Hovedbudskap

Seksjon for velferdstjenester ved Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Husbanken å identifisere oppsummert forskning om effekt av og erfaring med å bo i segregerte boområder eller nabolag som kjennetegnes av materielle eller sosiale mangler.

Metoder

Vi utførte et systematisk litteratursøk med sortering av mulig relevante publikasjoner. En bibliotekar søkte i april 2017 etter litteratur i relevante databaser. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i forhold til de forhåndsdefinerte inklusjonskriteriene. Vi utførte metodisk kvalitetsvurdering, hentet ut beskrivende data og sorterte de inkluderte systematiske oversiktene etter populasjon og utfall.

Resultater

Vi inkluderte 99 oversikter: 8 systematiske oversikter og 91 ikke-systematiske oversikter. De fleste av de systematiske oversiktene hadde moderat eller høy metodisk kvalitet. De inkluderte til sammen 533 primærstudier.

De systematiske oversiktene undersøkte effekt av nabolag som kjennetegnes av materielle eller sosiale mangler for: barn og ungdom (4 oversikter), voksne (2 oversikter), eldre voksne (1 oversikt), eller mødre og barn (1 oversikt). De inkluderte utfall angående fysisk og psykisk helse, bruk av helsetjenester, og helserelatert atferd, slik som røyking og alkoholbruk. Ingen av oversiktene så på preferanser eller synspunkter med hensyn til å bo i segregerte boområder.

Overordnet tyder resultatene fra de åtte systematiske oversiktene på at det er en klar sammenheng mellom nabolag og fysisk og psykisk helse, bruk av helsetjenester og helserelatert atferd. Flere av de systematiske oversiktene fremhevet imidlertid at man må være forsiktig med å tolke resultatene grunnet metodiske svakheter i studiene og at det trengs mer forskning.