Pasientmedierte tiltak kan gi bedre klinisk praksis. Cochrane: Kort oppsummert
Forskningsomtale
|Publisert
Pasientmedierte tiltak, som pasientinformasjon, pasientopplæring eller at pasienter informerer om egen helsetilstand, kan bidra til bedre klinisk praksis. Med klinisk praksis mener vi her at leger og annet helsepersonell gir pasienter behandling eller oppfølging i tråd med anbefalinger og kliniske retningslinjer. Det viser en Cochrane-oversikt.
Last ned
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har vi samlet forskning om effekt av pasientmedierte tiltak for å forbedre klinisk praksis. Pasientmedierte tiltak ble sammenliknet med ingen tiltak eller vanlig oppfølging. Funn fra fire typer pasientmedierte tiltak er presentert under.
Resultatene viser at:
- informasjon fra pasienter om egen helsetilstand trolig bedrer legers kliniske praksis (middels tillit til resultatet)
- pasientinformasjon muligens bedrer legers kliniske praksis (liten tillit til resultatet)
- pasientopplæring trolig bedrer legers kliniske praksis (middels tillit til resultatet)
- samvalgsverktøy for pasienter muligens har liten eller ingen effekt på legers kliniske praksis (liten tillit til resultatet)
|
Resultater: hva skjer? |
Vanlig oppfølging eller ingen tiltak |
Pasientmedierte tiltak |
Tillit til resultatet1 |
|
Effekt av informasjon fra pasient om egen helsetilstand |
|
||
|
Etterlevelse av anbefalt klinisk praksis Informasjon fra pasienter bedrer trolig legers etterlevelse av anbefalt klinisk praksis |
17 per 100 |
26 per 100 (23 til 100 per 100)* |
Middels ⊕⊕⊕◯ |
|
Effekt av pasientinformasjon |
|
||
|
Etterlevelse av anbefalt klinisk praksis Pasientinformasjon bedrer muligens legers etterlevelse av anbefalt klinisk praksis |
20 per 100 |
32 per 100 (24 til 42 per 100)* |
Liten ⊕⊕◯◯ |
|
Effekt av pasientopplæring |
|
||
|
Etterlevelse av anbefalt klinisk praksis Pasientopplæring bedrer trolig legers etterlevelse av anbefalt klinisk praksis |
35 per 100 |
46 per 100 (39 til 54 per 100)* |
Middels ⊕⊕⊕◯ |
|
Effekt av samvalgsverktøy |
|
||
|
Etterlevelse av anbefalt klinisk praksis Det er muligens liten eller ingen forskjell i legers etterlevelse av anbefalt klinisk praksis der hvor pasienter får samvalgsverktøy sammenliknet med der de får vanlig oppfølging eller ingen tiltak |
37 per 100 |
32 per 100 (24 til 43 per 100)* |
Liten ⊕⊕◯◯ |
|
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. |
|||
Bakgrunn
Med denne systematiske Cochrane-oversikten har vi undersøkt hvilken effekt pasientmedierte tiltak har på klinisk praksis hos helsepersonell. Med anbefalt klinisk praksis mener vi at pasienter behandles og følges opp i henhold til kliniske retningslinjer og anbefalinger.
Pasientmedierte tiltak
Med pasientmedierte tiltak menes et hvilket som helst tiltak der formålet er å endre helsepersonells praksis gjennom samspill med pasienter eller informasjon gitt til eller av pasienter. Informasjon fra pasienter består i å innhente informasjon fra personer om egen helsetilstand, behov eller bekymringer. Et eksempel kan være at man fyller ut et skjema før en konsultasjon eller at pårørende jevnlig gir informasjon og tilbakemeldinger om personens helsetilstand og funksjon. Pasientinformasjoner her definert som informasjon gitt til personer om anbefalt behandling, eller påminnelser om å møte opp hos legen. Pasientopplæring dreier seg om at pasienter får undervisning eller opplæring som skal gi økt kunnskap om egen helsetilstand. Opplæringen skal blant annet bidra til økt mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bedre helse og livskvalitet. Det er lovpålagt for norske sykehus å tilby pasient- og pårørendeopplæring. Samvalgsverktøy er en annen variant av pasientmedierte tiltak som dreier seg om å legge til rette for at pasienten kan ta informerte beslutninger om utredning, behandling og oppfølging i samråd med helsepersonell. Andre eksempler på pasientmedierte tiltak er tilbakemeldinger fra pasienter om klinisk praksis, pasientrepresentanter som deltar i komiteer og styrer, og bruk av pasienter som instruktører eller veiledere i opplæring av helsepersonell.
Hva er denne informasjonen basert på?
Vi gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i mars 2018, og fant 25 studier med i alt 12 268 deltakere. Ti studier handlet om forebyggende behandling og oppfølging rettet mot den generelle befolkningen, eller for personer med økt risiko for sykdom, for eksempel masseundersøkelser («screening») for å oppdage kreft eller type 2-diabetes. Femten studier handlet om å identifisere, behandle eller å følge opp personer med tilstander som psykiske helseproblemer, astma, diabetes, kreft, høyt blodtrykk, hjerte- og kar sykdommer, dyspepsi, muskel-skjelettsmerter og øvre luftveisinfeksjonssymptomer. I de fleste studiene var deltakerne voksne pasienter, stort sett 50 år og eldre.
I alle studiene var helsepersonellet leger, men i fem studier var også sykepleiere og legeassistenter med. De fleste studiene var utført i USA, bortsett fra fem som var utført i Canada, New Zealand, Norge, Skottland og Nederland. Vi kategoriserte pasientmedierte tiltak som informasjon fra pasient om egen helse i seks studier. I 13 studier kategoriserte vi tiltaket som pasientinformasjon. Dette dreide seg i hovedsak om skriftlige eller elektroniske påminnere, brosjyrer eller liknende, formidlet til pasienter. I fem studier falt tiltaket inn under kategorien pasientopplæring. Disse varierte mye i innhold, fra video- eller elektronisk-basert opplæring, til personlig kommunikasjon eller veiledning, og sykepleierledet pasientopplæringskurs med flere møter. I én studie ble tiltaket kategorisert som samvalgsverktøy. De pasientmedierte tiltakene ble sammenliknet med ingen tiltak eller vanlig oppfølging. Vi fant ikke studier som undersøkte virkningene av å be pasienter gi tilbakemeldinger om klinisk praksis, å ha pasientrepresentanter i komiteer og styrer, eller av å bruke pasienter som instruktører eller veiledere i opplæring av helsepersonell.