Oppsummering av og redegjørelse for det pågående sykdomsutbruddet i USA knyttet til bruk av elektroniske sigaretter
Notat
|Publisert
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Folkehelseinstituttet laget en oppsummering av og en redegjørelse for det pågående sykdomsutbruddet i USA knyttet til bruk av e-sigaretter.
Sammendrag
Fordampere (e-sigaretter) er et teknisk produkt som varmer opp væske som kan brukes til å inhalere aerosoler (damp) med en rekke ulike substanser, lovlige så vel som ulovlige. Dette kan være med eller uten nikotin, med ulike smakstilsetninger, med eller uten cannabisolje, samt en rekke andre stoffer som propylenglykol og glyserol. I USA, som har hatt et utbrudd av akutt lungesykdom ved bruk av fordampere, har det også vært en økning i bruk av fordampere blant unge, en utvikling vi ikke har sett i Europa. Utviklingen i bruk i USA blir i stor grad knyttet til den spesialdesignede fordamperen JUUL med høyt nikotinnivå (opptil 59 mg/ml nikotin). EUs tobakksproduktdirektiv tillater ikke mer enn 20 mg/ml nikotin.
I Norge oppgir 1 % at de damper daglig, 2,4 % av og til. De fleste damper væske med nikotin. Daglig bruk av fordampere i Norge er mest vanlig blant voksne, og dette er et trekk som gjelder i Europa generelt. I EU var det i 2017 om lag 2 % som brukte fordampere regelmessig, med stor variasjon mellom de ulike medlemslandene. Høyest andel dampere finner vi i England, med 6,3 %.
I England er det rapportert om en økning i eksperimentell bruk blant unge, mens regelmessig bruk har holdt seg stabil. I den voksne befolkningen har det vært en økning i regelmessig damping fra 3,7 % til 6,3 %. Regelmessig bruk i USA har vært stabil i den voksne befolkningen, men økt blant de unge. En komparativ studie av ungdom i USA, Canada og England viste at damping av nikotinvæske var mer utbredt i USA og Canada enn i England, og at også damping av cannabisolje var mer utbredt i USA enn i Canada og England.
I Norge og England forekommer damping nesten utelukkende blant personer som røyker eller har røykt sigaretter, og i svært liten grad blant personer uten noen erfaring med tobakksprodukter. I USA er bildet noe annerledes, med en høyere andel unge dampere uten forutgående tobakkserfaring.
Internasjonale studier viser at årsaker eller motiver for å dampe i hovedsak er knyttet til røykeslutt, reduksjon av røyking eller å unngå tilbakefall til røyking blant dem som har sluttet. Internasjonale studier viser at motivasjon for damping blant unge er mer variert, og ikke begrenset til røykelutt.
Debatten om regulering av fordampere går i hovedsak ut på hvordan man skal balansere mellom å begrense og redusere tilgang og bruk blant unge brukere og brukere uten erfaring med tobakk, samtidig som tilgangen ikke blir begrenset for dem som ønsker å slutte med sigaretter ved å bruke fordampere, med eller uten nikotin. Internasjonalt er det stor variasjon i hvordan fordampere blir klassifisert, med påfølgende variasjon i hvordan de reguleres. Områder for regulering er aldersgrense, salg, markedsføring, forpakning, produktregulering, rapportering og notifikasjonsplikt, avgifter og regler for damping i offentlig rom.
Bruk av fordampere er høyere i land med mindre restriktiv regulering, som England og USA, sammenlignet med land med den mest restriktive reguleringen, som Australia. Her er det imidlertid flere forhold som spiller inn, som f.eks. hvordan helsemyndigheter forholder seg til skadereduksjon og hvilke råd som blir gitt angående bruk av fordampere, samt avgifter og reklame. Salgsregulering og håndheving av disse kan ha betydning for å redusere ungdoms eksperimentering med damping, og en aldersgrense på 21 år er vurdert innført på føderalt nivå i USA nå. En ser også at en streng regulering har sammenheng med økt brukt av onlinekjøp. EU, i tobakksdirektivet (TPD), har regulert damping strengere enn USA. I tillegg har flere stater i USA legalisert medisinsk og ikke-medisinsk cannabis.
