Tuberkulose i Norge 2017 - med behandlingsresultater for 2016. Årsrapport
Rapport
|Publisert
Årsrapporten gir en oversikt over antall tuberkulosetilfeller i Norge i 2017 og de foregående årene. I alt ble det meldt om 261 tuberkulosetilfeller i 2017.
Last ned
Sammendrag
Mens forekomsten av tuberkulose på verdensbasis fortsatt er høy, er forekomsten i Norge synkende og blant verdens laveste. Antall tuberkulosetilfeller her i landet har gått jevnt ned siden 2013, og i 2017 ble totalt 261 pasienter med tuberkulose meldt til Folkehelseinstituttet.
Endringen i forekomst de siste par tiårene gjenspeiler i stor grad endringer i innvandringsmønsteret. Et lavere antall innvandrere, og særlig asylsøkere, fra land med høy forekomst av tuberkulose er hovedforklaringen til nedgangen i antall tilfeller av tuberkulosesykdom blant utenlandsfødte de siste årene. Til tross for en økning i antall tilfeller blant utenlandsfødte fra midten av 90-tallet og frem til 2013, har forekomsten blant norskfødte fortsatt å gå jevnt tilbake. Kun 11% av pasientene som ble meldt med tuberkulosesykdom i 2017 var født i Norge, og bare halvparten av disse hadde norskfødte foreldre. Mens vi blant de norskfødte tidligere har sett høyest forekomst blant eldre som følge av reaktivering av smitte (latent tuberkulose) fra barndommen, er dette ikke lenger tilfelle.
85% av alle tuberkulosepasientene meldt til Folkehelseinstituttet i 2016 ble helbredet, en suksessrate som er blant de høyeste i Europa.
Mens multiresistent tuberkulose er et økende problem globalt sett, er antallet multiresistenttuberkulosetilfeller i Norge på et lavt nivå, og har ligget mellom 4 og 11 tilfeller per år. I 2017 ble 9 pasienter diagnostisert med multiresistent tuberkulose. Ingen av disse hadde utviklet resistens under behandling her i landet.
Yngre utgjør den største gruppen både blant tuberkulosepasienter og personer med latent tuberkulose som mottar forebyggende behandling. Median alder ligger rundt 30 år. Andelen norskfødte blant dem som mottar forebyggende behandling er noe høyere (14%) enn andel norskfødte blant tuberkulosepasientene.
Antall personer som mottok forebyggende behandling gikk ned med ¼ i 2017 til 564 personer. Nedgangen ses hovedsakelig i de to største gruppene; de som diagnostiseres i forbindelse med smitteoppsporing og de man finner som ledd i ankomstundersøkelse.
Ved smitteoppsporinger rundt 252 tuberkulosetilfeller i 2016 og 2017 ble det blant kontaktene funnet 21 med tuberkulosesykdom. Videre ble det funnet 311 IGRA-positive, som tegn på tuberkulosesmitte. Kun 172 av disse ble gitt forebyggende behandling, til tross for at det bare er i unntakstilfeller slik behandling ikke bør gis ved antatt nysmitte. Generelt sett ville man forvente at flere mottar forebyggende behandling enn behandling for tuberkulosesykdom, men i flere fylker er forholdet mellom disse gruppene nesten likt.
Da gjeldende anbefalinger for BCG-vaksine ble evaluert i februar 2018 fant man at det ikke har vært noen økning av tuberkulose hos grupper som fram til 2009 var omfattet av råd om allmenn vaksinasjon.
For å sikre en fortsatt svært lav tuberkuloseforekomst her til lands vil fokus i årene som kommer være rettet mot en hensiktsmessig screening av risikogrupper, samt økt fokus på forebyggende behandling hos personer i risikogruppene. Å sørge for enkel tilgang til helsetjenester for alle forblir likevel det aller viktigste for å sikre at tuberkulose kan oppdages tidlig og behandles effektivt.
