Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Dette er en systematisk oversikt som forsøker å svare på spørsmålet: Hva er effekter og bivirkninger av å bruke antipsykotika i to år eller lengre hos pasienter med schizofrenispektrumlidelser?
Hovedbudskap
Antipsykotika er en gruppe legemidler som brukes blant annet ved behandling av schizofreni. Sammen med psykososiale tiltak er medikamentell behandling med antipsykotika standardbehandlingen ved schizofreni. Randomiserte kontrollerte forsøk har vist at antipsykotika i et perspektiv på opptil to år reduserer risikoen for nye psykotiske episoder.
Vi har lett etter dokumentasjon om effekter og bivirkninger av å bruke antipsykotika i to år eller lengre. Vi søkte etter systematiske oversikter av høy kvalitet men fant ingen som inkluderte relevante primærstudier om langtidseffekt. Vi søkte deretter etter primærstudier, og inkluderte åtte studier av tre pasientutvalg fra Finland, Sverige og USA. Spørsmålet om virkninger og bivirkninger av langtidsbehandling (lenger enn to år) med antipsykotika er vanskelig å besvare, selv med de beste forskningsmetoder.
Vi har svært lav tillit til dokumentasjonen. Mortaliteten hos pasienter som har brukt antipsykotika var lavere enn hos pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika. Pasienter uten antipsykotika ble funnet å ha bedre arbeidsmessig fungering enn pasienter som hadde brukt antipsykotika. Pasienter uten antipsykotika hadde også sjeldnere positive og negative symptomer. Risiko for rehospitalisering varierte ut fra legemiddel, og tallene var usikre. Vi kan ikke fastslå om det er en årsakssammenheng for noen av funnene. Resultater på viktige utfall som parkinsonisme og metabolske forstyrrelser mangler i de inkluderte studiene.
Sammendrag
Innledning
Folkehelseinstituttet ble i september 2016 bedt av Vestre Viken helseforetak om å utarbeide en systematisk oversikt om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. Antipsykotika er standardbehandling ved schizofreni, og randomiserte kontrollerte studier med oppfølgingstid opp til to år viser at behandlingen demper positive psykotiske symptomer, reduserer risikoen for tilbakefall, øker livskvalitet og gir færre re-innleggelser i opptil to år. Den nåværende nasjonale retningslinjen åpner opp for vedlikeholdsbehandling utover to år, men langt mindre forskning har undersøkt effekten av behandling med antipsykotika over lengre tid enn to år.
Formål
Utarbeide en systematisk oversikt for å besvare følgende spørsmål: Hva er effekter og bivirkninger av å bruke antipsykotika i to år eller lengre hos pasienter med schizofrenispektrumlidelser?
Metode
Vi har søkt i ni elektroniske databaser etter systematiske oversikter om effekter av bruk av antipsykotika i to år eller lenger hos personer med diagnosene F20 og F22-F29 i ICD-10 og kodene 295.40 Schizophreniform, 295.70 Schizoaffektive, 295.90 Schizophrenia, 297.1 Delusional disorder, og 298.9 Unspecified SZ i DSM-5, kalt schizofreni spektrumdiagnoser. Vi har også søkt etter primærstudier for å fange opp studier som ikke var inkludert i systematiske oversikter. Til slutt har vi gjennomgått litteratur som vi har fått av fagfellene. De inkluderte studiene er kvalitetsvurdert med sjekkliste og vi vurderer vår tillit til resultatene ved hjelp av GRADE.
Resultat
Søket etter systematiske oversikter gav 3987 treff, men vi inkluderte ingen. Et nytt søk etter primærstudier gav 12640 treff, og vi inkluderte åtte studier på tre pasientutvalg. Studiene var beskrevet i én doktoravhandling og syv artikler. Studiene var fra Finland, Sverige og USA.
I studiene fra finske og svenske registre var mortaliteten hos pasienter som hadde brukt antipsykotika i mer enn to år lavere enn hos pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika, men de absolutte forskjellene var små og vi kan ikke fastslå om det er en årsakssammenheng. I en studie fra USA ble pasienter uten antipsykotika funnet å ha bedre arbeidsmessig fungering enn pasienter som hadde brukt antipsykotika i mer enn to år. Pasienter uten antipsykotika hadde i denne studien sjeldnere positive og negative symptomer. Risiko for rehospitalisering varierte ut fra legemiddel, og tallene var usikre. Heller ikke her kan vi fastslå om det er en årsakssammenheng. Resultater på viktige utfall som parkinsonisme og metabolske forstyrrelser mangler i de inkluderte studiene.
Diskusjon
Det er ikke gjort randomiserte kontrollerte studier hvor den reelle behandlingstiden overstiger to år. Registerstudier fra Finland og Sverige gir imidlertid mulighet for å koble informasjon om diagnoser med uthenting av resepter og kan potensielt gi verdifull støtte til kliniske retningslinjer. Men studiene som er gjort gir svak støtte til en årsakssammenheng mellom langtidsbruk av antipsykotika og mortalitet. Den lille studien fra USA kan heller ikke fastslå årsaksforhold mellom arbeidsfungering og langtidsbruk av antipsykotika.
Konklusjon
Spørsmålet om virkninger og bivirkninger av langtidsbehandling (lenger enn to år) med antipsykotika er vanskelig å besvare, selv med de beste forskningsmetoder. Derfor har vi svært lav tillit til dokumentasjonen. Studier av legemiddelbruk og mortalitet fra nasjonale registre i Finland og Sverige fant at pasienter som hadde brukt antipsykotika over lang tid hadde lavere mortalitet enn pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika, men det er vanskelig å fastslå en årsakssammenheng. En studie fra Chicago fant at pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika over en periode på 20 år hadde større sannsynlighet for å være i jobb og hadde bedre arbeidsmessig fungering enn pasienter som hadde brukt antipsykotika sammenhengende i denne perioden. Studien er imidlertid liten og hadde stort frafall. Også her er det vanskelig å fastslå en årsakssammenheng.
