Bruk av linkarbeidere i barnevernet: en systematisk kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Hensikten med denne systematiske kartleggingsoversikten er å klassifisere og beskrive forskning om linkarbeid i barnevernet og tilgrensende tjenester i saker som omhandler barn og familier med minoritetsbakgrunn.
Last ned
Hovedbudskap
Hensikten med denne systematiske kartleggingsoversikten er å klassifisere og beskrive forskning om linkarbeid i barnevernet og tilgrensende tjenester i saker som omhandler barn og familier med minoritetsbakgrunn. Linkarbeidere er personer som formidler mellom to parter og bistår med kultursensitivitet for å sikre god kommunikasjon og samarbeid mellom partene.
Vår systematiske kartleggingsoversikt identifiserte seks studier: Fem kvalitative studier og en mixed-metode studie (dvs. den samlet og analyserte både kvantitative og kvalitative data). To studier var fra Europa (England, Italia) og fire var fra Nord-Amerika (Canada, USA). Utvalget omfattet linkarbeidere, andre yrkesgrupper og minoritetsfamilier. Tre studier hadde høy eller middels metodisk kvalitet.
Funnene i de inkluderte studiene beskriver at linkarbeidere kan fungere som talspersoner og fremme minoritetsfamilier sine synspunkter for sosial- og barnevernstjenestene. De kan gi familiene emosjonell støtte og bygge tillitsfulle relasjoner. Videre kan linkarbeidere gi offentlige tjenester detaljert informasjon om familiene og bistå med henvisninger til velferdstjenester og valg av tiltak i samarbeid med sosialtjenesten. Funnene beskriver imidlertid også at det er en manglende standardisering av opplæring og utdanning av linkarbeidere, og uklarheter rundt rollen og arbeidsoppgavene til linkarbeiderne.
Det fins få solide studier om linkarbeid i barnevernet i saker som omhandler barn og familier med minoritetsbakgrunn. Det er derfor behov for mer forskning som undersøker linkarbeid i barnevern og tilgrensede tjenester.
Sammendrag
Innledning
Forholdet mellom familier med minoritetsbakgrunn og barnevernet beskrives noen ganger som konfliktfylt av både tjenesteytere, interesseorganisasjoner og minoritetsfamilier. Ett virkemiddel for å bedre kommunikasjonen og samarbeidet mellom barnevernet og minoritetsfamilier er bruk av linkarbeidere, også kalt brobyggere. Linkarbeidere er personer som fungerer som brobyggere og formidlere mellom to parter. De bistår i saker hvor kultursensitivitet og forståelse av kontekst er en forutsetning for vellykket kommunikasjon, samarbeid og konflikthåndtering.
Hensikten med denne kartleggingsoversikten er å kartlegge og beskrive forskning, fra 2000-2020, om linkarbeid i barnevernet og tilgrensende tjenester i saker som omhandler barn og familier med minoritetsbakgrunn.
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt. En kartleggingsoversikt gir deskriptiv informasjon om og klassifisering av forskningen på et felt. For å identifisere relevante studier søkte en søkespesialist i ti internasjonale litteraturdatabaser – slik som MEDLINE, EMBASE og PsycINFO – i april 2020. Vi søkte også i Google og gikk gjennom referanselistene til inkluderte studier og andre relevante studier.
Vi skulle inkludere empiriske primærstudier og litteraturoversikter fra 2000-2020 om bruk av linkarbeidere i barnevernet eller tilgrensede tjenester i saker som omhandler minoritetsfamilier. To medarbeidere utførte uavhengig av hverandre utvelgelse av relevante studier. De vurderte først alle titler og sammendrag og deretter fulltekster, i henhold til inklusjonskriteriene. To forskere vurderte den metodiske kvaliteten til de inkluderte studiene med hjelp av Critical Appraisal Skills Programme sjekklisten for kvalitative studier.
En forsker trakk ut data og resultater fra de inkluderte studiene, og en annen forsker sjekket at data var korrekt og komplett hentet ut. Resultatene fra de inkluderte studiene ble sortert og oppsummert narrativt i tråd med forskningsspørsmålene og vi laget tabeller der det var relevant.
Resultat
Vi identifiserte seks studier som møtte våre inklusjonskriterier. De seks studiene var publisert i årene 2002-2019, og inkluderte til sammen 199 deltakere. To studier var fra Europa (England, Italia) og fire studier var fra Nord-Amerika (Canada, USA). I alle studiene var linkarbeidere inkludert i utvalget, og tre studier inkluderte i tillegg andre yrkesgrupper/profesjoner. Det var kun én studie som inkluderte minoritetsfamilier i utvalget. Linkarbeidet fant sted i ulike settinger. I tre av studiene foregikk linkarbeidet i regi av sosialtjenesten/barnevernet, mens linkarbeidet i de tre resterende studiene ble tilbudt eller fant sted via lokale organisasjoner eller via statlige familiestøtteprogram.
Vi vurderte de inkluderte studienes metodiske kvalitet. To av studiene hadde høy metodisk kvalitet, en hadde middels kvalitet, og tre studier hadde lav metodisk kvalitet grunnet mangelfull rapportering av data og store svakheter ved metodene.
