Bruk av datateknologi i rehabilitering av personer med hjerneslag. Cochrane: Kort oppsummert
Forskningsomtale
|Publisert
Behandling ved hjelp av datateknologi som dataspill og virtuell virkelighet i tillegg til standard behandling fører muligens til bedre armfunksjon og funksjon i dagliglivet, men har liten eller ingen effekt på ganghastighet hos personer med hjerneslag. Forskerne fant ingen forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen når datateknologien ble gitt alene. Gjennomsnittsalderen i studiene var fra 45 til 75 år. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Virtual reality (VR) eller virtuell virkelighet er en terapiform som bruker datateknologi og videospill som en del av behandlingen. Virtuell virkelighet søker å simulere reelle hendelser slik at brukeren opplever situasjoner og hendelser som virkelige. Teknologien ble opprinnelig utviklet for rekreasjon og underholdning. I den senere tid er interaktive dataspill også blitt designet for rehabilitering og blitt brukt til personer som har hatt hjerneslag.
Bruk av virtuell virkelighet kan gi pasienten en mulighet til å praktisere hensiktsmessige og funksjonelle aktiviteter som ikke er mulig eller trygge å gjøre i virkeligheten, for eksempel simulering av det å krysse en trafikkert gate. Pasienten kan også bli gitt tilsynelatende reell tilbakemelding gjennom syn, berøring og hørsel slik at flere sanser blir stimulert.
Hva sier forskningen?
Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekten av datateknologi med bruk av virtuell virkelighet for voksne med gjennomsnittsalder fra 45 til 75 år som har hatt hjerneslag. Intervensjonsgruppen fikk virtuell virkelighet eller virtuell virkelighet i tillegg til standard behandling. Kontrollgruppen fikk standard behandling. Primærutfall var armfunksjon. Blant sekundærutfallene var funksjon i dagliglivet (ADL) og ganghastighet.
Studiene viste at:
- Virtuell virkelighet gitt i tillegg til standard behandling gir muligens bedre armfunksjon og ADL sammenliknet med standard behandling (⊕⊕◯◯)
- Virtuell virkelighet gitt i tillegg til standard behandling har muligens liten eller ingen effekt på ganghastighet sammenliknet med standard behandling (⊕⊕◯◯)
- Virtuell virkelighet gitt alene har muligens liten eller ingen effekt på hverken armfunksjon eller ganghastighet (⊕⊕◯◯)
Tilliten til resultatene ble vurdert til å være lav. Det ble trukket for uklarheter rundt randomiseringen i mange av studiene, ulike resultater på tvers av studiene og små studier med få deltakere.
Hva er denne informasjonen basert på?
Totalt inngikk 72 randomisert studier med til sammen 2470 deltakere i oversikten. Femti av studiene inngikk i metaanalyser. Studiene var generelt små, ble gjennomført mellom 2004 og 2016 og inkluderte både kvinner og menn med gjennomsnittsalder fra 46 til 75 år. Trettien studier rekruttert pasienter i kronisk fase (mer enn seks måneder etter slaget), og 13 studier inkluderte pasienter i akutt eller sub-akutt fase (mindre enn seks måneder etter slaget). Resten av studien oppga ikke hvor lenge det var siden personene hadde hatt slag. Treningen ble gjennomført poliklinisk eller på institusjon. I fem av studiene trente personen hjemme.
Atten studier undersøkte effekten av virtuell virkelighet i tillegg til standard behandling sammenlignet med standard. Treningsperioden varte fra to til åtte uker. Trening med datateknologi ble gitt fra tre til fem ganger i uken og hver enkelt treningsøkt varte fra 20 til 60 minutter. Ti av studiene (210 deltakere) målte armfunksjon og åtte målte ADL. Studiene brukte ulike måleverktøy og rapporterte resultatene som standardisert gjennomsnittsforskjell (SMD), hvor 0,2 = liten effekt, 0,5 = moderat effekt, 0,8 = stor effekt. Resultatene viste en moderat effekt både for armfunksjon og ADL. Tre studier (57 deltakere) målte ganghastighet i meter pr sekund og fant ingen forskjell mellom gruppene.
Trettito studier undersøkte effekten av virtuell virkelighet alene sammenlignet med standard behandling. Det var ingen forskjell mellom gruppene for hverken armfunksjon eller ganghastighet (⊕⊕◯◯). For ADL var det en liten bedring av ADL for gruppen som fikk virtuell virkelighet.
Et lite antall av personen som brukte datateknologi for å trene rapporterte smerte, hodepine eller svimmelhet. Ingen rapporterte om alvorlige hendelser.
Kilde: Laver KE, Lange B, George S,Deutsch JE, Saposnik G, CrottyM. Virtual reality for stroke rehabilitation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 11. Art. No.: CD008349. DOI: 10.1002/14651858.CD008349.pub4