Covid-19 blant personer født utenfor Norge, justert for yrke, trangboddhet, medisinsk risikogruppe, utdanning og inntekt
Rapport
|Oppdatert
Tidligere undersøkelser viser at bekreftet covid-19-smitte og relaterte innleggelser er høyere blant personer født i utlandet enn blant norskfødte. Kan sosioøkonomiske årsaker forklare dette?
Hovedbudskap
|
Rettelse: Ved en feil har det kommet med en ekstra figur (figur 7) i denne rapporten. Figur 7 er et duplikat av figur 6, og figurteksten i figur 7 er dermed misvisende, siden teksten referer til trangboddhet og covid-19 innleggelser og ikke trangboddhet og covid-19 smitte slik som figuren viser. Vi har valgt å ikke publisere en rettelse til rapporten siden tallene for innleggelser fordelt på trangboddhet og fødeland er for små. |
Koronapandemien har i Norge rammet personer født utenfor Norge, heretter kalt utenlandsfødte, hardere enn den øvrige befolkningen. Utenlandsfødte har oftere påvist smitte og blir oftere innlagt med covid-19. Det er stor variasjon mellom ulike grupper både i påvist smitte og innleggelser. Enkelte grupper er meget hardt rammet. Dette gjelder særlig personer født i Pakistan, Tyrkia, Irak, Somalia, Afghanistan og Etiopia.
Overrepresentasjonen reduseres noe, men forblir høy etter at vi justerer for alder, kjønn og bostedskommune. Overrepresentasjonen forblir i hovedsak uendret også når vi deretter justerer for yrke, trangboddhet, medisinske risikogrupper, utdanning eller husholdningsinntekt. Når vi justerer for alle de før nevnte forholdene samtidig, går overrepresentasjonen tilbake om lag 12% for påvist smitte og om lag 3% for innleggelser. Dette indikerer at de målene vi har tilgjengelig for sosioøkonomiske forhold, trangboddhet og medisinske risikogrupper i begrenset grad forklarer de forskjellene vi observerer i påvist smitte, og at de i liten grad forklarer forskjellene i innleggelser mellom noen grupper av utenlandsfødte og norskfødte. Det er viktig med mer kunnskap om mulige årsaker til overrepresentasjonen, inkluderte eventuelle sammenhenger med manglende eller forsinket tilgang til helsetjenestene og uregistrert smitte i noen grupper.
Sammendrag
Innledning
Tidligere undersøkelser viser at bekreftet covid-19-smitte og relaterte innleggelser er høyere blant personer født utenfor Norge enn blant personer født i Norge. Mer kunnskap om hvordan smitte og sykdom av SARS-CoV-2, viruset som gir covid-19, er fordelt i ulike deler av befolkningen, er viktig for å kunne iverksette tiltak mot pandemien og sørge for at færrest mulig blir alvorlig syke og dør av covid-19, og for å bidra til å redusere ulikhet i helse. FHI har et ansvar for og en plikt til å frembringe kunnskap slik at sentrale myndigheter og kommuner får mulighet til å målrette tiltak mot de gruppene som er hardest rammet og mest utsatt for smitte, alvorlig sykdom og død.
Metode
Beredskapsregisteret BeredtC19 inneholder opplysninger om alle bosatte i Norge, inkludert fødeland. Vi har sett på påvist smitte og innleggelser med covid-19 for i) personer født i utlandet, ii) personer født i Norge av utenlandsfødte foreldre og iii) den øvrige befolkningen, dvs. personer født i Norge av norskfødt forelder. Gruppen personer født i utlandet er delt i de 25 fødelandene med flest bosatte i Norge. Vi sammenliknet andelen smittede og innlagte i disse gruppene, og justerte for alder, kjønn, bostedskommune, yrke, trangboddhet, utdanning, husholdningsinntekt og medisinsk risikogruppe for covid-19 i regresjonsmodeller. Vi har sett på perioden fra 15. juni 2020, da det var blitt lave smittetall og god tilgang på testing, til 31. mars 2021.
