-18 er andelen med fedme anslått til å være 23 prosent for både kvinner og menn. Hovedstrategiene for å forebygge og behandle overvekt og fedme i primærhelsetjenesten er tiltak som kostholdsråd, anbefalinger om fysisk aktivitet, og tilbud om kirurgi i spesialisthelse­tjenesten.

Helsedirektoratet ser behov for at behandlingstilbudet til personer med overvekt og fedme i primærhelsetjenesten styrkes. Dette vil være tiltak for endring av kosthold, økning av fysisk aktivitet eller psykologisk veiledning for å endre atferd og øke motivasjon for å gjennomføre endringer i levevaner og mestring av helseutfordringer. Selv om primærhelsetjenesten også har tilgang til medikamentell behandling, vil det ikke tas med i denne rapporten.

Vi utførte på oppdrag fra Helsedirektoratet en kartleggingsoversikt med hensikt å beskrive tilgjengelig forskning om livsstilstiltak (med minst ett års varighet) for å redusere vekt blant voksne med overvekt eller fedme, publisert i 2010 eller senere.

Metode

Vi søkte systematisk etter litteratur i de to største og mest relevante elektroniske databasene (Medline og PsychINFO). Én person gikk gjennom alle titler og sammendrag og tre andre personer gikk uavhengig av hverandre gjennom en tredjedel av titler og sammendrag hver. Forfatterne vurderte deretter studier som ble hentet inn i fulltekst opp mot inklusjons- og eksklusjonskriterier på tilsvarende måte. En person trakk ut data fra de inkluderte artiklene og tre andre personer verifiserte datauttrekkingen, cirka en tredjedel hver. Vi vurderte ikke kvaliteten på de inkluderte studiene. Vi presenterer studiene i tabeller med informasjon om hvem som gjennomførte studiene, hvilke profesjoner som ga tiltaket, kontekst, samt beskrivelse av deltakere i studiene, studienes varighet og utfallsmål, i tillegg til innhold i tiltakene. Innholdet i tiltakene omfatter både endring av kosthold, økning av fysisk aktivitet eller psykologisk veiledning for å endre atferd og øke motivasjon for å gjennomføre endringer i levevaner inngikk i studiene, men også hvilke elementer som inngikk i hver av disse.

Resultat

Fra de 17 533 referansene som ble funnet i litteratursøket inkluderte vi 218 fulltekstartikler som beskrev 165 ulike studier. Halvparten av studiene omfattet under 200 personer. Deltakerne var oftest friske voksne med overvekt og fedme uten følgesykdommer eller andre sykdommer. Tolv prosent av studiene rapporterte at de inkluderte voksne med pre-diabetes eller diabetes type 2. Halvparten av studiene målte resultatet av tiltaket ved avslutning etter ett år (52 %). Effekter av intervensjone ble målt etter ett til to år i 36 % av studiene og etter mer enn to år i 12 % av studiene.

Vi kategoriserte, etter forfatternes beskrivelser, tiltakene slik: kun tiltak for økning av fysisk aktivitet; tiltak for økning av fysisk aktivitet og psykologisk veiledning; tiltak for økning av fysisk aktivitet og endring av kosthold; kun tiltak for endring av kosthold; tiltak for endring kosthold og psykologisk veiledning; tiltak for endring av kosthold og fysisk aktivitet; tiltak for endring av kosthold og fysisk aktivitet og psykologisk veiledning; kun psykologisk veiledning. Omtrent halvparten av studiene (46 %) inneholdt tiltak hvor alle inngikk, både endring av kosthold, fysisk aktivitet og psykologisk veiledning. I 17 prosent av studiene ble endring i kun en av de overnevnte vurdert.

I 49 prosent av studiene som rapporterte hvilke profesjoner som var involvert var det kliniske ernæringsfysiologer i kombinasjon med andre profesjoner som for eksempel leger, sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter som ga tiltaket. I 22 prosent av studiene var klinisk ernæringsfysiolig eneste profesjon oppgitt. Selv om studiene rapporterte at flere profesjoner deltok i tiltakene, kan vi ikke si noe om arbeidet var tverrfaglig.

