Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner

Systematisk oversikt

Behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner: en systematisk oversikt

Publisert

Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner.

Forside utøvere seksuell vold.jpg

Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner.


Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Hestevik CH, Müller AE, Forsetlund SL.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-208-2

Hovedbudskap

Seksuell vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og vi mangler kunnskap om effekten av behandlingstiltak for personer som utøver denne type vold. Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner. 

Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte studier i forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene, trakk ut data og analyserte studier som møtte inklusjonskriteriene. Vi inkluderte tre randomiserte studier og fem ikke-randomiserte studier, som omhandlet åtte forskjellige tiltak.

Rapportens hovedfunn når det gjelder ny seksuell 

voldsutøvelse er: 

  • Multisystemisk terapi gir muligens en liten reduksjon sammenlignet med kognitiv adferdsterapi
  • Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppebasert kognitiv adferdsterapi og mindfulness-basert stressreduksjon
  • Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom pretrial diversionog ingen tiltak.  
  • Det er usikkert om Duluth-modellen, spesialisert behandling i primærhelsetjenestenStichting Ambulante Preventie Projecten og gruppebasert behandling har noen effekt sammenliknet med ingen tiltak.   

 

Vi har lav til svært lav tillit til resultatene og det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne vurdere hvorvidt behandling for personer som utøver seksuell i nære relasjoner har effekt.

Sammendrag

Innledning

Mange opplever seksuelle overgrep i løpet av livet. Utøver er oftest en i bekjentskapskretsen eller en i familien. Forholdet mellom voldsutsatt og overgriper kan ha stor betydning for hvordan volden oppleves og for hvordan hjelpeapparatet best kan gripe inn og behandle. 

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har tidligere kartlagt behandlingstilbudet til voksne som utøver vold i Norge. De fant at utøvelse av seksuell vold er den formen for vold som behandles av færrest behandlingsenheter og at behandlingstilbudet til voksne med spesifikke problemer knyttet til utøvelse av seksuell vold, ikke er tilgjengelig i store deler av landet. Mange av behandlingsmetodene som benyttes i dag har ikke dokumentert effekt og det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om effekt av behandlingstiltak. Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner. 

Problemstilling

Hva er effekten av behandlingstiltak for å forhindre gjentatte voldshendelser hos personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner?

Metode

Vi utførte en systematisk oversikt over primærstudier. Vi søkte i relevante databaser i desember 2020. Vi inkluderte randomiserte studier og ikke-randomiserte intervensjonsstudier. To forskere gikk igjennom alle titler og sammendrag og deretter relevante artikler i fulltekst, og de vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Vi beskrev resultatene fra hver enkelt studie for seg, da det ikke var mulig å sammenstille dem i metaanalyser. Vi vurderte tilliten til resultatene for hovedutfallet, seksuell vold, ved hjelp av verktøyet GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation.

Resultat

Vi inkluderte tre randomiserte og fem ikke-randomiserte studier som undersøkte ulike relevante tiltak. De randomiserte studiene var fra USA og Norge og hadde til sammen 656 deltakere (99,5 % menn). To av studiene omhandlet behandling av voksne personer og én omhandlet behandling av ungdom. De ikke-randomiserte studiene var fra USA, Australia og Nederland og hadde til sammen 712 deltakere (98,6 % gutter/menn). Fire studier omhandlet behandling av voksne menn og én barn/ungdom i alderen 10-17 år. Deltakerne i studiene hadde hovedsakelig begått vold mot familiemedlemmer eller bekjente.  

De randomiserte studiene undersøkte effekten av: Duluth-modellen sammenlignet med ingen behandling for menn som hadde begått partnervold målt med Conflict Tactics Scale (CTS2); multisystemisk terapi sammenlignet med gruppebasert kognitiv adferdsterapi for ungdom med seksuell skadelig adferd, målt med Adolescent Sexual Behaviour Inventory (ASBI); og gruppebasert kognitiv adferdsterapi sammenlignet med mindfulness-basert stressreduksjon for menn som hadde utøvd partnervold, målt med CTS2. De ikke-randomiserte studiene undersøkte effekten av: pretrial diversion sammenlignet med ingen behandling for menn som utøvde seksuell vold mot barn i familien, målt med strafferettslige opplysninger; spesialisert behandling i primærhelsetjenesten sammenlignet med ingen behandling for ungdom med seksuell skadelig adferd målt med strafferettslige opplysninger; gruppebasert kognitiv adferdsterapi sammenlignet med gruppebasert støttende terapi for menn som hadde utøvd partnervold, målt med CTS2; og Stichting Ambulante PreventieProjecten og et gruppebasert behandlingstiltak sammenlignet med ingen behandling for menn som hadde begått seksuell vold hovedsakelig mot familiemedlemmer og bekjente, målt med strafferettslige opplysninger.

