Covid-19: personer testet, påviste smittetilfeller og relaterte innleggelser etter utdanning og inntekt
Rapport
|Publisert
Denne rapporten viser at covid-19-pandemien har rammet personer med lav utdanning og husholdningsinntekt hardest, selv om justering for alder, kjønn, bostedskommune og fødeland reduserer forskjellene.
Hovedbudskap
Personer med lav utdanning og personer med lav husholdningsinntekt har blitt rammet hardere av pandemien enn resten av befolkningen. Lavt utdannede og lavinntektsgrupper har generelt vært overrepresentert i påvist smitte, innleggelser, respiratorbruk og død relatert til covid-19 sammenlignet med høyt utdannede og høyinntektsgrupper. Personer med høy utdanning og personer med høy inntekt var overrepresentert i påvist smitte og relaterte innleggelser i begynnelsen av den første bølgen av pandemien, mens personer med lav utdanning og husholdningsinntekt har hatt høyest tall i påvist smitte og relaterte innleggelser i resten av studieperioden (til og med mai 2021). Det var en positiv sammenheng mellom økende utdanning (fra grunnskole til universitet/høgskole) og andel testede. For inntekt var sammenhengen svakt S-formet etter 15. juni 2020, med generelt høyere andel testede i de øvre inntektsdesilene sammenlignet med de nedre.
Når vi justerer for alder, kjønn, bostedskommune og fødeland reduseres forskjellene i påvist smitte og relaterte innleggelser. Personer med lav utdanning er likevel noe overrepresentert i påvist smitte og relaterte innleggelser etter justering. For husholdningsinntekt derimot, svekker justeringen hele overrepresentasjonen av påvist smitte i lavere inntektsgrupper. De høyeste inntektsgruppene har fortsatt en lavere andel relaterte innleggelser etter justering. Det er fortsatt en positiv sammenheng mellom andel testede og utdanning (fra grunnskole til universitet/høgskole), og mellom andel testede og husholdningsinntekt. Fødeland var den faktoren som generelt hadde mest betydning for endringene mellom modellene, spesielt for gruppen uoppgitt/uten utdanning som hovedsakelig består av innvandrere.
Denne rapporten viser at covid-19-pandemien har rammet personer med lav utdanning og husholdningsinntekt hardest, selv om justering for alder, kjønn, bostedskommune og fødeland reduserer forskjellene. Vi har ikke undersøkt årsaker til overrepresentasjonen, men arbeidsforhold, boforhold, helsekompetanse, forsinket tilgang til helsetjenester og underliggende sykdommer har blitt diskutert som underliggende faktorer. Det vil framover bli viktig å skaffe mer kunnskap om årsakene og mekanismene bak denne overrepresentasjonen.
Sammendrag
Innledning
Rapporter fra flere land tyder på at personer med lav utdanning og inntekt har større sannsynlighet for å bli rammet av covid-19 enn andre. I denne rapporten undersøker vi hvordan utdanningsnivået og husholdningsinntekt er relatert til testaktivitet, påviste smittetilfeller, sykehusinnleggelser, respiratorbruk og død knyttet til covid-19 i Norge.
Metode
Vi har brukt det nasjonale beredskapsregisteret “BeredtC19” med data på individnivå over hele den norske befolkningen. Studiepopulasjon består av hver person med personnummer, registrert som bosatt 1. mars 2020 og er 25 år eller eldre. Studieperioden var fra februar 2020 til mai 2021. Forklaringsvariablene, høyeste oppnådde utdanning og husholdningsinntekt etter skatt (ekvivalentinntekt), er operasjonalisert i fem utdanningskategorier og ti inntektsdesiler. Utfallene vi har studert er testaktivitet (andel testede og andel av positive tester av de testede), påviste smittetilfeller (med PCR-test), relatert sykehusinnleggelser, respiratorbruk og død. Vi har både brukt deskriptive analyser og lineær regresjon. For utfallsvariablene andel testede, påvist smitte og innleggelser justerer vi for alder, kjønn, bostedskommune og fødeland.
Resultat
Utvalget besto av 3 882 249 personer, hvor 1 864 860 var testet minst en gang, 75 698 fikk påvist smitte, 8 222 var innlagt på sykehus, 821 trengte respiratorbehandling og 710 har dødd. Totalt hadde 20 % oppnådd grunnskole som høyest utdanning, mens 37 % hadde universitet- eller høgskoleutdanning. Median-husholdningsinntekten var 644 143 kr. Den laveste inntektsdesilen og gruppen med uoppgitt eller uten utdanning var i gjennomsnitt yngre enn de andre gruppene. Innvandrere utgjorde 93 % av gruppen med uoppgitt eller uten utdanning, og 40 % av den laveste inntektsdesilen.
Det var en positiv sammenheng mellom økende utdanning (fra grunnskole til universitet/høgskole) og andel testede, som besto også etter justering. For husholdningsinntekt var sammenhengen svakt S-formet etter 15. juni 2020, med generelt høyere andel testede i de øvre inntektsdesilene sammenlignet med de nedre. Etter justering var det en klar positiv sammenheng mellom husholdningsinntekt og andel testede. Generelt var både lavere utdanning og lavere husholdningsinntekt tettere forbundet med en forhøyet risiko for å bli smittet og mer alvorlig sykdom (sykehusinnleggelse, respiratorbruk og død). Personer i de tre laveste inntektsdesilene og de med grunnskole eller uoppgitt/ingen utdanning har blitt rammet hardest. Forskjellene i påviste tilfeller og relaterte innleggelser minsker mellom de ulike inntekts- og utdanningsgruppene når vi justerer for alder, kjønn, bostedskommune og fødeland. For påviste tilfeller er forskjellene mellom inntektsdesilene borte. For de andre utfallene er forskjellene svekket, men det er fortsatt klare mønstre etter justering. Fødeland var den faktoren som generelt hadde mest betydning for endringene mellom modellene, spesielt for gruppen uoppgitt/uten utdanning som hovedsakelig består av innvandrere.
Diskusjon
Disse funnene sammenfaller med andre rapporter og studier over relasjonen mellom covid-19 (og helse generelt) og inntekt og utdanning. Denne rapport undersøker ikke empirisk hvorfor personer med lav utdanning og lav husholdningsinntekt er hardest rammet, men faktorer som familie- og husholdningsstørrelse og sammensetning, arbeidsforhold, boforhold, helsekompetanse, forsinket tilgang til helsetjenester eller underliggende sykdommer er foreslått som mulige mekanismer.
Konklusjon
Personer i den lavere enden av utdannings- og inntektsskalaen er overrepresentert i påviste smittetilfeller, relaterte innleggelser, respiratorbruk og død. Når vi justerer for alder, kjønn, bostedskommune og fødeland reduseres overrepresentasjonen mellom gruppene, men mønstrene forblir de samme. Av faktorene som er inkludert er det fødeland som har den største betydningen i å forstå forskjellene mellom personer med ulike utdanninger og husholdningsinntekter. Fremover vil det være viktig å skaffe mer kunnskap om årsakene og mekanismene bak denne overrepresentasjonen.
