Cochrane - kort oppsummert
Sykepleiere får trolig flere til å slutte å røyke. Cochrane - kort oppsummert
Forskningsomtale
|Publisert
Flere slutter trolig å røyke blant de som får hjelp til å slutte av sykepleiere. Råd og støtte fra sykepleiere, av både intensiv og mindre intensiv karakter, ser ut til å få flere til å slutte å røyke. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hovedbudskap
Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien Forskning
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om, og vurdert effekt av, sykepleierstyrte røykesluttiltak sammenlignet med å få vanlig oppfølging eller et tiltak av mindre intensiv karakter. Røykesluttiltaket var oftest råd og støtte både med og uten oppfølging.
Resultatene viser at intensive røykesluttiltak fra sykepleiere:
- trolig får flere til å slutte å røyke (middels tillit til resultatet)
Resultatene viser at mindre intensive røykesluttiltak fra sykepleiere:
- trolig får noen flere til å slutte å røyke (middels tillit til resultatet)
|
Resultater: hva skjer? |
Vanlig oppfølging |
Sykepleierstyrte røykesluttiltak |
Tillit til resultatet1 |
|
Røykeslutt med høyintensive tiltak Blant de som får sykepleierstyrte tiltak har flere sluttet å røyke etter 6 måneder eller mer |
14 per 100 |
18 per 100 (17 til 20 per 100)* |
Middels ⊕⊕⊕◯ |
|
Røykeslutt med lavintensive tiltak Blant de som får sykepleierstyrte tiltak har trolig noen flere sluttet å røyke etter 6 måneder eller mer |
5 per 100 |
8 per 100 (5 til 8 per 100)* |
Middels ⊕⊕⊕◯ |
|
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. |
|||
Bakgrunn
Rundt 12 prosent av den norske befolkningen (rundt 600.000 personer) mellom 16 og 74 år røykte daglig i 2016 (Statistisk sentralbyrå). I tillegg røykte rundt ni prosent av og til. I løpet av de siste ti årene har andelen som røyker daglig blitt halvert fra 24 til 12 prosent. Røyking er sterkt avhengighetsskapende. Personer som forsøker å slutte å røyke må samtidig forholde seg til fysiske, psykiske og atferdsmessige sider av avhengigheten og påfølgende abstinenssymptomer.
Å røyke øker risikoen for å utvikle en rekke sykdommer som kreft, lungesykdommer og hjerte-karsykdommer, med påfølgende økt risiko for tidlig død.
Det finnes en rekke veldokumenterte tiltak for røykeslutt til personer som ønsker å slutte å røyke. De vanligste formene er psykologiske tiltak (som rådgivning), medikamentelle tiltak eller ulike nikotinerstatningspreparater. I det siste har det også kommet elektroniske sigaretter (e-sigaretter) med og uten nikotin som kan karakteriseres som et skadereduserende tiltak. Personer som ikke ønsker eller ikke tidligere har klart å slutte å røyke, får ofte råd om skadereduserende tiltak som e-sigaretter og andre mindre farlige nikotinprodukter (som nikotinplaster, nikotintyggegummi, snus, lavnikotinsigaretter eller medikamenter) for å redusere risikoen for tobakksrelaterte sykdommer og død.
Siden sykepleiere er den største gruppen blant helsepersonell og er involvert i alle nivåer i helsesektoren, vil tilgjengelighet av råd og støtte være stor for dem som ønsker å slutte å røyke.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2017, og fant 58 studier som de inkluderte i oversikten. Over 20 000 voksne tobakkbrukere deltok. I omtrent halvparten av studiene var deltakerne pasienter som var lagt inn på sykehus og i den andre halvparten kom de fra kommunehelsetjenesten (primary care or community settings). Den største pasientgruppen var personer med hjertelidelser. Noen av deltakerne var utvalgte pasienter som oppga at de ønske å slutte å røyke. I enkelte studier var tiltakene rettet mot alle pasientene som røykte.
Det var 36 studier som så på høyintensive røykesluttiltak og syv som så på lavintensive røykesluttiltak gitt av sykepleiere. Alle de lavintense tiltakene ble gitt i kommunehelsetjenesten. De ulike sykepeierstyrte tiltakene så ut til å være like effektive for røykeslutt, uavhengig av om de ble levert med eller uten oppfølging og uavhengig av type helsesektor. Vanligvis varte rådgivningen fra ti minutter til en time i såkalte høyintensive tiltak. Lavintensive tiltak varte ofte bare sekunder eller minutter og var konkrete råd eller tips og sykepleierne delte ut selvhjelpsmateriale. I enkelte tilfeller var rådgivningen strukturert eller basert på kognitiv atferdsterapi. Oppfølging ble gitt i noen tilfeller som regel på telefon etter en viss tid. Studiene var utført i flere land; hovedsakelig USA og Storbritannia, to studier var fra Norge.