Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Matallergiregisteret 2000–2015

Rapport fra Matallergiregisteret 2000–2015.


  • Utgitt: 2016
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Namork E.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-747-0

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Sammendrag

Allergiske reaksjoner mot mat rammer alle aldersgrupper i hele befolkningen og kan gi fra milde symptomer som kløe i de øvre luftveiene til livstruende systemiske reaksjoner som anafylaktisk sjokk. Reaksjoner mot mat endrer seg til en hver tid da allergi mot ulike matvarer kan oppstå og bli borte hos enkeltindivider. I tillegg til at matvanene endrer seg, vil også import av ny mat introdusere nye matallergener. Det er derfor viktig å registrere allergiske reaksjoner mot mat for å kartlegge hvilke allergener folk flest reagerer mot, for derved over tid å kunne revidere regelverket for hvilke allergener som bør merkes for å sikre trygg mat for personer med matallergi.

For å øke kunnskapen om reaksjoner mot mat i Norge ble det opprettet et nasjonalt register for alvorlige allergiske reaksjoner mot mat «Matallergiregisteret» i 2000. Registeret er et samarbeid med Veterinærinstituttet og Mattilsynet der Folkehelseinstituttet har ansvar for registerfunksjonen og den daglige driften.

Tilfeller av alvorlige reaksjoner mot mat rapporteres av leger i relevant praksis på et en-sides meldeskjema. Fullblod/serumprøve av pasienten kan sendes sammen med skjemaet for analyse av spesifikke IgE-antistoffer mot et panel av matallergener. Spesifikt IgE mot pollenallergener blir også analysert da plantemat generelt, ofte har lignende eller homologe allergensekvenser og derved kan forårsake kryssreaksjoner. Ved utgangen av 2015 hadde registeret mottatt 1470 meldinger.

Resultater fra Matallergiregisteret viser økt forekomst av sensibilisering (det vil si at pasienten har spesifikke IgE-antistoffer i serum) mot hasselnøtt, peanøtt og bjørkepollen i perioden fra 2000 og frem til 2015. Økningen skyldes i stor grad kryssreaksjoner på grunn av allergi mot bjørkepollen, viser analyse av de bjørkepollenhomologe allergenene i hasselnøtt og peanøtt, såkalte rekombinante allergener eller enkeltallergener.

Aldersgrupperingen blant de innmeldte pasientene viste frem til 2008 to overrepresenterte grupper (0–5 år og 20–35 år), mens det i 2015 er kun den minste aldersgruppen (0–5 år) som er overrepresentert.

De fire matvarene de minste barna oftest er sensibilisert mot, har endret seg fra å være egg, melk, hasselnøtt og peanøtt i synkende rekkefølge, til i 2015 like mange tilfeller av peanøtt og egg, deretter hasselnøtt og så melk.

De fire matvarene som pasienter fra 6 år og eldre oftest var sensibilisert mot tidligere, var hasselnøtt og peanøtt med selleri og reke som henholdsvis tredje og fjerde hyppigste.

Det er per 2015 fremdeles hasselnøtt og peanøtt som er de matvarene som oftest forårsaker sensibilisering, mens hvete og selleri har økt til henholdsvis tredje og fjerde hyppigste matallergen.

Reaksjoner mot fisk har vært konstant sjelden rapportert.

Kjønnsfordelingen blant alle mottatte meldingene har hele tiden vært 40: 60 menn: kvinner, og det omvendte forhold hos de små barna 70: 30 gutter: jenter.

Forside_2016_Matallergiregisteret.jpg