Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Psykoterapi til foreldre og spedbarn for høyrisikomødre kan være bedre enn ingen behandling, men ikke bedre enn alternative behandlinger»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Psykoterapi til foreldre og spedbarn for høyrisikomødre kan være bedre enn ingen behandling, men ikke bedre enn alternative behandlinger

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsomtale

Psykoterapi til foreldre og spedbarn for høyrisikomødre kan være bedre enn ingen behandling, men ikke bedre enn alternative behandlinger - Omtale av Campbell-oversikt

Publisert

Psykoterapi til foreldre og spedbarn (PFS) for foreldre som opplever motgang i livet, kan øke spedbarns tilknytning sammenlignet med ingen behandling, men det er ingenting som tilsier at PFS har noen effekt på andre utfall (som foreldrenes mentale helse). PFS ser ikke ut til å være mer effektivt enn alternative behandlinger når det gjelder å bedre den mentale helsen til mor eller spedbarn.

Forsisde Psykoterapi til foreldre og spedbarn for høyrisikomødre kan være bedre enn ingen behandling, men ikke bedre enn alternative behandlinger.jpg

Psykoterapi til foreldre og spedbarn (PFS) for foreldre som opplever motgang i livet, kan øke spedbarns tilknytning sammenlignet med ingen behandling, men det er ingenting som tilsier at PFS har noen effekt på andre utfall (som foreldrenes mentale helse). PFS ser ikke ut til å være mer effektivt enn alternative behandlinger når det gjelder å bedre den mentale helsen til mor eller spedbarn.


Hovedbudskap

Hva undersøkte oversikten?

PFS har som formål å bedre emosjonelle problemer, atferdsproblemer, spiseproblemer og søvnproblemer hos spedbarn. Terapien tar også for seg problemer knyttet til foreldrenes relasjon til spedbarnet, for eksempel tilknytningsvansker eller lav sensitivitet. PFS gis til foreldre og barn sammen, og ofte gjennom ukentlige møter over 5 til 20 uker.

Denne oversikten undersøker om bruk av PFS til spedbarnsmødre som opplever motgang i livet er effektivt med tanke på å bedre den mentale helsen til mor og barn samt mor-barn-relasjonen. Oversikten vurderer også hvor effektivt PFS er når det gjelder mors omsorgsevne, og stress og utvikling hos barnet.

Hva er formålet med denne oversikten?

Denne systematiske oversikten fra Campbell sammenligner effekten av PFS når det gjelder å bedre foreldrenes mentale helse, relasjonen mellom foreldre og barn og barnets emosjonelle velferd med effekten av ingen behandling, vanlig oppfølging helsetjenesten eller annen behandling. Oversikten oppsummerer funn fra åtte randomiserte kontrollerte studier med totalt 846 deltakere.

Hvilke studier er inkludert?

Studiene som er inkludert i denne oversikten, sammenligner effekten av PFS-programmer med en kontrollgruppe som mottok ingen behandling, eller med annen behandling som samspillsveiledning, psykoedukasjon, rådgivning eller kognitiv atferdsterapi.

Åtte randomiserte, kontrollerte studier er inkludert, med totalt 846 foreldre med barn opp til 2 års alder. Fire studier sammenligner PFS med ingen behandling eller vanlig oppfølging i helsetjenesten, og fire studier sammenligner PFS med annen behandling. Tre av disse studiene ble gjennomført i USA, én i Canada, én i Sveits og én i Sverige. Studiene inkluderte mødre med psykiske helseproblemer, problemer med vold i nære relasjoner eller rusavhengighet, og noen av dem satt også i fengsel.

Er PFS effektivt for høyrisikobefolkningsgrupper?

Sammenlignet med ingen behandling eller vanlig helsetjeneste viser deltakere som fikk PFS, en økning i antallet barn med trygg tilknytning, færre barn med en unnvikende eller desorganisert tilknytningsstil og flere spedbarn som gikk over fra utrygg til trygg tilknytning. Dette så man også ved oppfølging over tid.

PFS er verken mer eller mindre effektivt enn ingen behandling eller vanlig oppfølgning i helsetjenesten når det gjelder mors mentale helse eller evne til selvrefleksjon, stress og utvikling hos barn eller på samspillet mor- og barn.

Har PFS noen bivirkninger?

Få bivirkninger ble identifisert i de inkluderte studiene. Én studie viste at spedbarn med mødre som fikk PFS, ble værende i den samme tilknytningskategorien eller utviste en mindre trygg tilknytning.

Hvordan var kvaliteten på studieresultatene?

Kvaliteten på resultatene er lav. Bare noen få studier ble inkludert, og disse var basert på et lite antall deltakere. Det var også risiko for systematiske skjevheter i studiene. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.

Hva innebærer funnene i denne oversikten?

PFS er en potensielt effektiv metode for å øke spedbarns tilknytning til mødre som opplever motgang i livet, men det er ingenting som tilsier at det kan brukes til å bedre andre aspekter ved relasjonen eller foreldrenes fungering, og heller ingenting som tilsier at PFS bør brukes fremfor andre behandlingsformer. Denne kunnskapen må behandles med forsiktighet på grunn av metodiske svakheter ved studiene.

Det trengs flere robuste studier av høy kvalitet for å vurdere hvor effektivt PFS er sammenlignet med andre tiltak for eksempel samspillsveiledning. Det trengs også mer forskning for å fastslå hvordan PFS virker inn på andre utfall som foreldrenes mentale helse og selvrefleksjon.

Hvor oppdatert er denne oversikten?

Forfatterne søkte etter studier som ble publisert frem til januar 2014. Denne systematiske oversikten fra Campbell ble publisert 2. mars 2015.

Oversettelse av dette sammendraget fra engelsk ble gjort mulig med støtte fra American Institutes for Research.

  1. Barlow J, Bennett C, Midgley N, Larkin SK, Wei Y. Parent‐infant Psychotherapy for Improving Parental and Infant Mental Health: A Systematic Review. (2015). [Systematisk oversikt fra Campbell]. Campbell Collaboration. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.4073/csr.2015.6
Kan også lastes ned som pdf.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Campbell Collaboration
  • Forfattere: Barlow J, Bennett C, Midgley N, Larkin SK, Wei Y.
Fakta

Campbell Collaboration

Campbell Collaboration er et internasjonalt, frivillig, ikke-kommersielt forskningsnettverk som publiserer systematiske oversikter. Vi oppsummerer funn fra, og evaluerer kvaliteten på studier som belyser spørsmålet om effekt av programmer innen sosial- og velferdsfeltet. Målsetningen vår er å hjelpe mennesker til å ta bedre valg og beslutningstakere til å ta bedre politiske beslutninger.