Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt
Cochrane - kort oppsummert

Hjertestans - hvilken hjertekompresjonsmetode?

Hjertestans skyldes ofte at hjertet brått slutter å pumpe blod som det skal, men kan også skyldes forhold utenfor hjertet som drukning og kvelning. Når ikke-profesjonelle «vanlige folk» må utføre hjerte-lungeredning på en person med hjertestans hvor årsaken ligger i hjertet er trolig uavbrutte brystkompresjoner det som redder flest liv. Med uavbrutte menes det at brystkompresjonene gis uten pauser til å gi munn-til-munn. Det viser en Cochrane-oversikt.


  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Fønhus MS, Fretheim A. Hjertestans - hvilken hjertekompresjonsmetode? , Folkehelseinstituttet. Forskningsoversikt 2018. Tilgjengelig på www.fhi.no

Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien forskning (2017).

MERK: Dette gjelder altså ikke ved hjertestans hos barn og når hjertestans er forårsaket av for eksempel oksygenmangel som drukning og kvelning. I slike tilfeller skal munn-til-munn benyttes.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning som har sammenliknet effekten av uavbrutte hjertekompresjoner med standard hjertekompresjoner avbrutt av munn-til-munn.

Resultatene viser at uavbrutte hjertekompresjoner utført av «vanlige folk» på stedet:

  • øker antall personer som overlever gjennom sykehusoppholdet og kan reise hjem/utskrives (stor tillit til resultatet)
  • muligens øker antall personer som overlever fram til de de når sykehuset (liten tillit til resultatet)
  • muligens øker antall personer med god nevrologisk tilstand når de utskrives fra sykehuset (liten tillit til resultatet)

Det er imidlertid usikkert hvor mange som gjenvinner spontan sirkulasjon, hvor mange uheldige hendelser som oppstår og hvordan livskvalitet er blant de overlevende. 

NB! Munn-til-munn skal benyttes ved kvelning eller drukning og livredding av barn. Når det oppstår hjertestans hos barn skyldes det som oftest kvelningsårsaker som for eksempel drukning​ eller at de har satt noe i halsen. 

Resultater: hva skjer?

Brystkompresjoner avbrutt med munn-til-munn

Uavbrutte brystkompresjoner uten munn-til-munn

Tillit til resultatet1

Overlevelse til utskriving fra sykehus

Blant personer som har fått hjertestans der årsaken sitter i hjertet og hvor «vanlige folk» på stedet (utenfor sykehus) utfører uavbrutte hjertekompresjoner, vil flere overleve fram til sykehusoppholdet er ferdig

116 per 1000

141 per 1000

(117 til 170 per 1000)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Overlevelse til sykehusinnleggelse

Blant personer som har fått hjertestans der årsaken sitter i hjertet og hvor «vanlige folk» på stedet (utenfor sykehus) utfører uavbrutte hjertekompresjoner, vil muligens flere overleve fram til de når fram til sykehuset

341 per 1000

402 per 1000

(320 til 504 per 1000)*

 Liten2

 ⊕⊕

Nevrologisk tilstand ved utskrivning fra sykehus

Blant personer som har fått hjertestans der årsaken sitter i hjertet og hvor «vanlige folk» på stedet (utenfor sykehus) utfører uavbrutte hjertekompresjoner, vil muligens flere ha en nevrologisk tilstand karakterisert som «god»3

110 per 1000

138 per 1000

(103 til 183 per 1000)*

 Liten2

 

⊕⊕◯◯

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Våre vurderinger avviker fra Cochrane-forfatternes. 3 Feilmarginen viser at det i den ene enden kan være 7 færre per 1000 til 73 flere per 1000 som har god neurologisk tilstand

Bakgrunn

Når hjertestans inntreffer er det avgjørende å starte hjerte-lungeredning raskt. Hvert minutt teller, og sjansen for å overleve synker dramatisk for dem som ikke får hjelp. Det vil som regel ta noe tid før helsepersonell er på plass.

Man skal raskest mulig ringe 113. Telefonsamtalen vil bli koblet til nærmeste nødsentral og man vil raskt få kontakt med helsepersonell. Dersom man ringer fra en fasttelefon kan de raskt lokalisere hvor man er, ringer man fra mobil, må det opplyses om hvor man er. De som svarer telefonen har lang erfaring innen akuttmedisin og vil gi god veiledning.

Det er tungt å utføre hjerte- og lungeredning. For å tilstrebe best mulig kvalitet, bør man bytte på å komprimere hvert tredje minutt dersom det er flere tilstede.

Standard hjerte-lunge-redning har gått ut på å gjøre både hjertekompresjoner og munn-til-munn. Teorien er at hjertekompresjonene fungerer som hjertets «stedfortreder» ved å pumpe blod rundt i kroppen og dermed opprettholde den minimale oksygenforsyningen som trengs for å forsyne vitale organer, som hjernen. Det har vært stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig å avbryte kompresjonene  for å gi innblåsninger med   munn-til-munn mend man venter på ambulansen. For å finne svar på dette, samlet Cochrane-forfatterne studier som så på dette, og sammenstilte resultatene.

Bakgrunnsinformasjonen over er hentet fra https://helsenorge.no/forstehjelp-og-skader/hjerte-og-lungeredning hvor du kan lese mer om livreddende førstehjelp.

Andre aktuelle ressurser er:

https://sml.snl.no/hjertestans, https://sml.snl.no/munn-til-munn-metoden  og https://sml.snl.no/hjerte-lunge-redning 

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2016, og fant tre studier med i alt 3 031 personer der hjertekompresjoner med og uten ventilering ble sammenliknet. Én studie ble utført i USA, én i Sverige og én i USA og Storbritannia. Alle studiene omhandlet hjertestans utenfor sykehus.  Hjerte-lungeredning ble gitt av «vanlige folk» på stedet. Ingen av de som utførte hjerte-lungeredning hadde fått opplæring. Personer som fikk hjertestans som ikke direkte skyldes hjertet, som overdose, alkoholforgiftning eller akutte skader («trauma») ble ikke inkludert. Én studie rekrutterte kun voksne og en annen rekrutterte personer fra åtte år og oppover. I den tredje er ikke alderen på pasientene oppgitt. For alle studiene var gjennomsnittsalderen til pasientene i 60-åra. Inklusjon av pasienter ble gjort på bakgrunn av informasjon gitt av innringere om en antatt hjertestans. Den som betjente nødtelefonen bestemte hva slags behandling personen med hjertestans skulle få, og instruerte innringeren over telefon til å enten gi uavbrutte hjertekompresjoner alene eller standard hjerte-lungeredning (hjertekompresjoner med pauser for munn-til-munn metode). 

Kilde

Zhan L, Yang LJ, Huang Y, He Q, Liu GJ. Continuous chest compression versus interrupted chest compression for cardiopulmonary resuscitation of non-asphyxial out-of-hospital cardiac arrest. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 3. Art. No.: CD010134. DOI: 10.1002/14651858.CD010134.pub2. 

TILGJENGELIG FULLTEKST

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD010134.pub2/full