Programmer mot skulking øker skoledeltakelsen, men det er behov for bedre programmer og mer forskning - Omtale av Campbell-oversikt
Forskningsomtale
|Publisert
Skulking gir alvorlige umiddelbare og vidtgående konsekvenser for ungdom, familier, skoler og lokalsamfunn. Intervensjonsprogrammer mot skulking har som mål å redusere slike problemer, ved å øke elevenes skoledeltakelse ved hjelp av ulike metoder. Denne oversikten undersøker effekten av intervensjoner mot skulking på skoledeltakelsen til kroniske skulkere. Skulkende elever som deltok i et intervensjonsprogram mot skulking, møtte opp gjennomsnittlig 4,7 flere dager på skolen enn skulkende elever som ikke deltok i programmet.
Hovedbudskap
Hva undersøkte oversikten?
Skulking er et utbredt problem. Myndigheter i mange land har iverksatt retningslinjer mot skulking og har brukt store summer på å løse problemet. I beste fall har skulkefrekvensen holdt seg stabil, men den har ofte økt. Intervensjonsprogrammer mot skulking har som mål å øke skoledeltakelsen.
Intervensjonsprogrammer mot skulking er allsidige. De er rettet mot mange ulike typer risikofaktorer og bruker mange intervensjonsmetoder. Intervensjoner kan være rettet mot individuelle risikofaktorer, som skoleangst eller -fobi, dårlig selvbilde, dårlige sosiale ferdigheter, medisinske forhold; familiefaktorer, som kommunikasjon og foreldrekontroll, disiplin og evne til å mestre uforutsette hendelser, foreldreinvolvering og kommunikasjon med skolen; samt skolefaktorer, som skolemiljø, regler for oppmøte, relasjoner mellom lærere og elever, samt mobbing. Enkelte intervensjoner er rettet mot flere risikofaktorer på alle de tre nivåene. Metodene som brukes, kan omfatte alt fra endagers workshops for elever og foreldre, til et program med flere komponenter som går over et helt år, og som inkluderer rådgivning, veiledning og kasusstyring.
Hva er formålet med denne oversikten?
Denne systematiske Campbell-oversikten undersøker effekten av intervensjoner på skoledeltakelse, og skal danne et grunnlag for retningslinjer, praksis og forskning. Oversikten oppsummerer funn fra 28 studier som ble gjennomført i USA, Canada, Storbritannia og Australia.
Hvilke studier er inkludert?
De inkluderte studiene vurderer intervensjoner mot skulking ved bruk av randomiserte kontrollerte studiedesign (RCT), kvasi-eksperimentell studiedesign (QED) og “pretest- posttest-design” (SGPP). Denne oversikten inkluderer intervensjoner som har som mål å øke skoledeltakelsen hos elever på barnetrinnet og ungdomstrinnet, med fokus på elever som hadde mye fravær da studien startet. 28 studier med 1725 elevdeltakere var inkludert i oversikten, og 16 av disse ble inkludert i meta-analysen.
Hva er de viktigste resultatene i denne oversikten?
Intervensjonsprogrammer mot skulking er vanligvis effektive. Intervensjon har en signifikant samlet positiv og en moderat gjennomsnittlig effekt på skoledeltakelsen, og etter gjennomført intervensjon var skoledeltakelsen økt med 4,7 dager per elev. Studiene målte ikke mer langsiktige resultater, så vi vet ikke om denne økte skoledeltakelsen fortsatte etter at intervensjonen var avsluttet.
Det var ingen signifikante forskjeller i effekten av ulike formidlingskanaler (f.eks. skolebasert, domstolbasert eller samfunnsbasert), ulike modaliteter (f.eks. individuelt, familie, gruppe eller multimodalt), eller ulike varigheter (f.eks. én dag eller et helt skoleår). I motsetning til den vanlige oppfatningen, og anbefalingene om beste praksis for å redusere skulking som er funnet i eksisterende litteratur, har ikke samarbeidsprogrammer og multimodale intervensjoner noen større effekt på skoledeltakelse enn andre typer programmer. Få deltakere og betydelige variasjoner mellom studiene tyder imidlertid på at disse funnene bør tolkes og brukes med forsiktighet. Det er mangler i litteraturen, særlig når det gjelder effekt av tiltakene på minoritetselever.
Hva innebærer funnene i denne oversikten?
Skulkende elever har generelt nytte av intervensjoner som er rettet mot oppmøteatferd. Det er derfor både viktig og nyttig å intervenere i forhold til ungdom som skulker. Skoledeltakelsen øker i gjennomsnitt med 4,7 dager per elev hos kroniske skulkere. Siden det ikke er noe enkelt intervensjonsprogram som utmerker seg som mer effektivt enn noe annet, kan skoler intervenere ved å bruke de ressursene de har til rådighet. Til tross for den betydelige økningen i skoledeltakelse hos elever som fikk en av intervensjonene i denne oversikten, var skoledeltakelsen til disse elevene fortsatt under akseptabelt nivå. Vi må derfor fortsette å forbedre disse intervensjonene og resultatene. Et sterkere forskningsgrunnlag er nødvendig for å forstå variasjonene i studiefunnene. Det bør også finnes et sentralt arkiv over effektive og ikke minst ineffektive intervensjoner.
Hvor oppdatert er denne oversikten?
Forfatterne søkte etter studier som var publisert før mars 2009. Denne systematiske oversikten fra Campbell ble publisert i juli 2012.
Oversettelse av dette sammendraget fra engelsk ble gjort mulig med støtte fra American Institutes for Research.
