Cochrane: Kort oppsummert
Psykososiale tiltak kan redusere kokain- og amfetaminmisbruk
Forskningsomtale
|Publisert
Psykososiale tiltak, som kognitiv atferdsterapi, læringsbasert rusbehandling og motiverende intervju kan få ned misbruket av sentralstimulerende rusmidler som kokain og amfetamin. Psykososiale tiltak øker lengden på avholdenhetsperioden og reduserer trolig andelen som dropper ut fra behandlingen. Vi vet imidlertid ikke hvor lenge effekten varer. Det viser en Cochrane-oversikt.
Sammendrag
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av ulike psykososiale tiltak for å redusere misbruk av sentralstimulerende rusmidler som kokain og amfetamin. De ulike psykososiale tiltakene ble sammenliknet med ingen tiltak.
Resultatene viser at psykososiale tiltak:
- trolig får ned antall personer som dropper ut av behandlings- eller oppfølgingsopplegget (middels tillit til resultatet)
- muligens får betydelig flere til å slutte med sitt misbruk av sentralstimulerende stoffer opptil ett år etter behandlingen eller oppfølgingen startet (liten tillit til resultatet)
- gir lengre perioder med avholdenhet blant personer som misbruker eller er avhengig av sentralstimulerende stoffer (høy tillit)
Ingen av studiene rapporterte om uønskede hendelser i forbindelse med de psykososiale tiltakene.
Resultattabell 1. Psykososiale tiltak for å få flere til å slutte med misbruk av sentralstimulerende stoffer
Resultattabell 2. Psykososiale tiltak for å få flere til å slutte med misbruk av sentralstimulerende stoffer
Bakgrunn
Hva er sentralstimulerende stoffer?
At et stoff er sentralstimulerende betyr at det øker aktiviteten i sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet ligger i hjernen og ryggmargen og er beskyttet av kraniet og ryggsøylen. Sentralstimulerende stoffer påvirker den delen av hjernen (det limbiske system) som har med stemningsleie, følelser og korttidshukommelse å gjøre. Flere sentralstimulerende stoffer karakteriseres som rusmidler hvor bruk er ulovlig. Noen unntak er medisinsk bruk hos for eksempel personer med ADHD eller narkolepsi (som bruk av metylfenidat (Ritalin)).
De to mest kjente sentralstimulerende rusmidlene er kokain og amfetamin. De er begge kraftig sentralstimulerende stoffer som gir rask og kraftig rus og er sterkt avhengighetsskapende. Disse rusmidlene virker inn på stemningsleie og følelser ved å gi økt lykkefølelse og selvfølelse. Man kan imidlertid også bli mer aggressiv, få flere humørsvingninger og få nedsatt bedømmingskraft. Hallusinasjoner, paranoia, depresjon, angst og forvirring er også kjente virkninger av disse sentralstimulerende rusmidlene.
Kokain og amfetamin får hjernen til å frigi ulike signalstoffer som fraktes med blodbanen til andre deler av kroppen, eksempelvis adrenalin. Det gjør at man blir mer våken, aktiv, utholdende og rastløs. Mange får søvnvansker, nedsatt matlyst og munntørrhet. De kroppslige påkjenningene kan føre til heteslag, utmattelse, høyt blodtrykk, hjertearytmi, hjerteinfarkt eller hjerneblødning. Man er også mer utsatt for å få hepatitt og hiv på grunn av mer risikofylt atferd. Dårlig munnhygiene og munntørrhet gir også økt fare for tannråte og tannfelling. Påvirkning av sentralstimulerende rusmidler kan føre til ulykker og vold. Ved gjentatt misbruk er risikoen for utvikling av avhengighet høy. Narkotikaforgiftninger er den gruppen av akutte forgiftninger som fører til flest dødsfall i Norge. Dersom man får akutt forgiftning eller overdose av kokain eller amfetamin, finnes det ingen motgift og behandlingen er symptomatisk.
Hva er psykososiale tiltak?
