Helseøkonomisk evaluering
Mekanisk trombektomi ved akutt hjerneinfarkt del 2. Helseøkonomisk evaluering
Metodevurdering
|Publisert
Vi har utført en kostnadseffektivitetsanalyse av mekanisk trombektomi som tilleggsbehandling til trombolyse sammenlignet med trombolyse alene ved akutt hjerneinfarkt på grunn av storkarokklusjon.
Hovedbudskap
Vi har utført en kostnadseffektivitetsanalyse av mekanisk trombektomi som tilleggsbehandling til trombolyse sammenlignet med trombolyse alene ved akutt hjerneinfarkt på grunn av storkarokklusjon. Våre funn var:
-
Trombektomi gir flere kvalitetsjusterte leveår enn trombolyse alene
-
Trombektomi er forbundet med noe høyere kostnader enn trombolyse alene i livtidsperspektivet
-
Tilleggsbehandling med trombektomi er kostnadseffektiv og gir en kostnadseffektivitetsbrøk på 12 034 kroner per vunnet kvalitetsjustert leveår sammenlignet med trombolyse alene
-
Gitt våre antakelser om investering på ti millioner kroner til etablering av trombektomi ved to nye sentra og at alle pasienter behandles raskere enn fem timer fra symptomsdebut, var kostnadseffektivitetsbrøken lik 77 233 kroner per vunnet kvalitetsjustert leveår
-
Sensitivitetsanalyser viser at kostnadsparametere forbundet med behandling, oppfølgning, omsorg og pleie av pasienter etter hjerneinfarkt hadde størst påvirkning på resultatene
-
Dersom vi behandler tre ganger så mange pasienter med trombektomi, vil det medføre en merkostnad for helsetjenesten på ca. 18 millioner kroner. Dette forutsetter at kapasiteten for behandling er tilstrekkelig.
Innledning
Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag å utarbeide en fullstendig metodevurdering om bruk av mekanisk trombektomi sammenliknet med standard behandling med trombolyse alene for akutt hjerneslag. Første del av metodevurderingen omfattet effekt, sikkerhet, kostnader knyttet til prosedyren, organisatoriske og etiske aspekter av trombektomi som rutinemessig behandling, og ble publisert i mai 2016. Ifølge denne rapporten er mekanisk trombektomi en effektiv og sikker behandlingsform for pasienter med akutt hjerneinfarkt med okklusjon av store blodkar. Sannsynligheten for funksjonstap målt etter 90 dager er mindre etter trombektomi enn ved standardbehandling med trombolyse alene. Tiltak rettet mot implementering av trombektomi som rutinemessig behandlingstilbud vil medføre investeringer, og det er derfor nødvendig med en fullstendig økonomisk evaluering for å vurdere om merkostnadene er rimelige i forhold til behandlingens mereffekt.
Metode
Vi utførte en kostnadseffektivitetsanalyse (cost-utility analysis, CUA). Kostnader ble uttrykt i norske kroner og helseeffekter ble uttrykt i kvalitetsjusterte leveår (QALY). Vi gjorde analysene i helsetjenesteperspektivet. Ved hjelp av programvaren TreeAge Pro ®2016 utviklet vi en Markov-type analytisk modell, der en tenkt gruppe (kohort) pasienter ble fulgt med hensyn til helseeffekter og kostnader over en tidsperiode. Resultatene ble uttrykt som inkrementelle kostnadseffektivitetsbrøker. Usikkerhet ble utredet gjennom enveis sensitivitetsanalyser (Tornado diagram) og probabilistisk analyse utført som Monte Carlo simulasjon med 10 000 iterasjoner. I tillegg ble det utført en scenarioanalyse der vi la inn antakelser om investeringskostnader på 10 millioner kroner til etablering av to nye sentra, bedret tilgjengelighet av behandlingen og behandlingsstart innen fem timer etter symptomdebut.
Vi har også utført en analyse av budsjettmessige konsekvenser av implementering av trombektomi som rutinemessig behandling basert på resultater fra kostnadseffektivitetsanalysen.
Resultat
Resultater av standardanalysen viste at:
- Behandling med trombektomi gav flere kvalitetsjusterte leveår enn trombolyse alene
- Trombektomi var forbundet med noe høyere kostnader enn trombolyse alene i livtidsperspektivet
- Gjennom et livsløp gav tilleggsbehandling med trombektomi en kostnadseffektivitetsbrøk på 12 034 kroner per vunnet kvalitetsjustert leveår sammenlignet med trombolyse alene
I scenarioanalysen antok vi investeringskostnader på 10 millioner kroner til etablering av tilbudet ved to nye sentra samt raskere behandling til alle pasienter (under fem timer fra symptomdebut), og fant at:
- Behandling med trombektomi førte til flere kvalitetsjusterte leveår enn trombolyse alene
- Trombektomi var forbundet med høyere kostnader enn trombolyse alene i livtidsperspektivet
- Kostnadseffektivitetsbrøk i livtidsperspektivet var 77 233 kroner per vunnet QALY
Resultater av sensitivitetsanalyser indikerer at kostnadsparametere forbundet med behandling, oppfølgning, omsorg og pleie av pasienter etter hjerneinfarkt hadde størst påvirkning på resultatene.
Omtrent 150 pasienter behandles med trombektomi årlig i Norge. Budsjettvirknings-analysen viste at det å øke antall behandlede pasienter til 450 vil medføre en merkostnad for helsetjenesten på ca. 18 millioner kroner, forutsatt tilstrekkelig kapasitet.
Diskusjon
Våre analyser viser at kostnadsestimatene har størst påvirkning på resultatene. Samtidig mangler vi en del estimater beregnet for Norge, særlig langsiktige kostnader av oppfølgning, pleie og omsorg av pasienter etter hjerneslag der pasientene har forskjellig grad av funksjonstap.
Konklusjon
Vår kostnadseffektivitetsanalyse indikerer at behandling med trombektomi som tilleggsbehandling er kostnadseffektiv sammenlignet med standardbehandling alene for pasienter med akutt hjerneinfarkt med okklusjon i store blodkar.
