Hopp til innhold

Rapport

Tilbakeføringsgarantien som smuldret bort

Mellom kriminalomsorg og kommunale tjenester. Tiltaksbro, systematikk eller tilfeldighet? Rapporten omhandler tiltak ved løslatelse fra fengsel.

Rapportforside

Mellom kriminalomsorg og kommunale tjenester. Tiltaksbro, systematikk eller tilfeldighet? Rapporten omhandler tiltak ved løslatelse fra fengsel.


Sammendrag

Rapporten omhandler tiltak ved løslatelse fra fengsel. Den følger broen fra tilbud i fengslene over til tiltakene som består av velferdstjenester fra offentlig og privat sektor etter løslatelse. Tilbakeføringsgarantien (St.meld.nr. 37 (2007–2008) og samarbeidsavtaler med andre etater skulle så danne en bro over «glippsonen» mellom fengsel og kommunene for å hindre tilbakefall. Ble broen solid nok til at ikke noen unødvendig faller igjennom på veien over?

Rapporten bygger på foreliggende materiale: Statistiske opplysninger, offentlige dokumenter, forskningsrapporter og redegjørelser på nettet fra ulike prosjekter for løslatte i landet. Dessuten ble det foretatt informantintervjuer med ansatte i kriminalomsorgen, med løslatte og fra frivillige organisasjoner.

Et flertall av innsatte har rusmiddelproblemer (kapittel 2.1). Samtidig er tilbakefallet høyt – spesielt for gjengangere med rusmiddelproblemer (kapittel 2.2). Derfor har organiseringen og samhandlingen av tjenester ved løslatelse av rusmiddelmisbrukere fra fengsel fått en framtredende plass.

Ved å se på hvordan tiltakene er konstruert, formål, ansvarsplassering og hvem tiltakene omfatter, er det mulig å se om de til sammen danner en bro. Den første «bropilaren» er tiltakene i regi av kriminalomsorgen knyttet til soningen (kapittel 3). Rapporten gjennomgår tiltak i fengslet som skal legge grunnlag for løslatelse og tiltak etter soning.

Den andre bropilaren (kapittel 4) er bygget av velferdstjenester rettet mot hele befolkningen. Tilbakeføringsgarantien understreket velferdsetatenes forpliktelser også overfor løslatte. Det drøftes hva samarbeidsavtalene mellom kriminalomsorgen og velferdsetatene førte til; for rusmiddelmisbrukere, samt for arbeid og bolig til løslatte. Prosjekter knyttet til tilbakeføringsgarantien viste at alternative modeller var mulig, men de ble redusert etter prosjektperioden.

De frivillige organisasjonene er viktige for at det skal være et brospenn mellom pilarene (kapittel 5). Frivillige organisasjoner har overtatt for oppgaver vernelag tidligere hadde og er forventet å være en hoveddel i brospennet, samtidig som de gis trange økonomiske kår.

Refleksjon (kapittel 6):

De ulike tiltakene for rusmiddelmisbrukere i fengslene omfatter relativt få: Rusmestringsenhetene inkluderer bare et mindretall av innsatte med rusmiddelproblemer. Enda færre får overføring til behandling (§ 12 soning), og bare hver åttende innsatte med rusmiddelproblem har individuell plan. Det er vanskelig å påvise at tilbakefallsgarantien har hatt noen effekt for det store flertallet. Tilbakefallet har holdt seg konstant i mange tiår. De fleste løslates etter full tid uten at det er noe tilbud eller tiltak som venter utenfor porten. Ved løslatelse blir to av tre løslatt uten bolig, arbeid og/eller med behov for behandling. Ventelistene for behandling er omtrent like lange som tidligere år. Det er fremdeles en «glippsone» rett etter løslatelse.

En hovedutfordring i organisering av løslatelsesprosessen er at kriminalomsorgen har hovedansvaret for planleggingen av tilbakeføring, men ikke for oppfølging. Kriminalomsorgens ansvar slutter når straffen er sonet. Det blir en «glippsone» mellom ansvar for planlegging og videre oppfølging av planene etter soning. Det framstår som hensiktsmessig om en etat utenfor kriminalomsorgen, mulig fortrinnsvis NAV, blir «importert» til å ha hovedansvar for planlegging av tilbakeføring. Det ville gi et skille mellom kontrolloppgavene til kriminalomsorgen og ansvar å legge til rette for nødvendige velferdstjenester etter soning.

Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.

Om rapporten

  • Utgitt: 3/2015
  • Av: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
  • Forfattere: Falck S.
  • ISSN trykt: 1502-8178
  • ISSN elektronisk:
  • ISBN trylt: 978-82-7171-428-4
  • ISBN elektronisk: 978-82-7171-429-1