Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Marginal positiv effekt av oppmerksomt nærvær etter brystkreft»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Marginal positiv effekt av oppmerksomt nærvær etter brystkreft

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsomtale

Marginal positiv effekt av oppmerksomt nærvær etter brystkreft. Cochrane: Kort oppsummert

Publisert

For kvinner med brystkreft har oppmerksomt nærvær trolig en liten positiv effekt på fatigue, angst, depresjon og søvnkvalitet sammenlignet med vanlig oppfølging. Det viser en Cochrane-oversikt.

For kvinner med brystkreft har oppmerksomt nærvær trolig en liten positiv effekt på fatigue, angst, depresjon og søvnkvalitet sammenlignet med vanlig oppfølging. Det viser en Cochrane-oversikt.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: Hva er effekten av aktivt nærvær (mindfulness-based stress reduction) hos kvinner som har brystkreft sammenlignet med vanlig oppfølging. Resultatene viser at aktivt nærvær gir:

  • muligens liten eller ingen forskjell i livskvalitet
  • trolig en liten reduksjon i fatigue
  • trolig en liten reduksjon i angstsymptomer
  • trolig en liten reduksjon i depresjonssymptomer
  • trolig en liten bedring i søvnkvalitet

Ingen av studiene rapporterte data om overlevelse eller uønskede hendelser.

Tabell 1. Effekt av aktivt nærvær versus vanlig oppfølging hos kvinner med brystkreft

Hva skjer?

Med vanlig oppfølging

MED aktivt nærvær

Tillit til resultatet1

Livskvalitet

Aktivt nærvær gir muligens liten eller ingen forskjell i livskvalitet sammenlignet med vanlig oppfølging

(målt opptil to år etter tiltaket ble gitt)

119,3

poeng på en skala der høyere skåringer indikerer bedre livskvalitet

0 færre poeng

på samme skala (fra 5.82 høyere til 5.82 lavere )*

 

Liten

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten.

Tabell 2. Effekt av aktivt nærvær versus vanlig oppfølging hos kvinner med brystkreft

Hva skjer?

Hvor stor er forskjellen?

Tillit til resultatet1

Tallene bak

Fatigue

Aktivt nærvær gir trolig en liten reduksjon i fatigue sammenlignet med vanlig oppfølging

(målt opptil 3-5 måneder etter tiltaket ble gitt)

Liten

▲△△

 

Middels

⊕⊕⊕◯

0,31 SMD2 mindre fatigue

(-0,84 til +0,23)*

Angst

Aktivt nærvær gir trolig en liten reduksjon i angstsymptomer sammenlignet med vanlig oppfølging

(målt opptil 3-6 måneder etter tiltaket ble gitt)

Liten

▲△△

Middels

⊕⊕⊕◯

0,28 SMD2 mindre angstsymptomer

(-0,49 til 0,07)*

Depresjon

Aktivt nærvær gir trolig en liten reduksjon i depresjonssymptomer sammenlignet med vanlig oppfølging

(målt opptil 3-6 måneder etter tiltaket ble gitt)

 

Liten

▲△△

Middels

⊕⊕⊕◯

0,32 SMD2 mindre depresjonssymptomer

(0,03 til 0,56)*

Søvnkvalitet

Aktivt nærvær gir trolig en liten bedring i søvnkvalitet sammenlignet med vanlig oppfølging

(målt opptil 3-5 måneder etter tiltaket ble gitt)

Liten

▲△△

Middels

⊕⊕⊕◯

0,27 SMD2 mindre søvnproblemer

(-0,63 til +0,08)*

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten.  2 Standardized Mean Difference. SMD er brukt fordi primærstudiene har målt utfallene på ulike måter. Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 er en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt».

Bakgrunn

Brystkreft er den vanligste krefttypen hos kvinner. I underkant av 4000 kvinner får brystkreft hvert år. Det var 623 kvinner og seks menn som døde av brystkreft i 2017. Hos helsenorge.no er det samlet informasjon om brystkreft, behandling, samvalgsverktøy og pakkeforløp. Det er også omtalt at ulike teknikker for stressmestring, deriblant mindfulness, kan være nyttig for de som får fatigue etter kreftbehandling. Mindfulness er en retning innen psykologien. På norsk er mindfulness beskrevet som oppmerksomt nærvær. Treningen tar sikte på å lære den enkelte å være bevisst til stede på en åpen, aksepterende og ikke-dømmende måte med det som skjer i øyeblikket. Den retningen innen mindfulness som retter seg mot stressreduksjon har røtter innen Buddhismen og kalles mindfulness-based stress reduction (MBSR). Dette er en psykososial behandlingsform utviklet for pasienter med kroniske smerter eller stress. Formålet er gjøre det enklere å leve med sykdommen.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2018 og fant 14 randomiserte kontrollerte studier, hvorav ti studier med til sammen 1 571 kvinner hadde rapportert data på en slik måte at de kunne inngå i meta-analysene. De fire studiene som ikke er med i analysene hadde til sammen 185 personer. Åtte av de ti studiene hadde kun inkludert kvinner med brystkreft i tidlig stadium, mens de resterende to ikke hadde en slik avgrensning. Alle studiene inkluderte kvinner som var ferdig med behandlingen for brystkreft. Kun fire av studiene utførte intervensjonen slik den er beskrevet i manualen. Studiene var utført uten blinding noe som fører til at det er høy risiko for at systematiske skjevheter kan ha oppstått og tilliten til resultatene er derfor trukket ned fra høy til middels og liten. Av de ti studiene som var med i meta-analysene var studiene utført i Sverige, Danmark, England, Kina og seks var fra USA. Studiene var utført i perioden 2008 og 2014, men i tre av studiene var det ikke opplysningen om når de var utført. De resterende studiene var i all hovedsak litt enklere i omfang, med færre møter, og mindre fokus på hjemmeøvelser.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndsbeskrevet fremgangsmåte. Du kan lese mer om systematiske oversikter på nettsiden Cochrane Consumer Network.

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp
Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien Forskning

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dalsbø TK, Fønhus MS.