Blod- og seksuelt overførbare sykdommer i Norge 2016. Årsrapport. Delrapport 1 av smittsomme sykdommer i Norge 2016
Rapport
|Publisert
Rapporten oppsummerer situasjonen for blod- og seksuelt overførbare sykdommer i Norge for 2016. Den omfatter hivinfeksjon, gonoré, syfilis, klamydia, venerisk lymfogranulom (LGV) og hepatitt B, C, D.
Sammendrag
Hiv-situasjonen i Norge har holdt seg relativt stabil med i gjennomsnitt 233 nye hivtilfeller påvist per år de siste fem årene. Mest utsatt for hivsmitte er fortsatt menn som har sex med menn og heteroseksuelle menn på reise i utlandet, særlig i Asia. Relatert til nedgang i antall nyankomne asylsøkere til Norge i 2016 gikk også antall påvist hivpositive i denne gruppen ned i 2016. Det er fortsatt en stabil lav hivforekomst blant personer som tar stoff med sprøyter, blant norskfødte kvinner og blant ungdom.
De siste års utvikling med økende forekomst av gonoré både blant menn som har sex med menn og heteroseksuelle kvinner og menn fortsatte også i 2016.
Fra slutten av 1990-tallet har antall syfilistilfeller blant menn som har sex med menn økt betydelig i Norge, og sykdommen kan nå betraktes som endemisk i denne gruppen.
Den rapporterte forekomsten av klamydia økte fra årtusenskiftet fram til 2008 for deretter å ha vært stabil gjennom flere år. Det siste 2-3 årene har det vært en økning i antall undersøkelser samtidig som man finner færre blant de som testes.
De siste årene er det årlig blitt meldt rundt 20 tilfeller av Lymfogranuloma venerum (LGV). Det er grunn til å tro at tilfellene hovedsakelig var blant menn som har sex med menn (msm).
Hepatitt C-situasjonen i Norge domineres av kroniske infeksjoner hos norskfødte hvor de aller fleste er antatt smittet gjennom tidligere eller pågående injiserende rusbruk. Anslag over antall personer som tar stoff med sprøyter har vist en nedgang de senere årene. I tillegg har antall hepatitt C-smittede som blir behandlet vist en betydelig øking siste år. Selv om nedgangen i antall meldte tilfeller av hepatitt C i 2016 i stor grad skyldes endrete meldingskriterier, er det grunn til å tro at antall nysmittede med hepatitt C er redusert de siste årene.
Hepatitt B-situasjonen domineres av en forholdsvis høyt antall meldte tilfeller av kronisk infeksjon, i all hovedsak blant nyankommede innvandrere fra høyendemiske land. Antall nydiagnostiserte tilfeller av akutt hepatitt B er stabilt på et lavt nivå. Overføring av hepatitt B ved andre smittemåter enn sprøyter og sex er uvanlig i Norge.