Reduksjon av kaloriinntak var det vanligste tiltaket (137/165 studier). Reduksjon i an-tall kalorier ble ofte kombinert med i) råd om matvarer (50 %), ii) en spesifikk fordeling mellom protein, fett og karbohydrater i kosten (25 %), iii) kun reduksjon i antall kalorier inntatt daglig (25 %).

Tiltak for økt fysisk aktivitet inngikk i 124 studier. I 2/3 av disse studiene var dette tiltak i form av råd til deltakerne om å trene mer på egenhånd, og i 1/3 av studiene inkluderte organisert trening for deltakerne.

En kombinasjon av endring av kosthold og fysisk aktivitet, med eller uten psykologisk veiledning, ble studert i 115 studier. Råd om reduksjon i antall kalorier kombinert med råd om matvarer og fysisk aktivitet uten veiledning inngikk i den største andelen av disse studiene (47 studier).

Diskusjon

Studiene vi fant presenterer et svært bredt spekter av måter å arbeide med vektreduksjon blant voksne med overvekt og fedme. Dette er et område det er forsket mye og bredt på. Men på grunn av den omfattende problemstillingen har vi måttet avgrense søket og dette har medført at vi har mistet relevant litteratur. Denne kartleggingsoversikten sier allikevel noe om det mangfold, volum og egenskaper ved forskningen som foreligger per i dag. Vår rapport viser at det er mange måter å sette sammen livsstilstiltak, og at det er stor variasjon av både av hvilke elementer som inngår i tiltakene som presenteres i den publiserte forskningen og hvordan de kombineres. Presentasjonen av endring av kosthold, fysisk aktivitet samt psykologisk veiledning, og elementene som har inngått i dem, er nyttig for å vise hvor viktig det er å definere tiltak presist på dette feltet. Utfordringen videre er å være presis i definisjonen av tiltak for å redusere vekt hos voksne med overvekt og fedme.

Behov for videre forskning

Planen var at vi skulle belyse livsstilstiltak som var studert sammen med bruk av vektreduserende legemidler, og hvorvidt tiltakene var gjennomført i primærhelsetjenesten. Vårt litteratursøk har ikke identifisert denne litteraturen på en adekvat måte. Hvert av områdene bør bli gjenstand for egne systematiske oppsummeringer. Antagelig er begrepsbruken ulik på disse to områdene, og litteratursøkene bør utformes i tråd med problemstillingen og ikke generelt, som i vårt søk.

Vi har ikke identifisert litteratur om følgesykdommer av overvekt og fedme på en god måte. De ulike følgesykdommene av fedme og overvekt bør også inngå i egne prosjekter. Muligens er fokuset i disse studiene sykdommene, og ikke at pasienten har fedme eller overvekt. Slike studier vil ikke være identifisert i vårt litteratursøk.

Mange studier har ulike faser. Det bør gjøres et prosjekt for å belyse betydningen av varigheten av de ulike fasene.

Gjennom dette arbeidet har vi savnet å kunne se tiltakene i sammenheng med faktorer som påvirker hvordan endring av kosthold og økt fysisk aktivitet kan opprettholdes over tid, også etter at tiltaket er avsluttet (adherence). Vi ser et behov for å skaffe en oversikt over studier som ser på dette samlet.

Konklusjon

Kartleggingen av livsstilstiltakene i de 165 inkluderte studiene, viste at antallet kombinasjoner av endring av kosthold, økning av fysisk aktivitet og psykologisk veiledning er stort. Antallet elementer som inngår i hvert enkelt livsstiltiltak og kombinasjonene av dem er også veldig stort. Fremtidig forskning må beskrive kombinasjoner av elementer presist.

Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Holte HH, Denison E, Dahm KT, Hestevik CH, Hval G.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-150-4