Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt
Vurdering av oversiktsartikkel

Svakt kunnskapsgrunnlag for «need-adapted»- og «open-dialogue»-behandling ved psykose

En litteraturgjennomgang fra 2012 av effektstudier av «need-adapted»- og «open-dialogue»-behandling for personer med psykose, avdekket ingen gode effektstudier.


  • Utgitt: 01 2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Fretheim A, Underland V. Svakt kunnskapsgrunnlag for «need-adapted»- og «open-dialogue»-behandling ved psykose, Folkehelseinstituttet. Forskningsoversikt 01 2017. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bakgrunn

Universitetssykehuset i Nord-Norge har bedt Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet om å vurdere kvaliteten på en oversiktsartikkel om «need-adapted» og «open-dialogue» behandling for pasienter med psykose.

Den aktuelle oversiktsartikkelen (1) ble identifisert i et litteratursøk etter oppsummert forskning vi utførte for Universitetssykehuset i Nord-Norge i 2016, om virkningene av ikke-medikamentelle tiltak for personer med alvorlig psykisk lidelse (2).

Forfatteren av oversiktsartikkelen omtaler «need-adapted» og «open-dialogue»-behandling som tilnærminger der det fokuseres på pasientens sosiale nettverk, legges størst vekt på psykoterapi, pasienten deltar som likeverdig partner, og antipsykotiske medisiner brukes i så liten grad som mulig (1).

To medarbeidere ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har, uavhengig av hverandre, vurdert kvaliteten på artikkelen ved hjelp av en standard sjekkliste (se vedlegg 2). Uenighet ble løst gjennom diskusjon.

Vår vurdering av kvaliteten på oversiktsartikkelen

Artikkelen vi skulle vurdere er utarbeidet av en forsker ved Florida State University i USA. Forskeren lette etter aktuelle studier i en rekke forskningsdatabaser fram til februar 2012.  Vi vurderer søket etter forskning som godt. En mulig svakhet er at forskeren så bort fra rapporter som ikke var på engelsk, og kun inkluderte artikler publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Selv om litteratursøket var godt, er det en rekke alvorlige svakheter ved oversiktsartikkelen som gjør at vi alt i alt har lav tillit til resultatene. De viktigste svakhetene er

  1. Alle vurderinger er gjort av en enkelt person uten noen form for etterprøving

  2. Det er ikke brukt eksplisitte kriterier for å vurdere intern validitet i inkluderte studier

  3. Det er ingen eksplisitt vurdering av intern validitet av inkluderte studier

  4. Forfatterens konklusjoner går lenger enn det er grunnlag for i studiene som inngår i oversiktsartikkelen.

Hva viser resultatene av oversiktsartikkelen?

Litteratursøket ledet fram til sju forskningsartikler fra fem til dels overlappende prosjekter, alle fra Finland på 1980- og 1990-tallet.

I hver av disse studiene ble virkningene av «need-adapted» eller «open-dialogue» forsøkt målt ved enten a) å sammenlikne prognosen til pasienter med psykose i årene før disse behandlingsmetodene ble introdusert, med prognosen for tilsvarende pasientgruppe i årene etter at metodene ble innført, eller b) ved å sammenlikne prognosen til pasienter med psykose i deler av landet der disse behandlingsmetodene ble innført, med tilsvarende pasienter i deler av landet der de ikke ble innført.

Ingen randomiserte studier ble identifisert.

Forfatteren av oversiktsartikkelen konkluderer at «need-adapted» og «open-dialogue» gir like gode eller bedre resultater sammenliknet med standard behandling.

Vi fester ikke lit til denne konklusjonen, både på grunn av svakheter ved selve oversiktsartikkelen, og åpenbare svakheter ved studiene som inngår i oversiktsartikkelen.

Vi kan ikke utelukke at det faktiske kunnskapsgrunnlaget for «need-adapted»- og «open-dialogue»-behandling er bedre enn det som framgår av oversiktsartikkelen. Vi har for eksempel ikke undersøkt om det er tilkommet nyere og bedre studier de siste årene.

Kilder

1. Gromer J. Need-adapted and open-dialogue treatments: Empirically supported psychosocial interventions for schizophrenia and other psychotic disorders. Ethical Human Psychology and Psychiatry: An International Journal of Critical Inquiry 2012;14(3):162-177.

2. Fønhus MS, Fretheim A, Johansen M. Medikamentfrie tiltak i psykisk helsevern. Notat fra 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2016.