Hopp til innhold

Forskningskartlegging

Kartleggingsverktøy for utsatte barn og unge: en systematisk kartleggingsoversikt

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ba oss lage en oversikt over kartleggingsverktøy for utsatte barn og unge.

Forside kartleggingsverktøry utsatte barn.jpg

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ba oss lage en oversikt over kartleggingsverktøy for utsatte barn og unge.


Hovedbudskap

På barnevernsfeltet i Norge benyttes i dag flere verktøy for å kartlegge situasjonen til utsatte barn. Kartleggingsverktøyene skal gi en bedre forståelse av barn og unges behov for hjelp samt bidra til beslutninger om videre tiltak. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal som ansvarlig fagdirektorat bistå barnevernet med oppdatert informasjon om relevante og egnede kartleggingsverktøy med gode psykometriske egenskaper. De ba derfor om en oversikt over kartleggingsverktøy.

Vi gjennomførte en systematisk kartleggingsoversikt, altså en fremvisning av forskningen på feltet. Det er publisert for mange primærstudier på området til at vi kunne gjøre en bred kartlegging med mange ulike tema. I samråd med Bufdir som oppdragsgiver valgte vi derfor å inkludere kun systematiske oversikter.

  • Vi inkluderte 12 systematiske oversikter av høy eller middels metodisk kvalitet. Oversiktene vurderte totalt 163 unike verktøy gransket i 405 primærstudier
  • I resultatene presenterte vi 37 unike verktøy og noen av disse ser ut til å ha godt kunnskapsgrunnlag for gode psykometriske egenskaper
  • De 37 verktøyene kartlegger ADHD (oppmerksomshets- og hyperaktivitetsforstyrrelse), atferdsproblemer, generell psykisk helse, samspill barn-foreldre, selvmordsrisiko, sosiale ferdigheter, rusmiddelproblemer, det å ha vært utsatt for mishandling og små barns utvikling
  • Vi fant ingen kartleggingsverktøy for kriminalitet, livskvalitet, familievansker eller risikofaktorer generelt

Det fins mange gode verktøy for å kartlegge situasjonen til utsatte barn. Vår oversikt gir imidlertid ikke en komplett oversikt over alle relevante verktøy, da den er en oversikt over eksisterende systematiske oversikter.

Sammendrag

Innledning

På barnevernsfeltet i Norge benyttes i dag flere verktøy for å kartlegge situasjonen til utsatte barn. Kartleggingsverktøyene skal gi en bedre forståelse av barn og unges behov for hjelp samt bidra til beslutninger om videre tiltak. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal som ansvarlig fagdirektorat bistå barnevernet med oppdatert informasjon om relevante og egnede kartleggingsverktøy med gode psykometriske egenskaper. Derfor bestilte Bufdir en oversikt over kartleggingsverktøy for utsatte barn og unge. Verktøyene som beskrives i denne kunnskapsoppsummeringen skal kunne brukes av ansatte i barnevernet som ikke nødvendigvis er spesialister. Instrumentene skal kartlegge behov for tiltak, eventuelt behov for videre kartlegging og undersøkelser.

Vi har hatt følgende forskningsspørsmål:

  • Hvilke eksisterende kartleggingsverktøy kan være nyttige for å vurdere utsatte barn og unges hjelpebehov i kontakt med barnevernet?
  • Hva er kunnskapsgrunnlaget for måleegenskapene for disse verktøyene?

Relevante tematiske områder var psykisk helse (fra tilknytning til psykiske problemer), livskvalitet, resiliens, rusmiddelbruk, kriminalitet, familievansker og ulike risikofaktorer.

Metode

Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt i tråd med relevant metodelitteratur og metodehåndboken fra område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Kartleggingsoversikter gir primært oversikt over forskningen på et felt og gjør vanligvis ikke kvalitetsvurderinger av inkluderte studier eller datasyntese.

I januar 2019 gjorde vi et første systematisk litteratursøk i relevante databaser og identifiserte nesten 100.000 primærstudier. Disse ville ikke vært mulig å oppsummere. I samråd med oppdragsgiver Bufdir valgte vi da å begrense søket til systematiske oversikter. Et nytt litteratursøk etter systematiske oversikter publisert etter år 2000 ble avsluttet i februar 2019.

To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom alle titler og sammendrag og deretter aktuelle oversikter i fulltekst, for å vurdere relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Deretter gransket to forskere de aktuelle oversiktene for å avgjøre om de var systematiske oversikter (dvs. klare inklusjonskriterier, et systematisk litteratursøk og kvalitetsvurdering av inkluderte studier).  Til slutt kvalitetsvurderte to forskere de systematiske oversiktene med område for helsetjenesters sjekkliste og inkluderte kun oversikter av høy eller middels metodisk kvalitet.

