Dødsårsaker i ti kommuner
Notat
|Oppdatert
|Rapportene gir oversikt over dødsårsaker i ti tilfeldig valgte kommuner av ulik størrelse. Folkehelseinstituttet har ved arbeidet med rapportene undersøkt hvor detaljert informasjon som kan tilbys kommunene på dette området.
Hovedbudskap
Kommunene kan ha behov for mer detaljert informasjon om dødsfall og dødsårsaker enn det som publiseres i Kommunehelsa statistikkbank. Samtidig er det viktig å sikre at opplysningene som publiseres ikke gir informasjon om enkeltpersoner. Folkehelseinstituttet har ved arbeidet med rapportene undersøkt hvor detaljert informasjon som kan tilbys kommunene.
Bakgrunn og oversikt over dødsårsaker i en kommune
Kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden til befolkningen. Til dette skal de blant annet bruke statistiske opplysninger fra Folkehelseinstituttet. Dette er slått fast i folkehelseloven. De viktigste bidragene fra Folkehelseinstituttet er i dag folkehelseprofilene og Kommunehelsa statistikkbank.
I forbindelse med innføring av elektronisk dødsmelding, vil kommunelegens rolle i kvalitetssikringen av dødsmeldingene sannsynlig fjernes. Det innebærer at kommunelegen ikke lenger vil få tilgang til detaljert informasjon om dødsårsaker i sin kommune. Samtidig har flere kommuner gitt uttrykk for at de ønsker tilgang til mer detaljert informasjon om dødsfall og dødsårsaker enn det som til nå har blitt publisert på fhi.no.
Tilfeldig utvalgte kommuner
Instituttet har utarbeidet rapporter med oversikt over de vanligste dødsårsakene i kommuner, i tillegg til narkotikautløste dødsfall og selvmord, for ti av landets kommuner av ulik størrelse. Kommunene er tilfeldig utvalgte etter antall innbyggere (antall i parentes).
- Bergen (220 000)
- Berlevåg (1000)
- Eid (6000)
- Gran (13 500)
- Grong (2500)
- Hvaler (4500)
- Kristiansund (24 500)
- Lyngdal (8500)
- Sandnes (75 000)
- Sømna (2000)
Vi tok utgangspunkt i meldte dødsårsaker for 2016. For hver gruppe av dødsårsaker er antall dødsfall oppgitt, samt standardisert dødelighetsrater. For alle kategorier ble det gjennomført anonymitetskontroll, og ved behov ble kjønns- og aldersgrupper slått sammen for å sikre at statistikken ble anonym.
Resultat
For små kommuner kunne man ikke skille på kjønns- og aldersgrupper, og disse måtte slås sammen for å sikre at statistikken ble anonym. Dette gjaldt for de fleste av kommunene i prosjektet. For de to største kommunene kunne man derimot oppgi tall for begge kjønn, samt for aldersgruppene 0-49 år, 50-74 år og 75 år og eldre. Det vil trolig bare være for de største kommunene i Norge at det vil være mulig å publisere detaljert statistikk om dødsfall og dødsårsaker.
Veien videre
Rapportene er nå sendt til kommunelegene i de ti kommunene i prosjektet med forespørsel om innspill til forbedringer.
Andre som har innspill til innholdet i rapportene kan sende innspillene til Dødsårsaksregisteret på e-post dar@fhi.no.
Tilbakemeldingene vil bli brukt i det videre arbeidet med Folkehelseinstituttets arbeid for formidling av statistikk og kunnskap fra helseregistrene.
