Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt

Påminnelser får flere til å ta vaksiner - Cochrane: Kort oppsummert (Forskningsoversikt 2018)

Flere tar vaksiner når de blir minnet på å ta dem. Enkle påminnelser i form av brev, postkort, sms eller automatiserte telefonoppringninger ser ut til å øke opptak av alle typer vaksiner. Det viser en Cochrane-oversikt.


  • Utgitt/nr: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Referanse for publikasjonen Dalsbø TK, Fønhus MS. Påminnelser får flere til å ta vaksiner - Cochrane: Kort oppsummert, Folkehelseinstituttet. Forskningsoversikt 2018. Tilgjengelig på www.fhi.no

Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien forskning.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om, og vurdert effekt av, påminnelser til pasienter eller pårørende om å ta vaksine sammenlignet med ingen aktive tiltak. Påminnelser var oftest gitt som brev eller postkort.

Resultatene viser at påminnelser:

  • fører til at flere barn får ordinær barnevaksine (stor tillit til resultatet)
  • trolig fører til at flere barn får influensavaksine (middels tillit til resultatet)
  • muligens fører til at flere voksne tar ordinær vaksine (liten tillit til resultatet)
  • trolig fører til at flere voksne tar influensavaksine (middels tillit til resultatet)
  • fører til at flere ungdom tar ordinær vaksine (stor tillit til resultatet)

Resultater: hva skjer?

UTEN påminnelse om å ta vaksine  

MED påminnelse om å ta vaksine

Tillit til resultatet1

Barnevaksine til barn

Blant de som får påminnelser får flere barn ordinær barnevaksine2

33 per 100

41 per 100

(38 til 43 per 100)*

Stor

⊕⊕⊕⊕

Influensavaksine til barn

Blant de som får påminnelser får trolig flere barn influensavaksine

43 per 100

65 per 100

(49 til 86 per 100) *

Middels

⊕⊕⊕◯

Vaksine til voksne

Blant de som får påminnelser har muligens flere voksne tatt ordinære vaksine2

11 per 100

23 per 100

(10 til 52 per 100)*

Liten

⊕⊕◯◯

Influensavaksine til voksne

Blant de som får påminnelser har trolig flere voksne tatt influensavaksine

29 per 100

38 per 100

(34 til 42 per 100)*

Middels

⊕⊕⊕◯

Vaksine til ungdom

Blant de som får påminnelser har flere ungdom tatt ordinær vaksine2

24 per 100

31 per 100

(29 til 35per 100)*

Stor

⊕⊕⊕⊕

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Ordinære vaksiner/barnevaksiner er vaksiner man finner i barnevaksinasjonsprogrammet

Bakgrunn

Immunitet (beskyttelse mot sykdom) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Har man først hatt en smittsom sykdom, gir dette som regel livslang immunitet, slik at man ikke får samme sykdom flere ganger. Men å gjennomgå sykdom kan innebære stor risiko - noen infeksjoner kan forårsake alvorlige skader og i verste fall død hos den som smittes. Hensikten med vaksinasjon er å oppnå beskyttelse mot sykdom uten å måtte gjennomgå selve sykdommen. Ved vaksinasjon får du en mikrobe som skal lære immunforsvaret ditt å takle en bestemt bakterie eller virus slik at du ikke blir så syk hvis du faktisk blir smittet av sykdommen. Vaksiner er noe av det mest effektive som finnes når det gjelder forebygging av sykdommer (les mer på HelseNorge).

I barnevaksinasjonsprogrammet inngår vaksiner:

  • mot rotavirus
  • mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon (haemophilus influenzae type b ) og hepatitt B
  • mot pneumokokk
  • mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine)
  • mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt
  • mot humant papillomavirus (HPV)
  • mot tuberkulose (BCG)

Ikke alle vaksiner man får som barn gir beskyttelse livet ut. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor at voksne tar vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio omtrent hvert tiende år (les mer om barnevaksinasjonsprogrammet).

Bivirkninger

De fleste personer får liten eller ingen reaksjon etter vaksinering. De vanligste bivirkningene er ømhet eller irritasjon på selve stikkstedet eller feber. Dersom feberen blir høy (over 39 grader) og/eller man får nedsatt allmenntilstand kan det være tegn på at man trenger behandling, og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Kontakt derfor alltid lege hvis du er bekymret (les mer om bivirkninger av vaksiner).

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2017. De fant 75 studier som de inkluderte i oversikten og 57 av disse studiene er med i analysene vi har beskrevet her. Både barn, ungdom, voksne og eldre deltok i studiene. Studiene var utført i en rekke ulike institusjoner og på tvers av helsetjenestenivåer. Mange studier var utført i kommunehelsetjenesten (primary care or community settings), på skoler, i privat praksis, seniorsentre og innen spesialisthelsetjenesten. Det var 34 studier som handlet om barn, hvorav 29 studier handlet om barn i barnevaksinasjonsprogrammet og fem studier om influensavaksiner til barn. Det var 12 studier som handlet om vaksiner til ungdom og 32 studier om vaksiner til voksne. De fleste av studiene med voksne handlet om influensavaksiner (24 studier).

Det var flest studier om påminnelsesbrev- og postkort, men det var også brukt sms eller automatiske telefonoppringninger for å minne pasienter eller pårørende om at de kan trenge å ta vaksine. I noen studier var det kombinasjoner av de ulike kontaktformene. De aller fleste studiene kontaktet pasienter eller foreldre. Det var også syv studier der helsepersonell, i tillegg til pasienter eller pårørende, fikk påminnelser om at deres pasienter kunne trenge vaksine. Oppfølgingstid var i all hovedsak inntil ett år etter at påminnelse var gitt. Studiene var utført i ti land; hovedsakelig USA hvor 58 av studinene var fra. Deretter var det seks studier fra Canada. Det var to studier fra Australia, New Zealand og England, og en fra Danmark, Spania, Zimbabwe, Kenya og Nigeria.

Kilde

Jacobson Vann JC, Jacobson RM, Coyne-Beasley T, Asafu-Adjei JK, Szilagyi PG. Patient reminder and recall interventions to improve immunisation rates. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 1. Art. No.: CD003941. DOI: 10.1002/14651858.CD003941.pub3.