Smakstilsetning i dampevæske er en av mange faktorer som øker interessen for damping blant unge, men også blant voksne dampere som er tidligere røykere. Det er knyttet usikkerhet til hvilke konsekvenser et forbud mot smakstilsetning i dampevæsken vil ha for røykere/nylige sluttere når det gjelder bruk av hhv. fordampere og sigaretter. Det samme gjelder for nikotinkonsentrasjon i dampevæske. Lavere nikotinkonsentrasjon kan føre til at dampere utvikler ulike strategier for å kompensere, som mer intens bruk av fordamperen.
Helsekonsekvenser generelt ved bruk av e-sigaretter skyldes eksponering for helseskadelige komponenter ved innånding av aerosol fra væsken. Celle- og dyreforsøk har vist at enkeltstoffer i e-væske og aerosol har en rekke helseskadelige effekter, særlig knyttet til luftveiene. Studier av dampere viser helseskadelige effekter på luftveiene og lungene, som bl.a. irritasjonseffekter på slimhinnene, astma, KOLS samt påvirkning av immunforsvaret med mulig redusert infeksjonsforsvar. Mange av de helseskadelige effektene kan sannsynligvis tilskrives nikotin, PG/VG og smaksstoffer.
Sommeren 2019 ble det rapportert flere hundre tilfeller av akutt alvorlig luftveissykdom tilknyttet bruk av fordampere i USA. Tilfellene representerer en liten prosentandel av dem som bruker fordampere, men alvorlighetsgraden av sykdommen er høy. Alle pasienter har rapportert en historie om bruk av dampeprodukter. De fleste tilfellene har vært knyttet til bruk av THC (tetrahydrocannabinol1)-holdige produkter. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA utviklet nylig en metode for å analysere toksiske stoffer i lungeskyllevæske fra lungesyke e-sigarettbrukere.
Resultatene viste at fortykningsmiddelet vitamin E-acetat kunne påvises i lungeskyllevæsken fra alle 29 undersøkte pasienter. I tillegg ble THC eller omdannelsesprodukter av THC påvist i de aller fleste pasientenes lungeskyllevæske. Resultatene er i overenstemmelse med resultatene fra FDA der de har påvist vitamin E-acetat i produkter brukt av lungesyke pasienter. Det er viktig å merke seg at selv om vitamin E-acetat ble påvist i alle prøvene, er ytterligere studier nødvendig for å fastslå at dette stoffet er (den eneste) årsaken til de rapporterte sykdomstilfellene. Det er fullt mulig at mer enn en forbindelse eller ingrediens kan være en årsak til lungeskadene. Dette reflekteres i de beskrivelsene av potensielle helseskadelige effekter som mange av ingrediensene i dampevæske og aerosol kan ha.
CDC’s anbefalinger er per dags dato at fordampere og liknende produkter ikke skal brukes av ungdom eller gravide kvinner og at voksne som ikke bruker tobakksprodukter ikke bør begynne med fordampere. Videre anbefaler de at det inntil forholdet mellom vitamin E-acetat og lungesykdom er bedre avklart, er det viktig at vitamin E-acetat ikke blir tilsatt fordamperprodukter. Vitamin e-acetat er imidlertid ikke tillatt brukt som tilsetningsstoff i væske under TPD.
Det er mange ulike bruksområder og brukerprofiler knyttet til damping. Siden damping av THC og mistanke om tilsetning av fortykningsmiddelet vitamin E-acetat er sannsynlige sentrale årsaksforklaringer for det akutte utbruddet av lungesykdom i USA, vil regulering og overvåking av cannabismarkedet være sentralt, samt endringer i brukskultur for cannabis.
