2016
Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere
Rapport
|Oppdatert
Folkehelseinstituttet vil på oppdrag fra Helsedirektoratet kartlegge holdninger til-, og utbredelse av alkoholbruk, samt konsekvenser og regulering av alkoholbruk i norsk arbeidsliv i perioden 2015-2018. I denne rapporten presenteres de første funnene fra undersøkelsen som ble gjennomført blant norske arbeidstakere i 2015.
Hovedbudskap
Norske arbeidstagere sier de relativt sjelden drikker alkohol i jobbrelaterte situasjoner. Andelen som har vært borte fra jobb på grunn av drikking dagen før er svært lav. Det viser FHI-rapporten
Til tross for dette, opplever mange arbeidstakere negative følger av alkoholbruk. For eksempel rapporterte en av tre at kollegaer som drakk var plagsomme, og en av ti uteblir fra sosiale arrangementer og føler seg utenfor som en konsekvens av jobbrelatert alkoholbruk.
Folkehelseinstituttet ba rundt 2000 norske arbeidstakere anslå hvor ofte de drakk alkohol i jobbsammenheng, f.eks. i forbindelse med lønningspils, arbeidsreise eller firmafest. Det viste seg at drikking i jobbrelaterte situasjoner for de fleste hører de sjeldne anledninger til, som fester og julebord. Bare rundt 6-7% rapporterer alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner månedlig eller oftere.
Drikking i arbeidstiden var svært uvanlig, og deltakerne viste relativt restriktive holdninger når det gjaldt drikking i arbeidstiden og beruselse på sosiale arrangementer i jobbregi. Selv om drikking i arbeidstiden og beruselse på sosiale arrangementer ble sett på som problematisk, mente omtrent en tredjedel at alkohol bidro til å styrke arbeidsmiljøet og at alkohol spiller en viktig rolle for nettverksbygging. Altså ser det ut til at det er et tydelig skille mellom holdninger til moderat konsum i jobbrelaterte situasjoner og drikking i arbeidstiden eller fyll på sosiale arrangementer.
Negative følger av alkoholbruken
4 % rapporterte å ha blitt utskjelt, 2 % fysisk skadet og 7 % har fått uønsket seksuell oppmerksomhet av kollegaer som hadde drukket. Rundt 10% følte seg utenfor eller uteblir fra sosiale arrangementer pga. drikking i jobbsammenheng.
Tatt i betraktning det relativt beskjedne omfanget av drikking i jobbsammenheng var det overraskende at en av fem svarte at de hadde vært bekymret for kollegaers alkoholbruk, og at nær en av tre hadde opplevd at kollegaer som drakk var plagsomme.. Imidlertid kan det tenkes at enkelte kollegaer med et problematisk alkoholbruk bidrar til at mange blir bekymret eller plaget.
Alkoholrelatert fravær og ineffektivitet
1 til 2% svarte at de hadde vært borte en hel arbeidsdag grunnet alkoholbruk, 2% svarte at de hadde vært borte deler av en arbeidsdag og 11% svarte at de hadde vært ineffektive på jobb grunnet alkoholbruk de siste 12 månedene. Det ble beregnet at alkoholrelatert fravær utgjør rundt 1% av det totale sykefraværet og 3% av korttidsfraværet.
Det alkoholrelaterte sykefraværet er lavere enn i flere tidligere undersøkelser. Det kan tyde på at alkoholrelatert fravær er et bransjespesifikt problem heller enn et problem i hele bredden av norsk arbeidsliv. Funnene i en norsk studie, som er basert på data fra åtte ulike bransjer, støtter denne antakelsen.
Oppslutning om regulering av alkoholbruk i arbeidslivet
Vanlige praksiser i norsk arbeidsliv er lønningspils og vinlotteri, og ni av ti arbeidstakere svarte at de hadde hatt mulighet til å drikke alkohol i jobbregi etter arbeidstid siste 12 måneder. Få vil fjerne alkohol helt fra festlige sammenkomster med jobben, men majoriteten støtter regulering av og retningslinjer for alkoholbruk både i og utenfor arbeidstiden.
Sammendrag
Hovedformålene med denne undersøkelsen var å kartlegge: (1) norske arbeidstakeres alkoholbruk og holdninger til alkoholbruk i jobbsammenheng, (2) utbredelse av og holdninger til alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet, (3) andre konsekvenser, positive og negative, av alkoholbruk for individet og for arbeidslivet, og (4) hvordan alkoholbruk inngår og reguleres i arbeidslivet. En webundersøkelse ble gjennomført blant norske arbeidstakere våren/sommeren 2015 av TNS Gallup på oppdrag fra SIRUS (alder 20-74 år; n=1940). I tillegg ble spørsmål som omhandler alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet inkludert i Undersøkelsen om rusmidler og tobakk i 2015, en telefonsurvey som gjennomføres årlig av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag for SIRUS. Bare de som rapporterte at de var yrkesaktive inngår i analysene i rapporten (alder 20-74 år, n= 1399).
Oppsummert viser undersøkelsen at drikking i jobbrelaterte situasjoner forekommer relativt sjelden, men at holdningene til alkoholbruk i jobbsammenheng er mer liberale enn selvrapportert konsum tilsier. Andelen som rapporterer om alkoholrelatert sykefravær er lavere enn det som er blitt funnet i tidligere undersøkelser, noe som kan tyde på at dette er et bransjespesifikt problem heller enn et problem i hele bredden av norsk arbeidsliv. Å undersøke forskjeller mellom bransjer og andre undergrupper av arbeidstakere blir derfor et viktig anliggende i hovedrapporten planlagt i 2018, som vil baseres på data fra fire år. Resultatene fra denne undersøkelsen viste at andelene som rapporterte om andre typer negative konsekvenser av alkoholbruk, for eksempel uønsket seksuell oppmerksomhet og vold, er sammenlignbare med funnene i generelle befolkningsundersøkelser.
