Influensasesongen i Norge 2016-2017. Årsrapport
Rapport
|Publisert
Den laboratoriebaserte overvåkingen av influensa i sesongen 2016/17 viste en tydelig økning i influensatilfeller allerede tidlig i sesongen (uke 46), og testaktiviteten ved norske laboratorier var høy allerede ved sesongstart.
Last ned
Sammendrag
Den laboratoriebaserte overvåkingen av influensa i sesongen 2016/17 viste en tydelig økning i influensatilfeller allerede tidlig i sesongen (uke 46) og testaktiviteten ved norske laboratorier var høy allerede ved sesongstart. Influensa A(H3N2)-virus dominerte sesongen tidlig og allerede ved juletider var forekomsten av influensalignende sykdom og laboratoriebekreftet influensa på sitt høyeste. Det var store regionale forskjeller i utbredelsen av influensa. Østlandet og Midt-Norge hadde høy intensitet av influensa, mens Vestlandet og Nord-Norge hadde lavere intensitet. Målt i forekomst av influensalignende sykdom i primærhelsetjenesten hadde sesongen middels intensitet. Influensautbruddet rammet spesielt de eldre hardt og de eldre var overrepresentert blant sykehusinnlagte. Det var også betydelig influensarelatert overdødelighet i denne aldersgruppen. Serologiske undersøkelser på immunsera før oppstart av sesongen viste at den generelle beskyttelsen overfor A(H3N2)-virus var lav og da spesielt hos de eldre.
Influensa B-virus overtok for influensa A fra uke 13 og utover i sesongen og hadde ennå ikke avtatt da den rutinemessige ukerapporteringen skulle avsluttes i uke 20/2017. I Europa var det i hovedsak den genetiske undergruppen A(H3N2)-3C.2a1 som sirkulerte, mens det i Norge var overvekt av A(H3N2)-3C.2a-virus, som er nærmere beslektet med H3-vaksinekomponenten inkludert i vaksinen for sesongen. Likevel var det flere grupper av A(H3N2)-virus i omløp gjennom hele sesongen og de var ulikt dekket av vaksinen. Majoriteten av de influensa B-virusene som sirkulerte denne sesongen var ikke godt dekket av vaksinen da disse tilhørte genotype B/Yamagata, mens vaksinekomponenten var B/Victoria.
Trivalente inaktiverte influensavaksiner har de senere år vist en effekt på 50-70 %. Effektvariasjonen har i hovedsak vært knyttet til virustype; effekten mot A(H1N1) og influensa B (begge genotyper) har vært vesentlig bedre enn effekten mot A(H3N2) i de senere år. Vaksinasjon kan beskytte mot sykdom eller mildne sykdomsforløpet og redusere sannsynligheten for alvorlige utfall og død, og er per i dag det beste forebyggende tiltaket mot influensa.
Vaksinasjonsdekningen i risikogruppene for alvorlig influensa ble estimert til å være 23 % for sesongen 2015/16, noe som er langt under målet på 75 % dekning. Det har imidlertid vært en økning i antall distribuerte vaksinedoser de siste to årene og vaksinasjonsdekningen i befolkningen som helhet har økt fra 9,5 % til 10,2 % i løpet av de siste to sesongene. Som et ledd i å øke dekningen blant risikogruppene har Folkehelseinstituttet i løpet av denne sesongen hatt fokus på å gjøre kunnskapsgrunnlaget for våre råd om bruk av influensavaksine tilgjengelig for et bredere publikum, blant annet ved å oppdatere informasjonen om influensa i Vaksinasjonshåndboka.
For å videreutvikle overvåkingen av alvorlig influensa er det denne sesongen utført et pilotprosjekt der Norsk intensivregister har bidratt til overvåkingsprogrammet med en ukentlig oversikt over antall influensarelaterte intensivinnleggelser og dødsfall ved intensivavdelinger.