Resultater
Bekreftet smittede og sykehusinnleggelser relatert til covid-19 blant personer født utenfor Norge er, relativt til antall personer i denne gruppen, til dels betydelig høyere enn for den øvrige befolkningen. Blant utenlandsfødte var 3140 per 100 000 smittet, blant norskfødte med to utenlandsfødte foreldre var 4799 per 100 000 smittet og i den øvrige befolkningen (norskfødte med norskfødt forelder) var 1011 per 100 000 smittet. Tilsvarende andeler for innleggelser er henholdsvis: 147, 47 og 37 per 100 000.
Andelen per 100 000 med påvist smitte har vært høyest blant personer med fødeland Pakistan (9173), Somalia (8477) og Irak (7397). Tre av fødelandene i utvalget har lavere andel påvist smittede enn norskfødte; Kina (855), Tyskland (1078) og Danmark (1132).
Andelen (per 100 000) av personer i gruppen som har vært innlagt med covid-19 har vært særlig høy blant personer født i Pakistan (898), Irak (449), Tyrkia (402) og Somalia (382). Enkelte grupper utenlandsfødte har spesielt lave andeler innlagte med covid-19; USA (14), Litauen (16), Latvia (25), og Sverige (29) og Kina (30).
Vi finner at forhold knyttet til sosial ulikhet isolert sett er risikofaktorer for smitte og/eller sykehusinnleggelse med covid-19. Dette gjelder både for norskfødte og utenlandsfødte. Men disse forholdene forklarer likevel ikke forskjeller i andel smittede og innlagte for personer med ulik landbakgrunn. Å justere for alder, kjønn og bostedskommune forklarer om lag 21% av overrepresentasjonen i påvist smitte blant utenlandsfødte sammenlignet med norskfødte, og om lag 6 % av overrepresentasjon i innleggelser. Det er bostedskommune som forklarer mest. Yrke, trangboddhet, medisinske risikogrupper, utdanning og husholdningsinntekt forklarer relativt lite av forskjellene i smitte og innleggelser mellom utenlandsfødte og norskfødte personer. Etter justering for disse forholdene i tillegg til alder, kjønn og bostedskommune, ble overrepresentasjonen vi observerer redusert med om lag 12 % for påvist smitte og 3 % for innleggelser; altså en differanse fra 1686 til 1490 per 100 000 for smitte, og fra 103 til 101 per 100 000 for innleggelser.
Når det gjelder testing, finner vi begrenset underrepresentasjon blant utenlandsfødte og personer født i Norge av utenlandsfødte foreldre, men meget stor overrepresentasjon i andelen av de testede som er positive. Mens drøyt 2 % er positive blant de norskfødte med norskfødt forelder som er testet, er dette tallet hele 11 % for norskfødte med utenlandsfødte foreldre og 7 prosent for utelandsfødte.
Diskusjon
Denne rapporten underbygger at forhold knyttet til sosial ulikhet, trangboddhet og medisinske risikogrupper er sentrale virkningsmekanismer for covid-19-smitte og alvorlig sykdom. Men denne rapporten viser også at disse forholdene likevel bare forklarer noe av forskjellen i smitte og sykehusinnleggelser mellom personer med ulik landbakgrunn. Sosial ulikhet, trangboddhet og medisinske risikogrupper forklarer forskjeller innad i fødelandsgruppene, men forklarer ikke hvorfor nivået på smitte og innleggelser er så mye høyere for enkelte fødeland. Den mest nærliggende forklaringen på høye innleggelsestall i mange av gruppene, er at smittetrykket, inkludert uregistrert smitte, er høyere i disse gruppene. Dette underbygges av at det - til tross for liten og i det siste ingen, underrepresentasjon i testing - er høye andeler av de testede som er positive, i mange av de gruppene der innleggelsestallene er høyest.
