Hopp til innhold

Forskningsomtale

Å få til amming av premature barn er trolig lettere dersom tillegg gis via noe annet enn flaske

  • Utgitt: 2016
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Fønhus MS, Reinar LM.
Foto: Colourbox.com

Barn som er født prematurt bør trolig mates med kopp eller sonde dersom man ønsker å etablere amming. Det viser en Cochrane-oversikt.


Hovedbudskap

Denne omtalen er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre nr. 8 2016.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av ulike måter å mate premature barn med tilleggsernæring for å etablere amming. Ulike måter å gi tillegg på, som å bruke kopp eller matesonde, ble sammenliknet med å mate med flaske.

Sammenlignet med flaskemating fører tilleggsnæring gitt via kopp eller sonde:

  • muligens til at flere premature barn fullammes rett etter utskrivning fra sykehus (liten tillit til resultatet)
  • trolig vil flere barn ammes alt i alt (all type amming, middels tillit til resultatet)trolig til at flere premature barn fullammes 3 måneder etter utskrivning fra sykehus (middels tillit til resultatet)
  • muligens vil flere barn ammes alt i alt (all type amming, liten tillit til resultatet) muligens til at flere premature barn fullammes 6 måneder etter utskrivning fra sykehus (liten tillit til resultatet)
  • muligens vil flere barn ammes alt i alt (all type amming, liten tillit til resultatet) trolig til noen færre infeksjonsepisoder (middels tillit til resultatet)

Vi er usikre på hvilken effekten på lengden på sykehusoppholdet (svært liten tillit til resultatet).

Resultattabell. Påvirkes ammingen av om barnet gis tilleggsnæring gjennom flaske eller annen metode?

Resultater: Hva skjer?

Hva måles?

Flaskemating

Mating med annet enn flaske

Tillit til resultatet1

Rett etter utskrivning fra sykehus

Barn som ammes

Flere premature barn fullammes muligens rett etter   utskrivning fra sykehus når de mates med annet enn flaske. Antall barn som   ammes alt i alt (alle barn som fullammes og delvis ammes) øker også trolig

Barn som kun   fullammes

440 per 1000

640 per 1000

(520 til 790   per 1000)*

 Liten

⊕⊕◯◯

Barn som ammes   alt i alt

790 per 1000

880 per 1000

(840 til 920   per 1000)*

Middels

⊕⊕⊕◯

3 måneder etter utskrivning fra sykehus

Barn som ammes

Flere premature barn fullammes trolig 3 måneder etter   utskrivning fra sykehus når de mates med annet enn flaske. Antall barn som   ammes alt i alt (alle barn som fullammes og delvis ammes) øker også muligens

Barn som kun   fullammes

360 per 1000

570 per 1000

(500 til 650 per   1000)*

Middels

⊕⊕⊕◯

Barn som ammes   alt i alt

600 per 1000

780 per 1000

(600 til 1000 per   1000)*

Liten2

⊕⊕◯◯

6 måneder etter utskrivning fra sykehus

Barn som ammes

Flere premature barn fullammes trolig 6 måneder etter   utskrivning fra sykehus når de mates med annet enn flaske. Antall barn som   ammes alt i alt (alle barn som fullammes og delvis ammes) øker også muligens

Barn som kun   fullammes

310 per 1000

510 per 1000

(350 til 730   per 1000)*

Liten

⊕⊕◯◯

Barn som ammes   alt i alt

450 per 1000

560 per 1000

(490 til 630   per 1000)*

Liten2

⊕⊕◯◯

Blant   prematurfødte barn vil trolig mating med annet enn flaske føre til færre   infeksjonsepisoder

Antall   infeksjonsepisoder

70 per 1000

50 per 1000

(20 til 100 per   1000)*

Middels

⊕⊕⊕◯

Vi er usikre på   hvilken effekt det har å mate barn med annet enn flaske på hvor lenge de blir   værende på sykehuset fordi tilliten til resultatet er svært liten

Lengden på   sykehusoppholdet

Vi rapporterer ikke tall for resultater vi har svært liten tillit til

Svært liten

⊕◯◯◯

* Tallene i parentes   viser spennvidden (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert   resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til   resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær   den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at   resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Våre fortolkninger av   tilliten fraviker fra Cochrane-forfatternes

Bakgrunn

Premature barn begynner å die når de er modne nok til å koordinere suging, svelging og pusting. Denne modningen skjer når de er rundt 32 til 34 uker gamle. Før denne modningen skjer, mates barnet gjerne gjennom en matesonde. Mens barnet lærer å die er det som oftest nødvendig med tilleggsnæring. Tillegget er utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning (til de litt større for tidlig fødte barna), eller en kombinasjon av disse. Melka gis ofte ved hjelp av kopp eller flaske. For å få til ammingen, kan det ha en betydning hvordan tilleggsnæringen gis. Forfatterne av denne Cochrane-oversikten undersøkte om amming av premature barn påvirkes av hvordan tilleggsnæringen gis. Grunnen til at de ønsket å undersøke dette var at de hadde en hypotese om at premature barn som mates med flaske kan bli sugeforvirret, og at det dermed blir vanskelig å etablere ammingen.

Ifølge Ammehjelpen og Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen bør man unngå flaske under etablering av ammingen. Det anbefales koppmating eller matesonde.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i juli 2016, og fant 7 studier som de inkluderte i oversikten. Antall premature barn som var med i studiene var 1152 og varierte fra 14 barn i den minste studien til 522 i den største studien. Selv om alle barna som deltok var definert som premature, var det forskjellige grenser for hvor mange uker de var og hvor mye de veide. Fire studier inkluderte ekstremt (<28 uker) eller svært premature barn (28 til 32 uker) og to studier moderate til sen premature barn (32 til 36 uker). Én studie brukte fødselsvekt som kriterium. Gjennomsnittlig alder på barna var 32 uker.

Studiene ble utført ved nyfødtavdelinger i Australia (to studier), Storbritannia (to studier), Brasil, Tyrkia og USA. Fem studier sammenliknet amming med tilleggsnæring gitt med kopp versus amming med tilleggsnæring gitt med flaske. Én studie sammenliknet amming med tilleggsnæring gitt gjennom matsonde versus amming med tilleggsnæring gitt med flaske. Den siste studien sammenliknet et spesielt utviklet matingssystem hvor flasketuten hadde en ventil som regulerte melkestrømmen og slo den på kun når barnet laget vakuum. Denne mekanismen etterligner det som skjer når barnet ammer.

Kilde

Collins CT, Gillis J, McPhee AJ, Suganuma H, Makrides M. Avoidance of bottles during the establishment of breast feeds in preterm infants. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 10. Art. No.: CD005252. DOI: 10.1002/14651858.CD005252.pub4.

Cochrane-oversikten i fulltekst