Få varsel ved oppdateringer av «Legemiddelforbruket i Norge 2014–2018»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Legemiddelforbruket i Norge 2014–2018

Rapport

Legemiddelforbruket i Norge 2014–2018

Publisert

Tallene som presenteres i rapporten, er basert på salg fra grossister til apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandelen.

Legemiddelforbruket i Norge 2014-2018-1.png

Tallene som presenteres i rapporten, er basert på salg fra grossister til apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandelen.

Read in English
Facebook Twitter Del på e-post

Forfattere

Om rapporten

  • Utgitt: 05/2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Sakshaug S, Olsen K, Berg C, Blix HS, Dansie LS, Litleskare I, Granum T.
  • ISSN elektronisk: 1890-9647
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-011-8
Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Statistikken omfatter komplett salg av legemidler med markedsføringstillatelse i Norge.

Statistikken er ordnet etter klassifikasjonssystemet ATC (Anatomisk Terapeutisk Kjemisk). Definert døgndose (DDD) er benyttet som måleenhet i bearbeidingen av tallene.

ATC/DDD versjon gjeldende fra januar 2019 er benyttet i rapporten.

ATC-klassifikasjon

I ATC systemet inndeles legemidlene i grupper på 5 nivåer. På 1. nivå fordeles legemidlene på 14 anatomiske hovedgrupper. Det neste nivået (2. nivå) er en terapeutisk eller farmakologisk undergruppe. 3. nivå og 4. nivå er terapeutiske, farmakologiske eller kjemiske undergrupper, mens 5. nivå representerer den kjemiske substansen (virkestoffet).

Vurdering og anvendelse av legemiddelstatistikk

Legemiddelstatistikk basert tall fra grossist er et viktig hjelpemiddel til å foreta medisinske og helseøkonomiske vurderinger og eventuelt foreslå tiltak. Statistikken kan benyttes til å:

  • kartlegge og vurdere endringer i forbruket over tid innenfor ulike nivå og terapiområder
  • måle effekten av kontrollpolitiske og informative tiltak
  • danne grunnlag for videre oppfølging og behov for tiltak

Statistikken har imidlertid en del begrensninger som man bør ta hensyn til:

  • alle legemidler solgt fra grossister blir ikke nødvendigvis brukt
  • grunnlaget for tallmaterialet må alltid tas med i tolkninger og vurderinger av legemiddelforbruket
  • nødvendig reservasjoner må knyttes til konklusjonene