Psykososial kan benyttes som en fellesbetegnelse på forhold som omhandler psykologiske forhold av sosial betydning, og sosiale forhold av psykologisk betydning. Målet med psykososiale tiltak er å få personen og personens nettverk i stand til å ha mer kontroll over faktorene som påvirker helsen. Personens egne forutsetninger og ressurser (som mestring og problemløsning), miljøet og nettverkets ressurser, er alle av betydning for helsen.
Kognitiv atferdsterapi er en type strukturert psykoterapi som legger vekt på å komme til bunns i og løse problemer ved å få innsikt i og kartlegge hvordan tanker, handlinger og følelser henger sammen. Man jobber med å bli rusfri ved å endre tanker, holdninger eller verdier for å få det bedre. Læringsbasert rusbehandling går ut på å knytte positive og belønnende konsekvenser til det å være rusfri. Det kan gjøres ved å snakke om negative konsekvenser av å ruse seg og å tilby et opplegg hvor man positivt forsterker det å være rusfri ved å knytte rusfrihet til goder. Motiverende intervju, også kalt motiverende samtale, retter oppmerksomhet mot motivasjonen for å slutte å ruse seg sammenliknet med motivasjonen for å fortsette. Intervjuet har som formål å øke bevissthet om motivasjon gjennom en strukturert samtale med en terapeut. Denne formen for intervju er personsentrert og strukturert og skal øke den indre motivasjon for å endre atferd som kan fremme bedre helse.
I helse- og omsorgstjenesten er det vanlig å tilby kognitiv atferdsterapi, læringsbasert rusbehandling eller motiverende intervju. Ofte tilbys disse sammen med andre tiltak som involverer familie, venner og det øvrige støttenettverket i for eksempel sosiale støttetiltak, familierådgivning og informasjon om rusmisbruk og konsekvenser.
(Kilder: Store medisinske leksikon, helsenorge.no, fhi.no, Antidoping Norge, helsebiblioteket.no, Atferdssenteret)
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i november 2015, og fant 52 studier som omhandler 6923 personer som var avhengige misbrukere av sentralstimulerende rusmidler eller misbrukte disse (diagnostisert i henhold til internasjonale diagnoseklassifikasjonssystemer som DSM eller ICD). Mesteparten av studiene ble utført i USA (41 studier), fire i Spania, tre i Australia og to hver i Sveits og Storbritannia. Andelen menn var 63 prosent og gjennomsnittsalderen var 36,7 år. De fleste studiene rekrutterte personer med en avhengighetsdiagnose i henhold til DSM-III, DSM-IV, DSMTR-IV eller ICD-10 kriteriesettene for kokain eller amfetaminavhengighet. Mange av personene hadde også alkoholavhengighet. I 15 studier hadde alle personene også opioidavhengighet og gikk på legemiddelassistert rehabilitering.
Behandlingstiltaket varte i gjennomsnitt fire måneder (varierte fra én til ni måneder). Gjennomsnittlig oppfølgingstid var ni måneder (varierte fra to til 36 måneder). De psykososiale tiltakene som ble undersøkt var kognitiv atferdsterapi (19 studier), læringsbasert rusbehandling (contingency management, 25 studier), motiverende intervju (fem studier), interpersonlig terapi (tre studier), psykodynamisk terapi (én studie) og 12-trinnsbehandling (fire studier). I åtte studier fikk personene medikamentell behandling i tillegg, som disulfiram. I sammenligningen «ingen tiltak» inngikk også vanlig oppfølging eller andre type tiltak som også ble gitt i tiltaksgruppen.
Forfatterne av Cochrane-oversikten presenterer også resultater fra andre sammenligninger om psykososiale tiltak versus vanlig oppfølging alene eller ulike psykososiale tiltak mot hverandre. Disse er ikke omtalt her. Forfatterne gjorde også subgruppeanalyser for hver av de ulike formene for psykoterapi versus ingen tiltak og psykoterapi versus vanlig oppfølging. Disse er heller ikke omtalt her.
Kilde
Minozzi S, Saulle R, De Crescenzo F, Amato L. Psychosocial interventions for psychostimulant misuse. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 9. Art. No.: CD011866. DOI: 10.1002/14651858.CD011866.pub2.
Cochrane-oversikten i fulltekst