Bedre føre var OG etter snar. Utvelgelse og oppfølging av adoptivfamilier: Erfaringer og anbefalinger
Rapport
|Publisert
Rapporten er gjort på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufidr). I oppdraget påpeker Bufdir at det er stort behov for mer kunnskap på adopsjonsfeltet. Både når det gjelder kunnskapsgrunnlaget for indikatorene som ligger til grunn for godkjenningen av adoptivforeldre og til valg av metoder og kartleggingsverktøy som benyttes ved utredning av søkere til adopsjon av barn fra utlandet.
Sammendrag
Bakgrunn
I 2018 fikk Norge en ny adopsjonslov som blant annet innebar en ny ramme for forhåndsgodkjenning av søkere for utenlandsadopsjon. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skulle i denne forbindelse utarbeide et rundskriv om krav til søkerne knyttet til deres egnethet. Under behandling av loven traff Stortinget også et anmodningsvedtak om å kartlegge adoptivforeldres og -barns behov for
bistand/oppfølging etter adopsjon. I forbindelse med forarbeidene til adopsjonsloven, initierte Bufdir oppdraget som ligger til grunn for arbeidet med denne rapporten.
I oppdraget påpeker Bufdir at det er stort behov for mer kunnskap på adopsjonsfeltet, både når det gjelder kunnskapsgrunnlaget for indikatorene som ligger til grunn for godkjenningen av adoptivforeldre og til valg av metoder og kartleggingsverktøy som benyttes ved utredning av søkere til adopsjon av barn fra utlandet (forhåndssamtykket). Det er også svært begrenset kunnskap om adoptivforeldres behov etter adopsjon. Dette er bakgrunnen for at Bufdir ga Folkehelseinstituttet oppdraget med å bidra til at indikatorene for vurdering av adoptivforeldre er godt forankret i oppdatert forskning, at man har gode metoder for å gjennomføre denne vurderingen, og bidra til at myndighetene har et godt kunnskapsgrunnlag for å planlegge fremtidig oppfølging av adoptivfamiliene.
Metode
Prosjektet skulle resultere i begrunnende og kvalitetssikrede vurderinger og råd basert på:
- En gjennomgang og systematisering av forskningslitteratur om betydningen av familieressurser og foreldreferdigheter for adoptivbarnas helse og utvikling. Resultatene av dette arbeidet er publisert i rapporten «Hva kjennetegner gode
(adoptiv)foreldre? En litteraturgjennomgang»1. - Kartlegging og gjennomgang av vurderingsindikatorer og metoder for vurdering av adoptivforeldre nasjonalt og internasjonalt.
- Spørreundersøkelse blant familier som har gjennomgått adopsjon fra og med 2003 og frem til oktober 2020.
Resultater
Prosjektet har besvart følgende problemstillinger:
1: Er dagens vurderingsindikatorer forankret i oppdatert forskning om hvilke egenskaper ved foreldrene som er viktig for barnas utvikling?
Vi har sett at det er støtte i forskningslitteraturen for vurderingsindikatorene som anvendes for vurdering av adoptivsøkere i Norge i dag. Vi har i tillegg funnet studier som tyder på at man med fordel kan ha økt søkelys på grunnleggende personlighetstrekk som ligger til grunn for søkernes oppfatninger, motivasjoner og handlinger, og i større grad vurdere resiliens og stressmestring sett i lys av de store omsorgsoppgavene som følger flere av barna.
2: Har vi gode nok metoder for å vurdere adoptivsøkere i Norge?
Praksis i Norge samsvarer med praksis i andre land: Ustrukturerte intervjuer med liten eller ingen bruk av systematiske standardiserte kartleggingsmetoder. Metoden som benyttes sikrer at man får et godt helhetlig bilde av familien og klarer å bygge opp tilliten som er nødvendig for å skape en god og tillitsfull dialog mellom utreder og søker. Metoden er imidlertid sårbar for utilstrekkelig klinisk og psykologifaglig kompetanse hos utreder, og utreders egne tilpasninger av spørsmål eller vektlegging av ulike tema.
3: Hvordan opplever søkerne vurderingsprosessen?
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at foreldrene generelt har positive erfaringer fra prosessen der de ble intervjuet og vurdert med tanke på deres egnethet som foreldre.
4: Hvordan opplever foreldrene den første tiden med barnet?
Funn fra undersøkelsen viser at halvparten av foreldrene opplevde den første tiden som uproblematisk. Samtidig er det en ikke ubetydelig andel som opplevde denne tiden som utfordrende, både når det gjaldt å knytte bånd til barnet og å skulle tilpasse rutiner og parforholdet til den nye hverdagen.
5: Hvor stor andel av familiene oppgir å ha barn med ulike vansker? Hva slags vansker er mest utbredt?
Tre av fire foreldre oppga at de har barn som i løpet av sin oppvekst har hatt én eller flere av vanskene vi spurte om. Halvparten av foreldrene oppgir at barna per i dag ikke har noen vansker. Samtidig oppgir én av tre foreldre at barnet deres per i dag har tydelige eller alvorlige vansker. De mest utbredte vanskene hos adoptivbarna er atferdsproblemer, psykiske vansker, lese- og skrivevansker, sosiale vansker, og tilknytningsforstyrrelser.
6: Hva kjennetegner familiene med barn med mest vansker?
Familiene som har barn med de mest omfattende vanskene, rapporterer om en dårligere familieøkonomi og en større grad av opplevd foreldrestress sammenlignet med familier med barn med mindre omfattende vansker.
7: Opplever foreldrene at familien får den hjelpen de har hatt behov for fra hjelpeapparatet?
Svar fra foreldrene indikerer, i likhet med andre tilsvarende undersøkelser, at hjelpeapparatet ikke er dimensjonert for å kunne sikre barna med vansker den hjelpen de mener de har behov for. Selv om en stor andel av familiene har mottatt ulike former for helsehjelp, er det mange som opplever at de ikke har fått nok hjelp. Dette gjelder særlig foreldre til barn med rusproblemer, utviklingshemminger og alvorlige psykiske lidelser. Over halvparten av foreldrene til barn med alvorlige behandlingstrengende diagnoser opplever at de har fått langt mindre hjelp enn det de har hatt behov for.
8: Hva kjennetegner familiene der foreldrene oppgir at de ikke har fått tilstrekkelig hjelp?
Familiene kjennetegnes blant annet ved at hovedomsorgsgiver har lavere utdanning, mindre sosial støtte og et større ønske om adopsjonsfaglig hjelp, sammenlignet med hovedomsorgsgivere som oppgir at de får tilstrekkelig hjelp.
