Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Notat

Ti store folkehelseutfordringer i Norge. Hva sier analyse av sykdomsbyrde?

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere:
Forside ti store folkehelseutfordringer notat

Basert på sykdomsbyrdeanalyser finner vi at risikofaktorer og årsaker til sykdom og for tidlig død i dag i Norge er tobakk, alkohol, usunt kosthold, inaktivitet, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser, selvmord, narkotika, ulykker og luftforurensning.

Nedlastbar PDF

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Folkehelseinstituttet lage en oversikt over de viktigste folkehelseutfordringene i Norge i dag og fremover. Vurderingen er basert på analyser av sykdomsbyrde, kunnskap om utviklingstrekk i sykdomsbildet, sosial ulikhet i helse og hvilke risikofaktorer som er påvirkbare. I denne listen over folkehelseutfordringene vektlegges risikofaktorer, tilstander og lidelser som kan forebygges og dermed bidra til redusert helsetap i befolkningen.

Kunnskap fra folkehelserapporten Helsetilstanden i Norge 2018 utgjør del av vurderingsgrunnlaget. Det samme gjør rapporten «Sykdomsbyrde i Norge 2015», pågående arbeid med oppdaterte sykdomsbyrdeanalyser, samt arbeidet knyttet til oppfylling av målsetningen om en 25 % reduksjon i prematur død (før fylte 75 år) fra ikke-smittsomme sykdommer (NCD) innen 2025.

En mer detaljert gjennomgang av grunnlaget og vurderingene bak denne listen over de ti utfordringene presenteres i avsnittet De største folkehelseutfordringene på side 13.

Risikofaktorer knyttet til store sykdomsgrupper med høy dødelighet og tap av friske leveår

Tobakk

Sigarettrøyking er fortsatt den enkeltfaktoren som bidrar mest til sykdom og tidlig død i Norge i dag. Røyking er fremdeles en viktig risikofaktor for en rekke kreftformer, for kols og for hjerte- og karsykdom. På tross av sterk nedgang i dagligrøyking de seinere årene, anslås det at røyking fortsatt vil være et stort folkehelseproblem i Norge i mange år framover.

Alkohol

Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, hjerneslag, enkelte former for kreft, hjertearytmier og gir høyt blodtrykk. Risikofylt alkoholbruk er vanligere i grupper med lav utdanning, og bidrar dermed til den sosiale ulikheten i helse i befolkningen. Høyt alkoholforbruk kan også føre til sosiale problemer og tap av velferd og trivsel, ikke bare for den som selv drikker alkohol men også for andre, som barn og partnere.

Kosthold

En rekke kostholdsfaktorer bidrar til sykdom. Dårlig kosthold forårsaker eller bidrar til sykelighet og for tidlig død for de fleste ikke-smittsomme sykdommene som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type 2, og flere former for kreft, samt for risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer som høyt blodtrykk, høye blodlipider (kolesterol og andre fettstoffer i blodet), høyt blodsukker og høy kroppsmasseindeks.

Fysisk inaktivitet

Fysisk inaktivitet er relatert til sykelighet og for tidlig død for de fleste ikke-smittsomme sykdommene som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type 2, og flere former for kreft. Fysisk inaktivitet er også relatert til andre risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer som høyt blodtrykk, høye blodlipider (kolesterol og andre fettstoffer i blodet), høyt blodsukker og høy kroppsmasseindeks. I tillegg påvirker fysisk inaktivitet psykisk helse, samt muskel – og skjelettsykdommer.

Tilstander og forhold med komplekse risikobilder og som også gir vesentlig sykdomsbyrde i yngre aldersgrupper 

Muskel- og skjeletthelse

Skader, plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og ofte nedsatt funksjon. De fleste vil i løpet av livet ha plager eller sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet.

Psykiske lidelser

Psykiske lidelser hos barn og unge er belastende for de det gjelder, og bidrar til økt sykdomsbyrde i samfunnet som helhet. Lidelsene kan få betydning gjennom hele livet, blant annet for arbeidslivsdeltakelse, rusbruk og tilstander der en person har flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig (komorbiditet). Tidlige tilpasningsvansker, angst/fobi, depresjon, spiseforstyrrelser, atferds- og utviklingsforstyrrelser kan ha kroniske forløp. Søvnvansker, mobbing og ensomhet blant unge er viktige risikofaktorer for psykisk uhelse og redusert livskvalitet.

Egenskade og selvmord

Selvmord er blant de viktigste årsakene til for tidlig død og særlig blant menn. Hvert år dør mellom 550 og 600 personer som følge av selvmord. For hvert selvmord er det mellom seks til ti etterlatte. Selvmord innebærer mange tapte leveår, betydelig forhøyet risiko for psykisk og somatisk sykdom samt økt dødelighet hos etterlatte, så vel som redusert arbeidsdeltakelse.

Narkotika

Narkotikautløste dødsfall er den tredje hyppigste dødsårsaken blant personer under 50 år i Norge. De siste 10 årene har det i gjennomsnitt vært 195 slike dødsfall årlig i den aldersgruppa. Heroin har tidligere vært den hyppigste årsaken til narkotikautløste dødsfall. I 2016 oversteg narkotikautløste dødsfall fra andre opioider som legemidlene morfin, kodein og oxycontin samlet tallene for heroin-relaterte dødsfall.

Utilsiktede skader

På tross av en betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker de siste tiårene, vil skader og ulykker fremdeles være en folkehelseutfordring i Norge. Ulykker er en av de viktigste årsakene til død i yngre aldersgrupper. Disse dødsulykkene medfører mange tapte leveår. Videre rammes årlig over 10 prosent av befolkningen av en skade som krever medisinsk behandling, de fleste som følge av ulykker som lar seg forebygge.

Miljøfaktor med potensiale for forebygging

Luftforurensning

Luftforurensning har sammenheng med økt forekomst av for tidlige dødsfall, forverring av sykdom og kan ha betydning for utvikling av sykdom. Effekter på respiratoriske og hjerte-kar sykdommer er mest undersøkt og der vi i dag klarest ser en sammenheng med tidlig død og sykdom.

I notatet presenteres sykdomsbyrdeanalysene slik de framkommer fra «the Global Burden of Disease Study». Vi drøfter utviklingstrekk, sosiale forskjeller samt begrensninger og usikkerhet knyttet til resultatene av disse analysene. Avslutningsvis presenteres ovenstående liste i større detalj, over det vi vurderer er de største folkehelseutfordringene som kan forebygges og dermed bidra til redusert helsetap i befolkningen.