Oppdrag HOD om hurtigutredning
Videre plan for applikasjonen Smittestopp
Notat
|Publisert
Oppdrag om hurtigutredning - Videre plan for applikasjonen Smittestopp 15.09.2020
Oppsummering
Ett av tiltakene som ble igangsatt for å bidra til å forebygge og motvirke spredning av SARS cov-2 viruset var digital smittesporing og utvikling av applikasjonen Smittestopp. Som følge av at Datatilsynet i brev av 12. juni varslet om vedtak om midlertidig forbud mot å behandle personopplysninger i applikasjonen valgte Folkehelseinstituttet (FHI) å stanse innsamling av data, slette alle personopplysninger og deaktivere applikasjonen 16. juni. Den 6. juli fattet Datatilsynet vedtak om midlertidig forbud mot å behandle personopplysninger knyttet til Smittestopp. FHI har ikke påklaget vedtaket fra Datatilsynet. Stortingets besluttet 16. juni å be "regjeringen endre Smittestopp-applikasjonen og sørge for at de som laster ned appen får mulighet til delt samtykke".
Etter at den norske Smittestopp applikasjonen ble lansert, har flere land tatt i bruk rammeverket Exposure Notifications System (ENS) utviklet av Apple og Google for å utvikle nasjonale og regionale smittesporingsapplikasjoner. Dette rammeverket ble lansert etter at Smittestopp var utviklet. FHI er i samarbeid med Direktoratet for e-helse bedt om å gjennomføre en hurtigutredning for å vurdere hva som er en hensiktsmessig vei videre for digital smittesporing og løsningen Smittestopp. Resultatet av denne hurtigutredningen er beskrevet i dette dokumentet.
Det vurderes at rammeverket ENS bør være utgangspunktet for utvikling av en app for digital smittesporing. Vurderingen baserer seg på erfaringer fra andre land, vurdert nytteverdi, tidsplan og økonomiske konsekvenser der fire ulike alternativ er vurdert opp mot hverandre.
Alternativene som har vært vurdert er:
- Alternativ 0: Avvikle helt og velge bort nasjonal automatisert digital sporing
- Alternativ 1: Endre Smittestopp innenfor eksisterende løsning, innføre to samtykker i appen
- Alternativ 2: Ny app basert på ENS-rammeverket, utelukkende for digital smittesporing
- Alternativ 3: To apper, en basert på ENS for digital sporing, i tillegg til ny versjon av
Smittestopp utelukkende for innsamling av data til analyseformål
Alternativ 2 vurderes som best, begrunnet i at dette er i tråd med den dominerende internasjonale retningen og anbefalingene fra EU, for digital smittesporing. Muligheten for å utveksle data på tvers av landegrenser er også vektlagt i vurderingen da dette er relevant for å kunne åpne for økt reisevirksomhet. Med dette alternativet vil det være mulig å koble digital smittesporing i Norge til EUs knutepunkt for nasjonale smittesporingsapplikasjoner som muliggjør grensekryssende smittesporing. Alternativ 2 kan ha mulighet for gjenbruk av løsninger, faktakunnskap og kompetanse fra andre land som har kommet lenger i dette arbeidet. Alternativ 2 innebærer ikke lagring av data sentralt, noe som gjør løsningen mindre personverninngripende enn den opprinnelige Smittestopp.
Det er likevel flere utfordringer og begrensninger i forbindelse med alternativ 2. Den største bekymringen er knyttet til at det ikke er mulig å validere og måle løsningens effektivitet. Det opprinnelige formålet som inkluderer analyser av kontaktdataene for å følge med på kontakthyppighet og fange opp tidlige signaler på potensiale for utbrudd og kunne evaluere effekt av smitteverntiltak, er ikke mulig å oppfylle med alternativ 2. Videre begrensninger er knyttet til usikkerhet rundt treffsikkerheten med bruk av blåtann-teknologi til å finne nærkontakter. Man kan få stor andel falske positive og falske negative. Det mangler også kunnskapsgrunnlag om effekt av ENS-rammeverket og andre løsninger for digital smittesporing, som Smittestopp.
Anbefalingen om å utvikle og implementere digital smittesporing er hovedsakelig basert på antakelser og modellering av at digital smittesporing kan være et virkemiddel i smittesporingsarbeidet. Digital smittesporing kan være et effektivt virkemiddel som et supplement til manuell smittesporing, særlig i situasjoner med mye smitte, hvor indekspasient har hatt svært mange kontakter eller kontakt med mange ukjente. Vi står derfor overfor et viktig veivalg: Skal all smittesporing skje manuelt eller skal det utvikles digitale løsninger for smittesporing?
FHI vurderer at alternativ 2 ivaretar Stortingets vedtak om delt samtykke primært ved at smittesporingen er skilt ut for seg selv. Det vil være mulig å tilrettelegge for innsamling av noe anonymisert statistikk, basert på tilleggsfunksjonalitet og ytterligere samtykker. Ved å ta i bruk de muligheter som er tilgjengelige knyttet til dette i ENS-rammeverket vil vi kunne oppfylle vedtaket om å samle inn noe data for kunnskapsgenerering.
Dersom man skal etablere en digital smittesporing i Norge basert på alternativ 2 vil dette kreve en utvikling av en løsning som baserer seg på ENS-rammeverket. I tillegg må man avvikle løsningen Smittestopp. Det må vurderes hva som er riktig tidspunkt for å igangsette etablering av digital smittesporing. Det er per i dag lite internasjonal erfaring, slik at nyttesiden er lite kjent. Vi ser også at de teknologiske mulighetene og gjenbrukbarhet i andre lands løsninger er under utvikling. Samtidig vil vi ved å avvente situasjonen kunne miste muligheten til et digitalt verktøy som kan ha potensial til å bidra til smittesporing i en situasjon med større grad av lokale, regionale eller nasjonale utbrudd.
Ut fra den kunnskapen vi har i dag vil vi anbefale å gå videre med utvikling av en løsning for digital smittesporing, subsidiært avvente situasjonen til vi har mer kunnskap om effekt.
Anbefalingen er begrenset til omfanget av hurtigutredningen. Dersom man skal etablere en digital smittesporing i Norge basert på alternativ 2, foreslår vi å be FHI med bistand fra Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett om å innhente tilbud fra leverandørmarkedet på en slik løsning. Løsningen bør ha et potensial for videreutvikling i senere faser slik at rikere funksjonalitet knyttet til statistikk kan tilbys ved behov. Når tilbudene foreligger, kan det inngås en kontrakt med en finansieringsramme. FHI må gjøre en ROS-analyse av løsningen før lansering, og en DPIA må utarbeides.