Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt
Cochrane - kort oppsummert

Hjertestans - hvilken hjertekompresjonsmetode?

Når ikke-profesjonelle «vanlige folk» må utføre hjerte-lungeredning på en person med hjertestans, er trolig uavbrutte brystkompresjoner det som redder flest liv. Med uavbrutte menes det at brystkompresjonene gis uten pauser til å gi munn-til-munn. Det viser en Cochrane-oversikt.


  • Utgitt: 01.2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Fønhus MS, Fretheim A. Hjertestans - hvilken hjertekompresjonsmetode? , Folkehelseinstituttet. Forskningsoversikt 01.2018. Tilgjengelig på www.fhi.no

Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien forskning (2017).

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning som har sammenliknet effekten av uavbrutte hjertekompresjoner med standard hjertekompresjoner avbrutt av munn-til-munn.

Resultatene viser at uavbrutte hjertekompresjoner utført av «vanlige folk» på stedet:

  • øker antall personer som overlever gjennom sykehusoppholdet og kan reise hjem/utskrives (stor tillit til resultatet)
  • trolig øker antall personer som overlever fram til de de når sykehuset (moderat tillit til resultatet)
  • trolig øker antall personer med god neurologisk tilstand når de utskrives fra sykehuset (moderat tillit til resultatet)

Det er imidlertid usikkert hvor mange som gjenvinner spontan sirkulasjon, hvor mange uheldige hendelser som oppstår og hvordan livskvalitet er blant de overlevende. 

Resultater: hva skjer?

Brystkompresjoner avbrutt med munn-til-munn

Uavbrutte brystkompresjoner uten munn-til-munn

Tillit til resultatet1

Overlevelse til utskriving fra sykehus

Blant personer som har fått hjertestans og hvor «vanlige folk» på stedet (utenfor sykehus) utfører uavbrutte hjertekompresjoner, vil flere overleve fram til sykehusoppholdet er ferdig

116 per 1000

141 per 1000

(117 til 170 per 1000)*

 Stor

 ⊕⊕⊕

 

Overlevelse til sykehusinnleggelse

Blant personer som har fått hjertestans og hvor «vanlige folk» på stedet (utenfor sykehus) utfører uavbrutte hjertekompresjoner, vil trolig flere overleve fram til de når fram til sykehuset

341 per 1000

402 per 1000

(320 til 504 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Neurologisk tilstand ved utskrivning fra sykehus

Blant personer som har fått hjertestans og hvor «vanlige folk» på stedet (utenfor sykehus) utfører uavbrutte hjertekompresjoner, vil trolig flere ha en neurologisk tilstand karakterisert som «god»

110 per 1000

130 per 1000

(110 til 160 per 1000)*

 Middels

 ⊕⊕⊕◯

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bakgrunn

Når hjertestans inntreffer er det avgjørende å starte hjerte-lungeredning raskt. Hvert minutt teller, og sjansen for å overleve synker dramatisk for dem som ikke får hjelp. Det vil som regel ta noe tid før helsepersonell er på plass.

Man skal raskest mulig ringe 113. Telefonsamtalen vil bli koblet til nærmeste nødsentral og man vil raskt få kontakt med helsepersonell. Dersom man ringer fra en fasttelefon kan de raskt lokalisere hvor man er, ringer man fra mobil, må det opplyses om hvor man er. De som svarer telefonen har lang erfaring innen akuttmedisin og vil gi god veiledning.

Det er tungt å utføre hjerte- og lungeredning. For å tilstrebe best mulig kvalitet, bør man bytte på å komprimere hvert tredje minutt dersom det er flere tilstede.

Standard hjerte-lunge-redning har gått ut på å gjøre både hjertekompresjoner og munn-til-munn. Teorien er at hjertekompresjonene fungerer som hjertets «stedfortreder» ved å pumpe blod rundt i kroppen og dermed opprettholde den minimale oksygenforsyningen som trengs for å forsyne vitale organer, som hjernen. Det har vært stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig å avbryte kompresjonene for munn-til-munn. For å finne svar på dette, samlet Cochrane-forfatterne studier som så på dette og sammenstilte resultatene.

NB! Det er ingen tvil om at man skal gi munn-til-munn ved kvelning eller drukning og livredding av barn. Når det oppstår hjertestans hos barn skyldes det som oftest drukning​ eller at de har satt noe i halsen.

Bakgrunnsinformasjonen over er hentet fra https://helsenorge.no/forstehjelp-og-skader/hjerte-og-lungeredning hvor du kan lese mer om livreddende førstehjelp.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2016, og fant fire studier med i alt 29 885 personer. Én studie ble utført i USA og én i Sverige. To studier ble utført i to land, hvorav én i USA og Storbritannia og én i USA og Canada. Alle studiene omhandlet hjertestans utenfor sykehus. I tre studier ble hjerte-lungeredning gitt av «vanlige folk» på stedet og i én studie av akuttmedisinsk personell. Ingen av de som utførte hjerte-lungeredning blant «vanlige folk» hadde fått opplæring. Vi har kun tatt med analysene som gjelder hjertekompresjoner av «vanlige folk» på stedet. Personer som fikk hjertestans som ikke direkte skyldes hjertet, som overdose, alkoholforgiftning eller akutte skader («trauma») ble ikke inkludert. Én studie rekrutterte kun voksne og en annen rekrutterte personer fra åtte år og oppover. To studier oppga ikke alderen på pasientene. For alle studiene var gjennomsnittsalderen til pasientene i 60-åra. I de tre studiene som omhandlet hjerte-lungeredning utført av «vanlige folk» ble inklusjon av pasienter gjort på bakgrunn av informasjon gitt av innringere om en antatt hjertestans. Den som betjente nødtelefonen bestemte hva slags behandling personen med hjertestans skulle få, og instruerte innringeren over telefon til å enten gi uavbrutte hjertekompresjoner alene eller standard hjerte-lungeredning (hjertekompresjoner med pauser for munn-til-munn metode).

Kilde

Zhan L, Yang LJ, Huang Y, He Q, Liu GJ. Continuous chest compression versus interrupted chest compression for cardiopulmonary resuscitation of non-asphyxial out-of-hospital cardiac arrest. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 3. Art. No.: CD010134. DOI: 10.1002/14651858.CD010134.pub2.