Effekt av legevaktlegens tilstedeværelse på skadested: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi ønsket at Folkehelseinstituttet skulle undersøke effekten av legevaktlegens tilstedeværelse på skadested.
Last ned
Hovedbudskap
Hovedbudskap
I Norge skal legevaktlegen i hver kommune sørge for at innbyggerne får forsvarlig medisinsk behandling og oppfølging i akutte tidskritiske situasjoner. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi ønsket at Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet skulle undersøke hvilken effekt legevaktlegens tilstedeværelse på skadested har på
- overlevelse
- tidsbruk på skadested
- valg av transportsted
- vurdering av hastegrad
- antall innleggelser
- antall avbestillinger av ambulanse med spesialpersonell
Vi har søkt systematisk i relevante medisin- og helsefaglige databaser etter kontrollerte studier. Vi har ikke identifisert noen studier som svarer på problemstillingen, og vi kan derfor ikke vite effekten av at legevaktlegen rykker ut til skadestedet.
Sammendrag
Innledning
I Norge er det kommunen som er ansvarlig for å sørge for øyeblikkelig hjelp til befolkningen. Det varierer hvordan dette arbeidet organiseres og utføres i praksis. Som allmennlege i primærhelsetjenesten skal legevaktlegen sørge for at alle får forsvarlig medisinsk oppfølging og behandling, og avgjøre om det er sykehuset eller kommunen som skal ta seg av pasienten. Legevaktlegen kan overlate situasjoner til ambulansetjenesten eller til spesialpersonell når de vurderer det som forsvarlig og hensiktsmessig, men det er forventet at de rykker ut ved alvorlig skade.
Man kan se for seg at legevaktlegens tilstedeværelse har betydning for ulike deler av pasientbehandlingen fordi legen kan ha bedre forutsetninger for å vurdere hvem som bør behandle pasienten og hvor pasienten skal sendes. Det kan også være man kan spare utrykninger fra spesialisthelsetjenesten ved å sende ut legevaktlegen.
Hensikten med denne systematiske oversikten er å undersøke hvordan overlevelse, tidsbruk på skadested, valg av transportsted, vurdering av hastegrad, antall innleggelser og antall avbestillinger av ambulanse med spesialpersonell blir påvirket av legevaktlegens tilstedeværelse på skadested ved alvorlig skade. Det er aktuelt å undersøke hvilken effekt legevaktlegens tilstedeværelse har uavhengig av hvilke andre som er involvert i en slik utrykning.
Metode
Vi har søkt etter publiserte og planlagte systematiske oversikter og primærstudier i relevante medisin- og helsefaglige databaser, registre over pågående studier og i kilder for grå litteratur. Søket ble avsluttet juni 2016.
To personer har uavhengig av hverandre lest referanser og vurdert om disse oppfyller inklusjonskriteriene. Potensielt relevante referanser har blitt lest og vurdert i fulltekst av to personer. Relevante situasjoner var ytre påført alvorlig skade, og relevant tiltak var legevaktlegens tilstedeværelse på skadested. Legevaktlegen vil i Norge være allmennlege med avtale med kommunen. I andre land kan det være allmennlege som blir sendt med på utrykning i sitt distrikt. Studiene måtte ha til hensikt å undersøke effekt ved hjelp av eksperimentelle studier med eller uten randomisering, før-og-etter-studier med minst to enheter i tiltaks- og kontrollgruppe, eller avbrutte tidsserier med minst tre målepunkter før og tre målepunkter etter tiltaket ble innført.
Vi planla at to personer uavhengig av hverandre skulle vurdere risiko for skjevheter i eventuelle inkluderte studier. Prosjektleder skulle hente ut informasjon fra studiene og vurdere tilliten til dokumentasjonen, mens en annen skulle dobbeltsjekke dette arbeidet.
To eksterne fagfeller har gått gjennom prosjektplanen og en ekstern fagfelle har gått gjennom den fullstendige rapporten for å kvalitetssikre disse.
Resultat
Vi gikk gjennom 1302 referanser til systematiske oversikter, og 4113 referanser til primærstudier. Vi leste og vurderte 45 primærstudier i fulltekst. Ingen av disse oppfylte inklusjonskriteriene.
Diskusjon
Vi ekskluderte flest studier enten fordi de ikke har vurdert effekten av å sende allmennlege til skadested eller fordi studien ikke hadde bestemt studiegrupper og tiltak før studien ble satt i gang. Ved å bruke naturlige studiegrupper sånn som det er gjort i de fleste studiene, risikerer man å få en urettferdig sammenligning. Hvis legen blir sendt ut bare til de alvorligste skadene, kan det se ut som det går dårligere med pasientene de gangene legevaktlegen har rykket ut.
Konklusjon
Vi fant ingen studier som oppfylte inklusjonskriteriene våre, og vi kan derfor ikke vite hvilke effekter det har at legevaktlegen rykker ut.
