Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016
Rapport
|Publisert
Rapporten er skrevet på bestilling fra Helsedirektoratet og er basert på tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016. Undersøkelsen viser at helsa varierer mye mellom ulike innvandrergrupper, og at sammenhengen mellom innvandring og helse er svært sammensatt.
Hovedbudskap
Denne rapporten er skrevet på bestilling fra Helsedirektoratet og er basert på tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016. Undersøkelsen viser at helsa varierer mye mellom ulike innvandrergrupper, og at sammenhengen mellom innvandring og helse er svært sammensatt. En lang rekke faktorer påvirker sammenhengen, flere enn vi har hatt mulighet til å studere i denne undersøkelsen.
Helse varierer mer mellom ulike innvandrergrupper enn mellom innvandrere samlet og befolkningen for øvrig. Det er store forskjeller mellom grupper med ulik landbakgrunn, og mellom kvinner og menn. Dette minner oss om at fremtidig forskning på helse blant innvandrere må undersøke spesifikke grupper i stedet for å forsøke å dekke mange grupper på en gang.
Sammenhengen mellom helse og alder var sterkere blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Det vil si at mange innvandrere som hadde redusert helse opplevde dette tidligere i livet enn personer i den øvrige befolkningen.
Tidligere studier har vist at innvandreres helse ofte er god ved innvandringstidspunktet, men forverres med tiden. I denne undersøkelsen var det sammenheng mellom lang botid og de fleste helseindikatorene, men ikke alle. Blant kvinner var andelen som røyker eller drikker alkohol, høyest blant dem med lang botid i Norge, og blant dem som kom til Norge som barn. Andelen menn som var fysisk aktive var høyest blant dem med lang botid i Norge.
Andelen røykere var høyere blant innvandrermenn enn blant menn i befolkningen for øvrig, men lavere blant innvandrerkvinner enn blant andre kvinner. Røyking varierte mye med landbakgrunn, og blant menn fra Vietnam, Tyrkia, Polen og Kosovo var andelen røykere dobbelt så høy som blant menn i befolkningen for øvrig. I innvandrergrupper med en høy andel røykere, var det også en høyere andel dagligrøykere enn blant røykerne i befolkningen for øvrig. Menn med lite sosialt nettverk og med dårlige norskkunnskaper hadde en høyere andel røykere enn andre innvandrermenn.
Andelen som drakk alkohol, var lavere i de aller fleste innvandrergruppene enn i befolkningen for øvrig, men i de fleste gruppene var det var en betydelig andel som drakk alkohol. Blant kvinner var det en høyere andel som drakk alkohol blant de som hadde gode sosiale relasjoner og som var samfunnsengasjerte enn blant andre innvandrerkvinner.
Det var en lavere andel som var fysisk aktive blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Blant innvandrermenn hadde fysisk aktivitet sammenheng med gunstige utfall på alle helseindikatorene. Blant innvandrerkvinner hadde fysisk aktivitet bare sammenheng med bedre psykisk helse.
Det var en høyere andel som hadde psykiske plager blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Psykiske plager var spesielt utbredt blant kvinner fra Tyrkia og Iran, og blant menn fra Irak og Iran. Det er også verdt å merke seg at andelen med psykiske plager var dobbelt så høy blant polske innvandrere som i befolkningen for øvrig. Det var lite psykiske problemer blant innvandrere fra Somalia og Eritrea. Det å ha opplevd diskriminering var assosiert med psykiske plager i de fleste grupper. Blant innvandrere fra Somalia og Eritrea, derimot, var det en høy andel som hadde opplevd diskriminering, men en lav andel med psykiske plager. Det å føle liten tilhørighet til både Norge og opprinnelsesland var assosiert med psykiske plager, mens det å føle tilhørighet til begge var assosiert med mindre psykiske plager.
Blant innvandrere var sammenhengen mellom utdanning og helse mindre enn i befolkningen for øvrig. Dette kan henge sammen med at utdanning fra utlandet ofte ikke gjenspeiles i verken arbeidsoppgaver, lønn eller anseelse i Norge. Det kan også være andre bakenforliggende faktorer som påvirker både utdanning og helse blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Inntekt og sysselsetting var relatert til helse, og det å ha en fysisk krevende jobb var relatert til å ha fysiske helseplager.
