Cochrane: Kort oppsummert
Igangsetting av fødsel når barnet kan være stort
Forskningsomtale
|Publisert
Å igangsette fødsel mellom svangerskapsuke 37 og 40 hos gravide som antas å bære store barn gir trolig et bedre fødselsforløp og kan føre til at færre barn får skader. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hovedbudskap
Denne omtalen er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre nr. 5 2016
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av å igangsette (indusere) fødsel mellom svangerskapsuke 37 og 40 hos gravide som antas å bære store barn. De sammenliknet å igangsette fødsel mellom svangerskapsuke 37 og 40 med vanlig fødselsoppfølging (expectant management) hvor man venter-og-ser om fødsel starter spontant rundt termin eller vurderer igangsetting etter 41-42 fullgåtte svangerskapsuker.
Resultatene viser at å igangsette fødsel mellom svangerskapsuke 37 til 40 hos gravide som antas å bære store barn:
- trolig fører til at noen færre kvinner gjennomgår keisersnitt (middels tillit til resultatet)
- muligens fører til at noen færre kvinner trenger instrumentell hjelp ved fødsel (liten tillit)
- trolig fører til at færre barn blir sittende fast med skuldrene under fødsel (middels tillit)
- muligens gir liten eller ingen forskjell i antall barn som får nerveskader i nakke-skulderområdet, men vi er noe usikre (liten tillit)
- trolig fører til at færre barn får bruddskader under fødsel (middels tillit)
- muligens gir liten eller ingen forskjell i antall barn med lav apgarskår, men vi er noe usikre (liten tillit)
- trolig gir liten eller ingen forskjell i antall barn med lav pH i navlestrengsblodet (middels tillit)
Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.
Resultattabell
Bakgrunn
Stort barn (makrosomi)
Et barn som har en fødselsvekt på over 4000 gram (eller over 4 500 gram) eller har en fødselsvekt over 90-percentilen, regnes som et stort barn (makrosomi). Tallene varierer noe, men man antar at rundt 10 prosent av gravide kommer til å føde et stort barn. Sjansen for å føde et stort barn øker dersom mor tidligere har født et stort barn, mor er overvektig, mor legger på seg mye under svangerskapet, mor har født flere barn (‘multiparity’) eller hun bærer et guttebarn.
Et stort barn kan komplisere fødselen. Fødselen kan bli lang og traumatisk og gi fødselsskader hos både mor og barn. Hos mor kan disse bestå i perinealskader, blødninger, blodpropp (tromboembolisme) og infeksjoner. Hos barnet kan skader oppstå ved at skuldrene sitter fast (skulderdystosi), at barnet får bruddskader eller nerveskade på en eller flere nerver i nakke- og skulderpartiet (plexus brachialis). Når store barn forløses kan det være økt behov for instrumentell hjelp (som vakuum eller tang), å igangsette (indusere) fødsel eller å foreta et keisersnitt.
Det er uenighet om fødsel bør igangsettes hos gravide som sannsynligvis kommer til å føde store barn og eventuelt når dette bør gjøres. Hvordan forløsningen skal foregå er også omdiskutert. Forfatterne av denne Cochrane-oversikten ønsket å finne ut om det å igangsette fødsel mellom svangerskapsuke 37-40 hos kvinner som man antar bærer store barn er trygt og virkningsfullt. Hensikten med å igangsette fødsel før eller nær termin (37 til 40 uker) hos kvinner som sannsynligvis må føde store barn er å minske risikoen for vanskelige fødsler. Man ønsker å få fødselen i gang før barnet blir for stort samtidig som man ikke ønsker å igangsette for tidlig slik at barnet blir prematurt og ikke har fullt utviklede organer.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten utførte systematiske litteratursøk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2016. De fant 4 studier med til sammen 1190 gravide kvinner med antatt makrosomi som de inkluderte i oversikten. Kvinnene i tiltaksgruppen ble igangsatt før eller rundt termin (uke 37-40). Ulike medikamentregimer ble brukt for å igangsette fødsel. Kvinnene i sammenlikningsgruppen mottok vanlig fødselsoppfølging (‘expectant management’) og denne type oppfølging er beskjedent beskrevet i oversikten. Én av de fire studiene var en multisenter studie i Frankrike, Belgia og Sveits. De tre andre studiene var utført i Storbritannia, Israel og USA. I to av studiene hadde de med kvinner som hadde fått barnets vekt regnet til å ligge mellom 4000 til 4750 gram ved bruk av ultralyd. I en annen studie ble barnets vekt regnet til å være mer enn 97-percentilen og i en annen studie mer enn 95-percentilen.
Kilde
Boulvain M, Irion O, Dowswell T, Thornton JG. Induction of labour at or near term for suspected fetal macrosomia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 5. Art. No.: CD000938. DOI: 10.1002/14651858.CD000938.pub2
Hele oversikten i Cochrane Library