Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Effektevaluering av International Child Development Programme (ICDP)»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Effektevaluering av International Child Development Programme (ICDP)

Rapport

Effektevaluering av International Child Development Programme (ICDP) - En randomisert kontrollert studie

Publisert

Målet med studien er å undersøke effekten av standardversjonen av foreldreveiledningsprogrammet ICDP i Norge. Dette gjøres ved å undersøke foreldrerapportert endring ved 1) foreldrene, 2) foreldre-barn-relasjonen og 3) barnet.

Målet med studien er å undersøke effekten av standardversjonen av foreldreveiledningsprogrammet ICDP i Norge. Dette gjøres ved å undersøke foreldrerapportert endring ved 1) foreldrene, 2) foreldre-barn-relasjonen og 3) barnet.


Om rapporten

  • Utgitt: 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Brekke I, Skjønsberg EE, Smith R, Røsand GM, Holt T, Aarø LE, Helland MS, Røysamb E, Grimstad I, Aase H.
  • ISSN elektronisk: 978-82-8406-209-9

Sammendrag

Bakgrunn og problemstilling

Barns utvikling skjer i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. Relasjonen mellom barnet og dets nære omsorgspersoner, samspillet mellom foreldre og barn, oppdragerstil, foreldres psykiske helse, og konflikt i hjemmet er faktorer som har betydning for barns utvikling. I dag er derfor foreldreveiledning et utbredt tiltak – som tilbys både til foreldre som opplever utfordringer knyttet til det å ha barn, og av foreldre som ikke opplever slike vansker.
International Child Development Programme (ICDP) er et universelt forebyggende foreldreveiledningsprogram rettet mot foreldre og profesjonelle omsorgsgivere til barn i alderen 0-18 år. Programmet har norsk opprinnelse, men benyttes i dag i over 45 land verden over. I Norge er det Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir), gjennom Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som er ansvarlig for drift og implementering av programmet, med mål om at ICDP skal tilbys i alle landets kommuner. Tiltaket gis i form av gruppeveiledning ledet av sertifiserte ICDP-veiledere, og bygger på utviklingspsykologisk, kulturpsykologisk og pedagogisk teori. Tanken er at programmet skal kunne tilpasses ulike arenaer og kulturelle kontekster, med fokus på samspill og relasjon mellom omsorgsgivere og barnet.
Det er gjort studier som indikerer at foreldreveiledning kan bidra til å styrke omsorgspersoner i foreldrerollen, bedre samspillet mellom foreldre og barn samt fremme positiv helse og utvikling hos barna. Samtidig er det behov for mer forskning på dette området for å få mer kunnskap om hvor effektive slike tiltak er og hvorvidt slike tiltak har langtidseffekter. Denne studien er den første effektevalueringen av ICDP i Norge som gjennomføres som en randomisert kontrollert studie (RCT), og den største RCT-studien gjennomført av ICDP internasjonalt. Studien er gjennomført av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Bufdir.
Målet med studien er å undersøke effekten av standardversjonen av foreldreveiledningsprogrammet ICDP i Norge. Dette gjøres ved å undersøke foreldrerapportert endring ved 1) foreldrene, 2) foreldre-barn-relasjonen og 3) barnet.
Gjennom studiens tre problemstillinger undersøker vi effekten av ICDP på tre nivåer:

  1.  Fører ICDP til en positiv endring i rollen som foreldre?
  2.  Kan ICDP styrke relasjonen mellom foreldre og barn?
  3.  Kan ICDP bidra til å bedre barns helserelatert livskvalitet, emosjonelle vansker og sosiale fungering?

