Hopp til innhold

Notat

RUSS-19: En studie blant deltakere på tre store russesamlinger våren 2019

Denne studien undersøkte rusmiddelbruk og erfaringer på russetreff blant et utvalg på 1473 personer som var russ i 2019.

Forside rapport Russ-19

Denne studien undersøkte rusmiddelbruk og erfaringer på russetreff blant et utvalg på 1473 personer som var russ i 2019.


Sammendrag

Denne studien undersøkte rusmiddelbruk og erfaringer på russetreff blant et utvalg på 1473 personer som var russ i 2019. Rusmiddelbruk ble målt ved spørreskjema og biologiske prøver (spyttprøve og alkometer) som inkluderte mål på siste timers alkoholinntak og inntak av cannabis, amfetamin, kokain og ecstasy. Biologiske prøver er et nyttig supplement til spørreskjema og gir objektiv informasjon om nylig bruk av lovlige og ulovlige rusmidler.

Datainnsamlingen ble gjennomført våren 2019 og deltakere ble rekruttert på tre store russetreff i Sør-Norge. Utvalget kan ikke antas å være representativt for alle russ eller nødvendigvis for deltakere på russetreff, men studiedesignet gir blant annet et første sett av data om deltakernes rusmiddelbruk på slike treff samt tidligere rusmiddelerfaringer.

Litt over halvparten av deltakerne var jenter og ni av ti var født i Norge. En fjerdedel anslo at de kom til å bruke 20 000 kr eller mer på russefeiringen.

Alkoholbruken blant deltakerne var høy. Det gjaldt både alkoholbruk på russetreffet og selvrapporterte erfaringer av alkoholinntak fra tidligere. Alkometeret viste at tre av fire nylig hadde drukket alkohol. En av fem oppga at de hadde drukket så mye siste 24 timer at de ikke var i stand til å huske alt som hadde skjedd i denne tidsperioden. En av fem oppga å ha drukket alkohol nesten daglig den siste måneden, og hver fjerde rapporterte at de hadde drukket 2–3 ganger i uka eller oftere de siste 12 månedene.

Gutter hadde høyere gjennomsnittspromille enn jenter og oppga at de hadde drukket oftere enn jenter det siste året og de siste 30 dagene. I tillegg hadde flere gutter enn jenter drukket så mye at de ikke husket alt.

To prosent av deltakerne testet positivt på ett eller flere illegale rusmidler. Andelene med positive spyttprøver var lavere enn andelen deltakerne som selv rapporterte om bruk av illegale rusmidler siste 24 timer.

Kjønnsforskjeller gjenspeiles også i spyttprøvemålingene, hvor ti ganger flere gutter enn jenter testet positivt på cannabis.

En av tre deltakere (34 %) oppga å ha brukt cannabis noen gang i livet og en av fire oppga å ha brukt siste 12 måneder. En liten andel rapporterte også å ha brukt MDMA/ecstasy (9 %), kokain (6 %) og amfetamin (5 %) samt andre typer ulovlige rusmidler (9 %) minst en gang i livet. Flere gutter enn jenter rapporterte at de har brukt illegale rusmidler noen gang i livet og siste året.

Vi fant ingen forskjeller i alkoholbruk mellom deltakere som bodde i Oslo og deltakere som bodde andre steder. En høyere andel blant dem som bodde i Oslo rapporterte imidlertid å ha brukt illegale rusmidler. Dette gjaldt spesielt bruk av cannabis.

Egenvurdert økonomi synes å ha betydning for alkoholbruken. De som anslo at deres familier var blant dem i sitt nabolag med best råd (1 eller 2 på en skala fra 1–10, der 1 de er de med best råd), rapporterte høyere alkoholbruk enn dem som vurderte familiens økonomi lenger ned på skalaen. Det var imidlertid ikke særlig forskjell i bruk av illegale rusmidler mellom disse gruppene.

Deltakere som var med på en russebuss rapporterte høyere alkoholbruk enn deltakere som ikke var på buss. I tillegg rapporterte en høyere andel av deltakerne på russebuss å ha brukt illegale rusmidler.

Deltakere som planla å bruke mer enn 20 000 kroner på russetiden hadde en høyere alkoholbruk enn deltakere som planla å bruke mindre. En høyere andel av dem som planla å bruke 20 000 kr eller mer på russetiden rapporterte også å ha brukt illegale rusmidler.

Over halvparten av deltakerne (56 %) oppga at de hadde blitt tilbudt cannabis siste år og av disse oppga 43 % at de hadde fått tilbud på et russearrangement.

En fjerdedel av deltakerne (24 %) rapporterte at de hadde følt seg utrygge, 28 % at de hadde skadet seg og 12 % at de var blitt utsatt for vold på et russearrangement. En av ti (11 %) hadde søkt medisinsk hjelp og en av fire (24 %) hadde gjort noe de angret på senere på slike arrangementer.

Nedlastbar pdf

Om publikasjonen

  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Bretteville-Jensen AL, Blomster Lyshol JK, Burdzovic Andreas J, Gjersing L, Gjerde H, Furuhaugen H.