Hopp til innhold

Rapport

Hjerte- og karregisteret: Rapport for 2012–2016

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Kvåle R, Forland G, Bakken IJ, Nguyen Trung T, Akerkar R, Dyngeland J, Egeland G, Tell GS, Altreuther M, Bjørnstad J, Bønaa KH, Fjærtoft H, Geiran O, Govatsmark RE, Grundtvig M, Hovland S, Indredavik B, Kramer-Johansen J, Rotevatn S, Saltnes T, Slind Kjøl E, Steen T, Tjelmeland I, Ebbing M.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-911-5
Forside_Hjerte- og karregisteret. Rapport for 2012_2016.png

Denne rapporten viser tall på forekomst, dødelighet og behandling av hjerte- og karsykdom i Norge for perioden 2012 til 2016 – de fem første årene med drift av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisteret).


Bestill

Last ned:

Sammendrag

Sammendrag

Hjerte- og karregisteret ble opprettet i 2012. Registeret består av et basisregister med data fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret, og har per i dag åtte tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. 

Siden opprettelsen av Hjerte- og karregisteret har til sammen 971 078 pasienter blitt inkludert i basisregisteret, og antallet pasienter som registreres på sykehus per år har økt med ca. fire prosent, fra 328 390 i 2012 til 341 171 i 2016. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer på sykehus har derimot gått ned. Fra 2012 til 2016 sank insidensratene for førstegangstilfeller av akutt hjerneslag med om lag åtte prosent, og for akutt hjerteinfarkt med rundt 15 prosent. 

Hjerte- og karsykdommer var underliggende dødsårsak for 13 052 dødsfall (31 prosent av alle) i 2012 og for 10 950 dødsfall (27 prosent av alle) i 2016. Dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer har også blitt betydelig lavere i løpet av perioden 2012–2016, med en reduksjon i dødeligheten som følge av akutt hjerneslag på om lag 25 prosent og på rundt 30 prosent som følge av akutt hjerteinfarkt. På tross av et økt antall eldre i befolkningen døde 2 102 færre personer av sykdommer i sirkulasjonssystemet i 2016 enn i 2012.

Vi ser også til dels store endringer i behandlingen av ulike hjerte- og karsykdommer i løpet av femårsperioden. Det har blant annet vært en økning i behandling av hjerteklaffsykdommer, og nye behandlingsformer har gjort det mulig å behandle nye pasientgrupper og redusert behovet for åpen kirurgisk behandling. For å kunne evaluere effekten av de nye behandlingsmetodene på populasjonsnivå, er en avhengig av detaljerte data fra kvalitetsregistrene. Det er svært gledelig at komplettheten i kvalitetsregistrene innen hjerte- og karsykdommer stadig blir bedre. Ved hjelp av kvalitetsindikatorer har en allerede kunne dokumentere kvalitetsforbedring innen diagnostikk og behandling av hjerte- og karsykdommer i Norge. 

Framtidig kunnskap fra arbeidet med data fra Hjerte- og karregisteret vil forhåpentligvis gi en ytterligere nedgang i sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdom i Norge.