Alle seks studiene omfattet kvalitative data og belyste erfaringer med eller synspunkter på ulike aspekter ved linkarbeid. Den ene studien var en mixed-metode studie og inneholdt i tillegg til kvalitative data også kvantitative data fra en spørreundersøkelse. Vi skulle besvare flere forskningsspørsmål og vår klassifisering av studiene viste at det var mest hensiktsmessig å presentere studienes funn ihht. fire forskningsspørsmål. Funnene var i korte trekk:
Konsekvenser og betydningen av bruk av linkarbeidere
Alle de seks inkluderte studiene belyste i noen grad spørsmålet om konsekvenser og betydning av bruk av linkarbeid i barnevernet eller tilgrensede tjenester. Linkarbeidere opptrådte ofte som talsperson for familiene i møte med offentlige tjenester. I to studier bisto linkarbeideren offentlige tjenester i valg av tiltak for å sikre kultursensitive og situasjonsavpassede tiltak for familiene. I alle de seks inkluderte studiene bidro linkarbeiderne til økt kulturell forståelse i offentlige tjenester og bisto offentlige tjenester med viktig informasjon om familiene. Sentralt for linkarbeidet var relasjonsbygging med familien samt det å gi familiene emosjonell støtte i en vanskelig situasjon.
Erfaringer med utvelgelse og opplæring av linkarbeidere
Alle de seks inkluderte studiene belyste i noen grad spørsmålet om utvelgelse og opplæring av linkarbeidere. I fem studier ble linkarbeiderne valgt ut til å arbeide med familiene på bakgrunn av at de hadde samme kulturelle bakgrunn, etnisitet eller språk som minoritetsfamiliene. Kun tre studier rapporterte at linkarbeiderne fikk opplæring. Studiene ga ingen detaljer om opplæringen. Ingen av studiene omtalte kvalitetssikring av linkarbeidet.
Hva skal til for at linkarbeid skal fungere
Fire av de seks inkluderte studiene sa noe om hva som bør eller må ligge til grunn for et fungerende linkarbeid. Flere av studiene avdekket et behov både for en tydeligere rolleforståelse og en tydeligere rolleavklaring i linkarbeidet. Én studie avdekket store organisatoriske utfordringer mht. bruk av linkarbeidere i offentlige tjenester. Ingen av studiene sammenlignet bruk av linkarbeid hos flere ulike grupper minoritetsfamilier.
Roller og ansvarsområder til linkarbeidere
Ingen av studiene belyste dette forskningsspørsmålet. Mens flere av studiene beskrev hvilke roller linkarbeideren i studien faktisk hadde, omtalte de i liten grad hvilket ansvarsområde linkarbeideren burde ha i saker som omhandler barnevernet og minoritetsfamilier.
Diskusjon og konklusjon
I denne kartleggingsoversikten har vi oppsummert primærstudier som undersøkte linkarbeid i saker som omhandler minoritetsfamilier i kontakt med barnevernet eller tilgrensede tjenester. Vi fant at omfanget av slik forskning er begrenset – det fins nesten bare kvalitative studier – og studiene hadde varierende metodisk kvalitet. Vi fant ingen kvantitative studier som undersøkte effekt, forekomst eller nytte av linkarbeid i barnevernet eller tilgrensede tjenester og vi inkluderte heller ingen studier fra Norge eller andre skandinaviske land. Alle studiene i denne kartleggingsoversikten har relativt få deltakere – hovedsakelig linkarbeidere – og deres synspunkter er ikke nødvendigvis representative for andre linkarbeidere eller andre som innehar en lignende rolle.
Funnene på tvers av de inkluderte studiene tyder i all hovedsak på at linkarbeidere kan opptrå som talspersoner og fremme minoritetsfamilier sine synspunkter for sosial- og barneverntjenestene. Linkarbeidere kan gi familiene emosjonell støtte og bygge tillitsfulle relasjoner. Videre kan linkarbeidere gi offentlige tjenester detaljert informasjon om familiene og bistå med henvisninger til velferdstjenester og valg av tiltak i samarbeid med sosialtjenestene. Funnene tyder imidlertid også på at det er en manglende standardisering av opplæring og utdanning av linkarbeidere, samt uklarheter rundt rollen og arbeidsoppgavene til linkarbeiderne.
Selv om de inkluderte studiene hadde et bredt fokusområde er det behov flere, metodisk godt utførte studier som kan si noe om hva som skal til for at linkarbeid skal fungere etter intensjonene – særlig med hensyn til kvalitetssikring av en eventuell yrkesutvikling av linkarbeid anvendt innen barnevernet. Slik forskning bør omhandle aspekter som kvalitetsvurdering av tjenestene, krav til kvalifikasjoner hos linkarbeidere og hvilket omfang linkarbeid kan og bør ha.
Vi har i denne kartleggingsoversikten ikke systematisk syntetisert resultatene på tvers av studiene eller vurdert tillit til den samlende dokumentasjonen. Tolkning av studiens resultater må derfor gjøres med forsiktighet.
