Overvåkning av sykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Årsrapport 2017. Folkehelseinstituttet
Rapport
|Publisert
Årsrapporten gir en oversikt over antall tilfeller av sykdommer som smitter fra mat, vann og dyr i Norge i 2017 og foregående år. Det totale antall meldte tilfeller i 2017 økte i forhold til året før.
Sammendrag
Det totale antall meldte tilfeller av mat – og vannbårne infeksjoner i 2017 økte i forhold til året før. Antall meldte tilfeller av campylobacteriose er på linje med foregående år, når man ser de dyrkningsverifiserte og polymerasekjedereaksjon (PCR)-positive tilfellene under ett. Insidensraten for salmonellose er noe høyere sammenlignet med fjoråret. Antall meldte tilfeller er likevel fortsatt godt under gjennomsnittet for de siste ti årene og representerer en videreføring av trenden med et lavere antall årlige tilfeller som en har sett siden 2009. Reduksjonen i antall registrerte tilfeller representerer først og fremst en nedgang i antall tilfeller smittet utenlands. Antall tilfeller smittet innenlands med salmonellose er på samme nivå som man har sett i perioden 2012-2016, og representerer en fjerdedel av de meldte tilfellene av salmonellose i 2017. For 2017 finner vi en økning for parasittinfeksjonene giardiasis og cryptosporidiose. Denne økningen antas i hovedsak å skyldes overgang til mer sensitiv diagnostikk, og at flere pasienter enn tidligere undersøkes for disse infeksjonene. Det samme gjelder trolig for enterohemoragisk E. coli (EHEC) hvor antallet tilfeller har økt jevnt de siste 10-15 årene. I 2017 økte antall med EHEC-infeksjon til 405 meldte tilfeller, mot 239 i 2016 og 221 i 2015. Antall meldte tilfeller av E.coli enteritt – unntatt EHEC økte til 901 meldte tilfeller i 2017 mot 232 i 2016. For sistnevnte ble i tillegg meldingskriteriene til MSIS endret i 2017.
Diagnostikk av parasitter, virus og tarmpatogene E. coli, ble tidligere bare utført på klinisk indikasjon og behandlende lege måtte spesifisere dette på rekvisisjonen til laboratoriet. Imidlertid har PCR-diagnostikk blitt mer tilgjengelig og er i økende grad tatt i bruk av flere laboratorier. Graden av underdiagnostisering av parasitter, virus og tarmpatogene E. coli antas derfor å være mindre enn før. Salmonella, Campylobacter, Yersinia, Shigella og Vibrio blir rutinemessig alltid undersøkt, slik at graden av underdiagnostisering antas å være mindre for disse. Innføring av PCR som rutine i primærdiagnostikken gjør det mulig å rutinemessig undersøke et bredt spektrum av smittestoff samtidig. Flere av de største medisinsk mikrobiologiske laboratoriene har allerede gått over til PCR baserte bred-screeningsmetoder (5-7 laboratorier avhengig av agens) og undersøker alle innsendte feces-prøver for smittestoff som tidligere bare ble undersøkt på forespørsel. Dette er viktig å ta med i betraktningen når man ser på økning i antall tilfeller og blant annet insidensen som oppgis for ulike fylker.
Antall meldte tilfeller av tularemi i 2017 er tilnærmet doblet sammenlignet med tidligere år, men godt under antallet tilfeller under utbruddet av tularemi i 2011. Økningen var spesielt på Østlandet og Sørlandet og henger trolig sammen med at det i 2017 ble sett en høyere forekomst enn normalt av smågnagere i disse områdene.
Det totale antall meldte tilfeller av vektorbårne sykdommer i 2017 ligger omtrent på samme nivå som i 2016. Antall meldte tilfeller av Lyme borreliose viste en liten økning sammenlignet med fjoråret, men er på samme nivå som 2015. Forekomsten av skogflåttencefalitt er på linje med tidligere år. For Lyme borreliose og skogflåttencefalitt er henholdsvis 84% og 69% smittet innenlands. Antall meldte tilfeller av malaria er noe lavere i 2017 enn fjoråret og alle tilfellene var smittet i Afrika. Også for denguefeber var antall meldte tilfeller lavere, og vanligste smittested var i Asia. Blant andre eksotiske vektorbårne sykdommene ble det meldt fem tilfeller av zikafeber i 2017. Disse var alle smittet i Sør-Amerika (3) og Asia (2). For første gang siden 1998 ble det meldt ett tilfelle av Japansk encefalitt med smittested i Sør-øst Asia. Det var ingen meldte tilfeller av gulfeber og vestnilfeber.