Å flytte for å bosette seg i et annet land representerer en stor endring i menneskers liv, både fysisk, psykisk og sosialt. Disse forandringene kan påvirke helsen på ulike måter, både positivt og negativt. Hva som utgjør de største forandringene, og hvordan den totale effekten av alle forandringene påvirker helsen, varierer fra situasjon til situasjon. Denne rapporten viser at både fysiske og sosiale omgivelser har sammenheng med innvandreres helse, og at både sosioøkonomiske og migrasjonsrelaterte faktorer må tas med i videre forskning og arbeid på feltet. Denne rapporten at særlig landbakgrunn og botid har stor betydning.
Sammendrag
Innledning
Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2016 en levekårsundersøkelse blant innvandrere i Norge. Hovedresultatene fra denne undersøkelsen er publisert tidligere. I denne rapporten ønsket vi å bruke data fra undersøkelsen til å se på helse blant innvandrere i forhold til utdanning, inntekt og migrasjonsrelaterte variabler.
Metode
Innvandrere fra tolv ulike opprinnelsesland og med minst 2 års botid i Norge ble inkludert i studien. Deltakerne ble intervjuet enten ansikt til ansikt eller på telefon. Spørreskjemaet ble oversatt til hovedspråkene i de aktuelle landene og til engelsk. Vi inkluderte deltakere mellom 16 og 66 år. Antall deltakere var 4339, hvorav 1971 kvinner og 2368 menn. Vi tok for oss egenvurdert helse, antall helseplager, hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes, rygg- og nakkeplager, nedsatt funksjonsevne, psykiske plager, søvnproblemer og overvekt samt helseatferd (alkoholbruk, røyking og fysisk aktivitet). Disse helseindikatorene ble sett i sammenheng med utdanning, inntekt og migrasjonsrelaterte variabler, og innvandrerbefolkningen ble sammenlignet med befolkningen for øvrig. Vi har også sett på hvordan helse henger sammen med selvopplevd diskriminering og sysselsetting.
Resultater
For de fleste helseindikatorene kom innvandrere som helhet dårligere ut enn befolkningen for øvrig. Det var imidlertid stor variasjon mellom innvandrere med ulik landbakgrunn.
Noen grupper rapporterte helseutfordringer i samme grad som eller i mindre grad enn befolkningen for øvrig. Alder hadde en sterkere sammenheng med helse blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Det vil si at innvandrere ofte opplever dårligere helse i yngre alder enn andre i befolkningen.
Lang botid i Norge var relatert til dårligere helse.
Når vi tok hensyn til forskjeller i alder, utdanning og inntekt, var det for mange helseindikatorer ikke sammenheng mellom helse og norskkunnskaper eller alder ved innvandring. Blant kvinner var det å ha innvandret til Norge i barndommen eller ungdomstiden forbundet med høyere sannsynlighet for å drikke alkohol og røyke. Både kvinner og menn som kom til Norge i barndoms- eller ungdomsår, var mer fysisk aktive enn de som kom i voksen alder.
Helse varierte med utdanning og inntekt, men når vi tok hensyn til alder og inntekt, var sammenhengen mellom utdanning og helse mindre blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig.
I innvandrergrupper der en høy andel rapporterte å ha opplevd diskriminering, var det også en høy andel med psykiske problemer. Ett unntak her var innvandrere fra Somalia, Eritrea og Polen, hvor det var en stor andel som hadde opplevd diskriminering, men en lav andel med psykiske problemer.
Sysselsetting var relatert til god helse, men de som ble fysisk eller psykisk sliten av arbeidet vurderte i større grad egen helse som dårlig.
Diskusjon
Funnene i denne rapporten stemmer i stor grad med funn fra tidligere forskning. I fremtidige undersøkelser vil det være spesielt nyttig å undersøke forholdet mellom psykisk helse og diskriminering, og hvordan fysisk aktivitet henger sammen med helse blant innvandrerkvinner.
Konklusjon
Det er stor variasjon i helse blant innvandrere med ulik landbakgrunn, og mellom kvinner og menn. Dette er det viktig å ta hensyn til i videre forskning. Sosiale forhold som arbeid og diskriminering hadde sammenheng med innvandreres helse.