Dataene brukt i våre analyser er grovmaskede og fanger kun opp det som er formelt registrert, enten det er trangboddhet, yrke, husholdningsinntekt, utdanning eller medisinsk risiko. Det er ikke sikkert måten disse variablene er definert på i våre analyser er velegnet til å fange underliggende risiko for smitte. Også andre forhold gjør at våre estimater bør tolkes med forsiktighet, men hovedmønstrene fremstår like fullt som robuste.
Overrepresentasjonen vi observerer kan skyldes en kombinasjon av en rekke forhold som er vanskelige å kartlegge. Noen av disse kan være knyttet til forskjeller i reisemønstre, forskjeller i hvor godt TISK-strategien fungerer overfor forskjellige grupper, hvordan smitte sprer seg innad i et sosialt miljø og andre komplekse interaksjoner mellom ulike forhold. TISK-strategien er avhengig av at alle har god tilgang til testing, at det er høy tillit til smittesporerne, og at råd og pålegg om karantene og isolasjon følges. Språk, behov for pålogging med Bank-ID og annet kan være barrierer som gjør det vanskeligere å bli testet. Økonomiske forhold, som bekymring for tap av inntekt for personer uten fast stilling eller rett til sykelønn, kan være en barriere mot å teste seg og å holde seg hjemme. Vedvarende høy smitte i enkelte bydeler eller kommuner kan også ha ført til en negativ spiral der høy arbeidsbelastning på smittesporingsteamene skaper forsinkelse i smittesporingsarbeidet og som igjen medfører større risiko for at smittekjeder ikke blir brutt. Dette kan også ha vært forsterket av språkutfordringer. Selv om mye er gjort for å tilpasse og spre informasjon, er det fortsatt slik at lokale bestemmelser og endringer i retningslinjer og råd er komplisert informasjon som endrer seg raskt. Dette kan være utfordrende for alle, og vil være særskilt utfordrende for personer som ikke snakker så godt norsk.
Smittesporingdata tyder på at mye av smitten er innad i familier. Det er derfor svært viktig med mer kunnskap om hvordan smittekjeder kan brytes i tette miljøer og i familier. Det er også viktig med mer kunnskap om hvordan smitte introduseres i ulike miljøer i Norge, inkludert hvilken betydning innreise fra utlandet kan ha.
Død og alvorlig sykdom av covid-19 har lenge rammet noen innvandrergrupper langt hardere enn resten av befolkningen. Likevel er det fortsatt sånn at de aller fleste ikke har vært smittet av covid-19, og dette gjelder både norskfødte og utenlandsfødte. Det er også slik at når det har vært perioder der smitten har gått ned, så har den også gått ned blant utenlandsfødte (Folkehelseinstituttet 2021c).
Konklusjon
Utenlandsfødte som gruppe er betydelig overrepresentert blant de med påvist smitte og blant de innlagte. Overrepresentasjonen i påvist smitte og innleggelser går noe tilbake når vi justerer for kjønn, alder og bostedskommune, men forblir likevel høy. Overrepresentasjonen i både påvist smitte og innleggelser endrer seg i liten grad etter at vi i tillegg justerer for sosioøkonomiske forhold som inntekt, utdanning og trangboddhet. Heller ikke justering for medisinsk risiko mellom ulike grupper påvirker overrepresentasjonen i særlig grad. Når vi justerer for alle disse faktorene samlet har det en viss betydning, men overrepresentasjonen blant utenlandsfødte er fortsatt betydelig. Årsaken til overrepresentasjonen i ulike deler av innvandrerbefolkningene lar seg dermed ikke forklare med de dataene vi har hatt tilgjengelig i denne rapporten. Det er viktig med mer kunnskap om mulige årsaker til overrepresentasjonen, inkluderte eventuelle sammenhenger med manglende eller forsinket tilgang til helsetjenestene (inkludert testing og smittesporing) og uregistrert smitte i noen grupper.