Resultatene for primærutfallet, seksuell vold, og vår tillit til resultatene oppsummeres nedenfor.\

 

Oppsummeringstabell av effekter av behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner

Populasjon: Personer som har utøvd seksuell vold i nære relasjoner. Kontekst: Norge (1), USA (2)

Tiltak/

sammenligningsgruppe

 

Utfall:

Seksuell vold

Antall

deltakere
(studier)

Relativ

effekt
(95 % KI)

Forventet absolutt effekt*

(95 % KI)

 (GRADE)

Forventet

 risiko for sammenlignings gruppen

Forventet

risiko med tiltak

Forskjell

Gruppebasert

kognitiv

adferdsterapi/

mindfulness-basert stressreduksjon

Målt med CTS2 seksuell tvang skala

n = 125 (1 RCT)

RR 0,87
(0,23 til 3,31)

6,9 %

6,0 %
(1,6 til 22,8)

0,9 % færre
(5,3 færre til 15,9 flere)

⨁⨁◯◯
LAV
a

Multisystemisk terapi/gruppebasert kognitiv adferdsterapi

Målt med ASBI sexual risk/misuse scale

n = 127 (1 RCT)

RR 0,62
(0,39 til 0,97)

48,3 %

30,0 %
(18,9 til 46,9)

18,4 % færre
(29,5 færre til 1,5 færre)

⨁⨁◯◯
LAV

a,b,c,

Pretrial diversion/ ingen behandling

 

Målt med

juridiske data

n = 208 (1 ikke-randomisert studie)

RR 0,73
(0,31 til 1,76)

10,8 %

7,9 %
(3,4 til 19,1)

2,9 % færre
(7,5 færre til 8,2 flere)

⨁⨁◯◯
LAV

a.d

* Forventet risiko i tiltaksgruppen (med 95% konfidensintervall) er basert på forventet risiko i sammenligningsgruppen og den relative effekten av intervensjonen (95% KI).

KI: Konfidensintervall, RCT: Randomisert kontrollert studie; RR: Relativ Risiko; CTS2: Conflict Tactics Scale; ASCBI: Adolescent Sexual Behaviour Inventory

a. Nedgradert på grunn av upresishet (kun en studie med få deltakere)

b. Nedgradert på grunn av risiko for systematisk skjevhet (manglende forklaring på randomisering).

c. Nedgradert på grunn av indirekthet (behandling var juridisk pålagt, noe som ikke er vanlig i Norge)

d. Nedgradert på grunn av risiko for systematisk skjevhet (gruppene var forskjellige ved baseline og valgt ut fra forskjellige kriterier)

 

Våre hovedfunn viser at når det gjelder ny seksuell voldsutøvelse gir multisystemisk terapi muligens en liten reduksjon sammenlignet med kognitiv adferdsterapi. Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppebasert kognitiv adferdsterapi og mindfulneess-basert stressreduksjon og mellom pretrial diversion og ingen tiltak. Vi har lav tillit til disse resultatene.

Når det gjelder de andre tiltakene er det er usikkert om Duluth-modellen, spesialisert behandling i primærhelsetjenesten, Stichting Ambulante Preventie Projecten og gruppebasert behandlingstiltak påvirker seksuell voldsutøvelse sammenliknet med ingen tiltak. Vi har svært lav tillit til resultatene.

Diskusjon

Vi identifiserte få studier om behandling av for personer som hadde utøvd seksuell vold i nære relasjoner, og de fleste var over 10 år gamle. Kun én av de åtte inkluderte studiene var utført i Norge, og de resterende i USA, Nederland og Australia. Det er uklart hvor sammenlignbare de ulike landene er med tanke på ulik demografi, lovgivning og behandlingssystemer. I Norge er behandling av utøvere av seksuell vold hovedsakelig frivillig. Flere av studiene vi inkluderte omhandlet rettslig pålagt behandling, og det er usikkert i hvilken grad slik behandling er overførbar til norsk kontekst.

De inkluderte studiene har metodiske begrensninger og de rapporterte resultatene er

meget usikre. Dette gjør det vanskelig å trekke sikre slutninger om effekten av behandlingene. Det ville derfor være nyttig å utvikle og gjennomføre gode studier med lav risiko for systematiske skjevheter, mange nok deltakere, og som rapporterer metode og resultater på en tilfredsstillende måte. Blant annet må det utvikles standardiserte målemetoder slik at utfall fra flere studier kan analyseres i metaanalyser. Med dette vil vi kunne bedre tilliten til resultatene slik at vi større grad kan stole på at det er den virkelige effekten av tiltakene som blir rapportert. Resultatene i denne oversikten vil kunne stimulere til videre forskning om eksisterende eller nye behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner.

Konklusjon

Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å konkludere sikkert om noen av de vurderte behandlingene for personer som utøver seksuell vold vil ha ønsket effekt i praksis. Vi trenger flere gode studier, med adekvat statistisk styrke, som undersøker behandlingsalternativer for utøvere av seksuell vold i nære relasjoner.