Få varsel ved oppdateringer av «Kvalitetsindikatoren 30 dagers reinnleggelse etter sykehusopphold. Resultater for helseforetak og kommuner 2016»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Kvalitetsindikatoren 30 dagers reinnleggelse etter sykehusopphold. Resultater for helseforetak og kommuner 2016
Rapport
Kvalitetsindikatoren 30 dagers reinnleggelse etter sykehusopphold. Resultater for helseforetak og kommuner 2016
Publisert
Folkehelseinstituttet beregner kvalitetsindikatoren Risikojustert sannsynlighet for reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivning fra sykehus for eldre pasienter (≥ 67 år). Her er resultat for 2016.
Folkehelseinstituttet beregner kvalitetsindikatoren Risikojustert sannsynlighet for reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivning fra sykehus for eldre pasienter (≥ 67 år). Her er resultat for 2016.
Hopp til innhold
Forfattere
Om rapporten
- Utgitt: 10.2017
- Av: Folkehelseinstituttet
- Forfattere: Kristoffersen DT, Hansen TM, Tomic O, Helgeland J.
- ISBN elektronisk: 978-82-8082-867-5
Hovedbudskap
Over 15 prosent av sykehusoppholdene for eldre etterfølges av en akutt innleggelse innen 30 dager. Det er betydelig variasjon mellom kommuner og mellom forskjellige diagnosegrupper. Over 28 prosent av oppholdene for pasienter med kols ender med reinnleggelse. Litt under seks prosent av pasientene med gikt blir lagt inn på nytt.
I 2016 ble totalt 15,9 prosent av pasienter som er 67 år eller eldre innlagt på nytt innen 30 dager etter et sykehusopphold. Pasienter med kols eller hjertesvikt har størst sannsynlighet for reinnleggelse med henholdsvis 28,9 prosent for kols og 23,8 prosent for hjertesvikt. Pasienter med astma har en reinnleggelsesandel på 13 prosent.
- Årets analyser viser en marginal, men signifikant økning i reinnleggelse fra 2012 til 2016. Dette ser ut til å skyldes økninger etter innleggelser for lungebetennelse og brudd. For pasienter med hjerneslag og hjertesvikt har det vært en liten nedgang fra 2012 til 2016, forklarer forsker og statistiker Doris Tove Kristoffersen ved Folkehelseinstituttet.
Variasjoner for kommuner og HF
Sannsynligheten for reinnleggelse varierte fra 10,3 til 22,9 prosent mellom kommunene, mens forskjellen var noe mindre for helseforetakene – fra 7,0 til 19,3 prosent. Helse Nord RHF hadde signifikant lavere sannsynlighet for reinnleggelse totalt og for pasienter med astma, kols eller hjertesvikt, mens Helse Vest RHF hadde signifikant høyere reinnleggelse totalt også for pasienter med hjertesvikt. Pasienter med astma eller kols hadde også signifikant høyere sannsynlighet for å bli lagt inn på nytt i Helse Midt RHF.
Ukedag for innleggelse og utskrivning gir utslag
Det er flest innleggelser på mandager (19,2 prosent), mens det er flest utskrivninger på fredager (22,1 prosent). Sannsynligheten for å bli lagt inn på nytt er blant annet avhengig av hvilken dag pasientene er blitt innlagt eller utskrevet, kjønn, alder, diagnose, og om pasienten er lagt inn akutt eller planlagt. Det var flere reinnleggelser for pasienter som ble utskrevet på tirsdager og onsdager sammenlignet med mandager. Pasienter som ble utskrevet i helgen (lørdag eller søndag) hadde lavere sannsynlighet for reinnleggelse enn de som ble utskrevet på hverdager.
- Pasienter som ble lagt inn i helgen hadde større sannsynlighet for å bli lagt inn på nytt enn pasienter som ble lagt inn i løpet av arbeidsuken. Sammenlignet med dem som ikke ble reinnlagt, var liggetiden på sykehus forut for reinnleggelse også noe lengre, sier Kristoffersen.
– Forklaringen kan være at sykere pasienter har lengre liggetid. Selv etter utskriving kan disse pasientene være mer utsatt for forverring av sin tilstand og trenger derfor mer oppfølging, fortsetter hun.
Vanskelig å fortolke
30 dagers reinnleggelse er en indikator som er vanskelig å fortolke. Ansvar for en eventuell reinnleggelse er splittet mellom flere ulike aktører, fra behandlende enhet(-er) i spesialisthelsetjenesten til ulike leverandører av helse- og omsorgstjenester i primærhelsetjenesten etter utskrivning. Ønsker og behov fra pasienten og pårørende kan også være av betydning for sannsynlighet for reinnleggelse etter et sykehusopphold.
- Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar 2012, og sånn sett burde vi kanskje forvente at det er en nedgang og ikke en stillstand eller økning i reinnleggelser i femårsperioden 2012-2016. Det at ikke færre blir lagt inn på nytt kan jo også skyldes bedre oppfølging av pasientene slik at de faktisk får den behandlingen de burde få hvis tilstanden forverres akutt. Men det kan jo like gjerne skyldes at kommunene ikke har tilstrekkelig med fagpersoner slik at pasienter må reinnlegges, avslutter Kristoffersen
Det er satt i gang flere tiltak for å bedre samhandling mellom sykehus og kommuner, blant annet læringsnettverk og tiltak for å bedre utskrivningen ved sykehus og sykehjem:
Sammendrag
Bakgrunn
Folkehelseinstituttet beregner kvalitetsindikatoren Risikojustert sannsynlighet for reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivning fra sykehus for eldre (≥ 67 år) pasienter. Indikatoren inngår i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet som forvaltes av Helsedirektoratet og rapporteres i år for kommuner, fylker, Kommune–Stat–Rapportering (KOSTRA)–grupper, helseforetak (HF) og regionale helseforetak (RHF).
Definisjon av reinnleggelse
En reinnleggelse er en akutt innleggelse, uavhengig av årsak og sykehus for reinnleggelse, og som inntreffer mellom åtte timer og 30 dager etter utskrivning fra et forutgående sykehusopphold (primærinnleggelse).
Pasientgrupper
Indikatoren beregnes for pasienter som er 67 år og eldre med primærinnleggelse i en av elleve diagnosegrupper: astma/kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), hjertesvikt, lungebetennelse, hjerneslag, brudd, dehydrering, forstoppelse, gastroenteritt, urinveisinfeksjon, mangelanemier og gikt. I tillegg til totalindikatoren, beregnes diagnosespesifikk indikator for hver av de fem diagnosegruppene: astma/kols, hjertesvikt, lungebetennelse, hjerneslag og brudd.
Datakilder
Pasientadministrative data og folkeregisteropplysninger om bostedskommune og eventuell dødsdato er utlevert av norsk pasientregister (NPR).
Resultater
Omlag 73 000 primærinnleggelser i sykehus ble inkludert i beregningene for 2016. Av disse ble 15,9 prosent etterfulgt av en akutt reinnleggelse. Det har vært en liten, men signifikant økning i total reinnleggelse fra 2015 til 2016. På landsbasis økte sannsynligheten for reinnleggelse for pasienter primærinnlagt med brudd og lungebetennelse fra 2012 til 2016. Økningen var også signifikant fra 2015 til 2016 for pasienter med lungebetennelse. For pasienter med hjerneslag er det en liten, men signifikant nedgang i reinnleggelsessannsynlighet både i femårsperioden og fra 2015 til 2016.
Reinnleggelse totalt varierte fra 10,3 til 22,9 prosent mellom kommunene; justert for pasientenes alder, kjønn og diagnosegruppe. Tre kommuner hadde signifikant lavere og 34 signifikant høyere sannsynlighet for reinnleggelse. For HF varierte sannsynligheten fra 7,0 til 19,3 prosent. Tre HF hadde signifikant lavere sannsynlighet og fem HF hadde signifikant høyere sannsynlighet for reinnleggelse. På RHF–nivå hadde Helse Nord signifikant lavere sannsynlighet for reinnleggelse totalt og for diagnosegruppene astma/kols og hjertesvikt. Helse Vest hadde signifikant høyere sannsynlighet for reinnleggelse totalt og etter primærinnleggelser for hjertesvikt. Helse Midt–Norge hadde signifikant høyere reinnleggelse av pasienter med astma/kols. Det var lavest sannsynlighet for reinnleggelse for pasienter som ble lagt inn med brudd, der referanseverdien for HF var ti prosent. Referanseverdien for pasienter med astma/kols, var 28,3 prosent, og var den pasientgruppen der reinnleggelser forekom hyppigst.
Pasienter som ble lagt inn i helgen, hadde større sannsynlighet for reinnleggelse enn pasienter som ble lagt inn i løpet av arbeidsuken. På den annen side var sannsynligheten for å bli reinnlagt lavere for pasienter som ble skrevet ut i løpet av helgen.
Diskusjon
Resultatene viser til dels stor variasjon i reinnleggelseshyppighet mellom kommuner og mellom HF. Det er også noe variasjon over tid. Reinnleggelsesindikatoren er ikke et entydig mål på kvaliteten av sykehusbehandlingen eller omsorg i kommunene og kan påvirkes av mange faktorer både på sykehusene og i kommunene. Å beregne 30 dagers reinnleggelse og følge utviklingen over tid kan brukes som grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid og styring for både sykehus og kommuner. En reinnleggelse kan være en belastning for både pasienten, pårørende og helsetjenesten, men kan også være helt nødvendige for å få gitt pasienten god helsehjelp. En rekke forhold, som for eksempel betydning av geografi og organisatoriske forhold i kommunene og på sykehusene, bør undersøkes nærmere for å belyse forekomsten av reinnleggelser og identifisere tiltak for å begrense unødvendige innleggelser.