De inkluderte oversiktene hadde vurdert en stor mengde kartleggingsverktøy, så vi valgte å presentere mer detaljert de verktøyene som oversiktsforfatterne selv hadde trukket frem. To forskere hentet ut data fra de inkluderte oversiktene samt de inkluderte kartleggingsverktøyene, og uthentede data ble kontrollert av andre forskere. Oversiktene og verktøyene er sortert og presentert på flere måter i denne kartleggingsoversikten, i tekst og tabeller.

Resultat

Vi identifiserte 12 systematiske oversikter av høy eller middels metodisk kvalitet. Disse vurderte 163 unike kartleggingsverktøy. Vi har presentert de 37 verktøyene som oversiktsforfatterne selv fremhevet eller som var de eneste verktøyene oversiktene vurderte. Alle de 163 kartleggingsverktøyene er listet i vedlegg, sortert tematisk og alfabetisk.

ADHD

To verktøy som kartlegger ADHD (oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse) ble fremhevet. Disse hadde usikre psykometriske egenskaper og viste også at etnisitet hadde effekt på lærerens vurderinger av hvorvidt barnet eller ungdommen har symptomer på ADHD.

Atferdsproblemer

Ett verktøy som måler atferdsproblemer ble fremhevet. Dette var særlig beregnet på afroamerikansk ungdom, og verktøyet viste gode psykometriske egenskaper.

Generell psykisk helse

Åtte verktøy ble fremhevet. Disse verktøyene kartlegger generell psykisk helse hos barn og ungdom. Fire av disse viste akseptable til gode psykometriske egenskaper, mens for de andre var resultatene noe mer usikre.

Samspill barn-foreldre

Verktøyene kartlegger samspill mellom foreldre og barn. Fem verktøy ble fremhevet, men kun ett verktøy ble vurdert til å ha gode psykometriske egenskaper.

Selvmordsrisiko

Ett verktøy ble fremhevet. Dette måler risiko for selvmord blant unge og viser høy sensitivitet men usikkert kunnskapsgrunnlag.

Sosiale ferdigheter

Tre verktøy ble fremhevet. Disse kartlegger sosiale ferdigheter blant barn og unge; alle tre viser gode psykometriske egenskaper.

Rusmiddelproblemer

To svært kortfattede verktøy ble fremhevet. Begge verktøyene kartlegger rusmiddelproblemer blant unge og viste gode egenskaper for raskt å identifisere unge med mulige problemer.

Traumer/mishandling

Tolv verktøy ble fremhevet. Disse kartlegger erfaringer med fysiske, psykologiske eller seksuelle overgrep eller forsømmelse, og alle ble vurdert til å ha tilfredsstillende psykometriske egenskaper. Ett instrument ble vurdert til å ha gode psykometriske egenskaper.

Utvikling

Tre verktøy ble fremhevet. Disse kartlegger små barns fysiske og psykiske utvikling. To verktøy viste gode psykometriske egenskaper men alle tre hadde noe usikkert kunnskapsgrunnlag.

Diskusjon

De 12 inkluderte oversiktene fremhevet 37 verktøy som alle kartlegger barns og ungdoms behov på relevante livsområder. På området generell psykisk helse, samspill, sosiale ferdigheter og mishandling fant vi flere verktøy som i oversiktene ble vurdert til å ha gode psykometriske egenskaper og holdbart kunnskapsgrunnlag. Kun fire av de 11 kartleggingsverktøyene Bufdir på forhånd var særlig interessert i, ble identifisert i søket. Vi fant heller ingen godt utførte systematiske oversikter som hadde vurdert de tematiske områdene resiliens, familievansker, kriminalitet eller risikofaktorer generelt.

Vi inkluderte bare systematiske oversikter av høy eller middels metodisk kvalitet. Alle oversiktene bruker sjekklister eller kriterier for å vurdere kvaliteten på primærstudiene, og alle har gjort vurderinger av verktøyenes psykometriske egenskaper, men det er betydelig variasjon i hvor tydelig de presenterer disse resultatene.

Begrensninger ved kartleggingsoversikten

Denne oppsummeringen er kun en kartleggingsoversikt og ikke en full systematisk oversikt. I tillegg har vi kun inkludert allerede systematisk oppsummert forskning, av høy eller middels metodisk kvalitet. Dette gir noen begrensninger. Vi kan ha gått glipp av hele tematiske områder og vi kan ha gått glipp av enkeltverktøy, fordi de ikke er oppsummert i en publisert systematisk oversikt med høy eller middels metodisk kvalitet. At dette er en kartleggingsoversikt over oversikter tilsier at vi kan ha gått glipp av vesentlige detaljer om verktøyene eller studiene av disse.

Konklusjon

Vi identifiserte et antall kartleggingsverktøy på flere tematiske områder, og noen av verktøyene ser ut til å ha godt kunnskapsgrunnlag for gode psykometriske egenskaper. Disse kan man se nærmere på for å vurdere om de er aktuelle for bruk i barnevernet i Norge.

Rapporten kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Nøkleby H, Langøien LJ, Muller AE, Siqveland J, Jardim PSJ, Johansen T.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-045-3