Metode

Utvalget i ICDP-studien består av foreldre i Norge som har meldt seg på foreldreveiledning i standardversjonen av ICDP, i perioden 1. januar 2017 til 5. oktober 2020. For å kunne avgjøre om et tiltak virker, er det sentralt at intervensjonsgruppen, det vil si de som får tiltaket, sammenlignes med en kontrollgruppe som ikke får tiltaket, og at det er tilfeldig hvem i utvalget som kommer i hvilken gruppe. For å finne ut om ICDP-veiledning har en effekt på foreldrene som har mottatt dette tiltaket, og deres barn, har vi gjennomført en randomisert kontrollert studie. Studiedeltakerne ble tilfeldig trukket til to grupper:

Alle deltakerne fikk tilsendt elektroniske spørreskjemaer før trekning og oppstart av intervensjonen (t1), rett etter fullført intervensjon (ti uker etter t1 for kontrollgruppen) (t2), og seks måneder etter at det første spørreskjemaet ble utsendt (t3). Veilederne fylte også ut spørreskjema: ett da de meldte inn grupper i studien og ett skjema etter hvert gjennomførte gruppemøte (åtte til sammen). Data ble analysert etter behandlingsintensjon (intention-to-treat, ITT). Det var 590 foreldre som ble inkludert i ITT analysen (292 i intervensjonsgruppen og 298 i kontrollgruppen). Ettersom vi hadde repeterte målinger, og alle utfallsmålene var kontinuerlige, benyttet vi en lineær blandet modell-regresjonsanalyse «linear mixed models» for å estimere effekten av ICDP på de utvalgte utfallsmålene.

Resultat

Overordnet viser resultatene at ICDP har hatt en positiv effekt på foreldrene og på relasjonen mellom foreldre og barn, selv om effektene er små. Etter avsluttet ICDP-veiledning oppgir foreldrene i intervensjonsgruppen at de har blitt tryggere i foreldrerollen, og at de praktiserer en mer støttende foreldrestil sammenlignet med kontrollgruppen. Den positive endringen gjelder både på kort og lang sikt. Videre oppgir foreldrene i intervensjonsgruppen at de føler mer nærhet til barnet sitt rett etter avsluttet intervensjon, og de rapporterer på siste måletidspunkt færre konflikter med partner rundt barneoppdragelse. Vi finner ingen forskjell i endring mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen på noen av måletidspunktene når det gjelder positiv involvering med barnet eller konfliktnivå mellom foreldre og barn.
I vår studie rapporterer foreldrene liten eller ingen endring hos barnet etter gjennomført ICDP-intervensjon. Vi finner riktignok at foreldrene i intervensjonsgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen, rapporterer små positive endringer når det gjelder internaliserende vansker hos barnet og prososial atferd. Samtidig finner vi ingen forskjeller i endring mellom de to gruppene på eksternaliserende vansker eller helserelatert livskvalitet hos barnet.

Konklusjon

Denne evalueringen viser at standardversjonen av ICDP i Norge har en positiv effekt på foreldrene i intervensjonsgruppen gjennom at de har blitt tryggere i foreldrollen, de føler mer nærhet til barnet sitt, de opplever mindre konflikter knyttet til barneoppdragelse, og de praktiserer en mer støttende foreldrestil etter avsluttet ICDP-veiledning sammenlignet med kontrollgruppen. De rapporterte effektene på barna er små, men kan likevel være av betydning for praksis ettersom ICDP-tiltaket når ut til mange foreldre og barn. Det er også verdt å påpeke at effektene som er funnet i studien ikke er så små når de forstås i kontekst: Det er ikke forventet å finne store effekter av et universelt tiltak, og det er primært ved foreldrene (ikke barna) at ICDP sin intenderte endring ligger. Målet er likevel at en positiv effekt på foreldrene skal få betydning for barna – på kort eller lengre sikt. Det er også viktig å merke seg at dette kun er foreldrerapporterte endringer. Resultatene i denne studien er basert på et sterkt evalueringsdesign og validerte utfallsmål. Resultatene fra studien gir derfor forskningsmessig støtte til at standardversjonen av ICDP-tiltaket er et hensiktsmessig verktøy i arbeidet med å styrke omsorgspersoner i foreldrerollen og bedre samspillet mellom foreldre og barn.