Hopp til innhold

Forskningsomtale

Erfaringer med legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

LAR-pasienter uttrykker utfordringer som manglende indre motivasjon og dårlig tilgjengelighet til behandlingen. Pasientene foretrekker LAR-tiltak i primærhelsetjenesten fordi det gir dem større autonomi og er mindre stigmatiserende. Helsepersonell kan være skeptiske til LAR på grunn av en allerede travel klinisk hverdag, men også på grunn av manglende kunnskap, opplæring og bevissthet. Det viser en ny systematisk hurtigoversikt fra Canadian Agency for Drugs and Technology in Health (CADTH).

LAR-pasienter uttrykker utfordringer som manglende indre motivasjon og dårlig tilgjengelighet til behandlingen. Pasientene foretrekker LAR-tiltak i primærhelsetjenesten fordi det gir dem større autonomi og er mindre stigmatiserende. Helsepersonell kan være skeptiske til LAR på grunn av en allerede travel klinisk hverdag, men også på grunn av manglende kunnskap, opplæring og bevissthet. Det viser en ny systematisk hurtigoversikt fra Canadian Agency for Drugs and Technology in Health (CADTH).


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I denne systematiske hurtigoversikten har forfatterne samlet kvalitative studier som har undersøkt følgende forskningsspørsmål:

  1. Hvordan har pasienter og helsepersonell forstått, kommunisert og tatt beslutninger knyttet til LAR?
  2. Hva slags erfaringer har LAR-pasienter med tiltaket?
  3. Hvilke erfaringer har helsepersonell i LAR med tiltaket?

Funnene fra denne systematiske hurtigoversikten viser at:

  • Studiene identifiserte en rekke utfordringer, muligheter og hindringer for LAR-pasientene. Manglende indre motivasjon for behandling og begrenset tilgjengelighet til behandlingen på grunn av geografiske avstander, organisering av tiltaket eller inntakskriterier var viktige utfordringer. Faktorer som kunne gjøre det lettere for pasientene å starte opp og fortsette i behandling, var høy grad av fleksibilitet og autonomi, og større mulighet til å leve et selvstendig liv. Noen pasienter hadde større tro på nytten av LAR-tiltak som var mer strukturerte, særlig for å etablere en fast rutine i oppstartsfasen.
  • LAR-pasientene var mer positive til buprenorfin enn metadon på grunn av mindre bivirkninger, bedre muligheter til å gjenopprette normalitet i hverdagen og bedre effekt på abstinenssymptomer. Pasientene hadde også mer positive erfaringer med buprenorfinbehandling i primærhelsetjenesten (legekontor), fordi de de opplevde dette som mindre stigmatiserende enn metadonbehandling i spesialisthelsetjenesten. Det var viktig for pasientene å bli møtt på en god måte i klinikken, med helsepersonell som viser en ubetinget positiv holdning og åpenhet til kommunikasjon.
  • Helsepersonell i LAR uttrykte en rekke bekymringer og preferanser relatert til behandlingen. Flere studier identifiserte en skeptisk holdning til å tilby LAR i utgangspunktet. Dette så ut til å skyldes tidspress knyttet til andre prioriterte kliniske oppgaver, men også manglende kunnskap, opplæring og bevissthet. Skepsisen skyldtes også helsepersonellets negative holdninger til LAR-pasientene. De anså pasientene som aggressive og utfordrende og de mente at LAR-pasienten ga institusjonen et negativt omdømme.
  • Forslag til tiltak for å redusere disse negative holdningene var bedre samarbeid, koordinering og infrastruktur og støtte til LAR i primærhelsetjenesten. Et annet forslag til tiltak var opplæring av helsepersonell, med mulighet for å bli kjent med pasientpopulasjonen og direkte observere fordelene ved LAR.

Bakgrunn

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et tiltak for mennesker med opioidavhengighet, hvor hensikten er å skape et helhetlig rehabiliteringsløp. I LAR brukes de langtidsvirkende opioidene buprenorfin eller metadon for å substituere bruken av illegale opioider, som heroin.

I denne systematiske hurtigoversikten over kvalitative studier fra CADTH undersøkte forfatterne hvordan LAR blir oppfattet og hva slags erfaringer pasienter og helsepersonell har med behandlingen. Rent metodisk hadde oversikten noen mangler som skyldtes at den var et «hurtigprodukt». Det var blant annet bare én forsker som hadde gjort vurderinger av inklusjon og metodisk kvalitet, der det vanligvis er to. Forfatterne har ikke vurdert den samlete kvaliteten (se under Tillit til funn GRADE CerQual). Vi vurderte likevel det vitenskapelige grunnlaget i hurtigoversikten som tilstrekkelig for formålet vårt, fordi den var nylig publisert og hadde en god søkestrategi, relevant populasjon og tiltak.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser fram til 25. mars 2019, og fant 29 kvalitative studier. Studiene er kvalitetsvurderte og sammenfattet i en tematisk analyse.

Denne hurtigoversikten er knyttet til et pågående prosjekt hvor FHI vurderer effekter av og erfaringer med LAR, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi identifiserte denne oversikten etter et innledende søk etter studier/oversikter som svar på en bestilling fra Helsedirektoratet om å utarbeide en systematisk oversikt om erfaringer med LAR blant brukere og helsepersonell.

Kilde

Majid A, Loshak H, Opioid Agonist Treatments for Opioid Use Disorders: a rapid qualitative review. CADTH rapid response report: Summary with Critical Appraisal 2019.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på konkrete forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndsbeskrevet fremgangsmåte.

Tillit til funnene (GRADE CERQual)

Når vi oppsummerer kvalitative studier og presenterer funnene, så er det viktig å si noe om hvilken tillit vi kan ha til disse. Det handler om hvor trygge vi kan være på at funnene gjenspeiler virkeligheten. GRADE CERQual er en tilnærming vi bruker for å kunne bedømme tilliten til funn (i systematiske oversikter av kvalitative studier). I GRADE CERQual vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene har nok data
  • om studienes underliggende data gjenspeiler funnene i oversikten
  • hvor relevante studiene er

 

 

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Steiro A, Kornør H.