Driftsrapport 2018 –Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober NORM
Notat
|Publisert
Driftsrapporten er en standardisert rapport som gir grunnlag for en samlet oversikt over driften av Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober NORM, som Folkehelseinstituttet er dataansvarlig for.
Hovedbudskap
NORM-atlas gjør NORM databasen allment tilgjengelighet gjennom IKT-løsning. NORM publiserer en egen interaktiv kartløsning. I det web-baserte NORM-atlaset kan man lage en tilpasset og dynamisk rapport for forekomst av antibiotikaresistens ved å velge geografisk område og tidsperiode i tillegg til type klinisk isolat, mikrobe og antimikrobielt middel. Denne nye applikasjonen gjør det raskt og enkelt å fremstille forskjeller i forekomst av antibiotikaresistens mellom ulike geografiske områder og utvikling over tid.
Norm bidrar i arbeidet med å oppfylle Regjeringens målsetting om 30 % reduksjon av antibiotikabruken innen 2020 og videreutvikle et helhetlig «én helse» perspektiv. I 2018 ble den 18. felles rapporten fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) publisert (NORM/NORM-VET 2017). Rapporten presenterer data om både forekomst av antibiotikaresistens og forbruk av antibiotika til mennesker og dyr.
I tråd med et helhetlig perspektiv i arbeidet mot antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt ble det årlige Deltagermøtet for NORM samkjørt med Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten i november 2018. Deltagermøtet for NORM samler representanter fra alle deltagerlaboratoriene med gjennomgang av årets NORM/NORM-VET rapport, felles beslutning om neste års overvåkingsopplegg, samt oppdatering av metoder for resistensbestemmelse. Felleskonferansen for fagmiljøene i etterkant av Deltagermøtet tok opp spørsmål knyttet til hvordan man kan fremme effektiv gjennomføring av tiltak for riktig antibiotikabruk, infeksjonsforebygging og smittevern – kan man oppnå atferdsendring? Samtidig ble redusert antibiotikabruk problematisert – kan antibiotikastyring ha en slagside, og er eksempelvis kreftpasienten fortrolig med en restriktiv antibiotikapolitikk?
