Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Narkotikautløste dødsfall

Rapporten redegjør for trender i narkotikautløste dødsfall, alders- og kjønnsfordeling for de avdøde og kategorier av viktigste (underliggende) dødsårsak.


  • Utgitt: 2/2015
  • Av: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
  • Amundsen EJ. Narkotikautløste dødsfall, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Rapport 2/2015. ISBN: 978-82-7171-426-0, ISBN (elektronisk): 978-82-7171-427-7, ISSN: 1502-8178. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bestill

Last ned

Sammendrag

Dødsfall som direkte skyldes inntak av narkotiske stoffer (narkotikautløste dødsfall) er en undergruppe av alle dødsfall blant brukere av narkotiske stoffer. Omfang og trender i narkotikautløste dødsfall gir en indikasjon på omfang og trender i nylig risikofylt narkotikabruk.

Definisjonen på narkotikautløste dødsfall som brukes i rapporten, er utarbeidet av Det europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EONN/ EMCDDA). Oversikt over slike dødsfall hentes fra Dødsårsaksregisteret (DÅR). Registrering og publisering av dødsårsaker følger Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt kodeverk «International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, 10th revision» (ICD 10). ICD 10 inneholder ulike koder hvor narkotika nevnes som den faktor som starter kjeden av begivenheter som ledet til dødsfallet.

Rapporten redegjør for trender i narkotikautløste dødsfall, alders- og kjønnsfordeling for de avdøde, samt kategorier av viktigste (underliggende) dødsårsak. Vi viser situasjon og utviklingstrekk for fylker, samt for utvalgte kommuner. Den geografiske registrering (fylke, kommune) er basert på bostedsadresse ved død. I tillegg til materiale fra Dødsårsaksregisteret, gjennomgås en del supplerende norske studier fra andre datakilder om dødsårsaker og risiko for død blant narkotikabrukere. Til slutt vises sammenligninger med utvalgte land i Europa.

De første narkotikautløste dødsfallene i Norge ble registrert i siste halvdel av 1970-tallet som en konsekvens av at heroin var blitt tilgjengelig i landet. Antall dødsfall økte jevnt på 70 og 80-tallet, med en påfølgende stor økning fra begynnelsen av 90-tallet fram til 2001. Fra 2001 til 2003 falt antallet, og har siden vært mer eller mindre stabilt. Det kan imidlertid se ut til at det har vært en ny nedgang i de senere år. Kvinner utgjorde ca. en femtedel av de døde.

Befolkningen i alderen 15–64 år har økt etter tusenårsskiftet. Et stabilt antall døde betyr dermed at antall narkotikautløste dødsfall per innbygger har gått ned. Målt som andel av befolkningen, har narkotikautløste dødsfall blant menn gått ned fra 25 til under 15 per 100 000 innbyggere i aldersgruppen 25–34 år siden 2007. Det har også vært en nedgang i aldersgruppen 15–24 år og fra 2009 i aldersgruppen 35–44 år. Også for kvinner ser vi en nedgang i aldersgruppene under 45 år.

Oslo har hatt flest narkotikautløste dødsfall målt i antall, mens Hordaland de siste tre år har hatt flest slike dødsfall målt i forhold til innbyggertallet i alderen 15–64 år. Antall dødsfall per innbygger varierte mye mellom fylkene. I Oppland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Troms var risikoen for slike dødsfall lavest.

Personer kan dø i den kommunen hvor de er bosatt, eller i en annen kommune. I årene 2009–2013 ble det registrert narkotikautløste dødsfall i ca. 80 av landets 430 kommuner. Antall kommuner med bosatte som døde av narkotika var noe flere, fra 87 til 96 kommuner i perioden. Bare 24 kommuner var bosted for fire eller flere personer med slik død i minst ett av årene 2009–2013. Variasjonen i antall dødsfall innen samme kommune kan være stor fra ett år til det neste.

De narkotikautløste dødsfallene deles inn i tre hovedgrupper: overdoser (forgiftninger), selvmord (forgiftning med intensjon) og dødsfall knyttet til mentale og atferdsmessige forstyrrelser/avhengighet (dødsfall hvor narkotikabruken er kjent og sannsynlig dødsårsak, og hvor det ikke er påvist overdose eller annen sykdom som dødsårsak). Overdosene utgjorde hovedtyngden av dødsfallene (78 prosent). Selvmordene utgjorde 11 prosent og mentale forstyrrelser/ avhengighet 10 prosent i perioden 2003 til 2013.

Overdosedødsfallene knyttet til bruk av opioider dominerte som dødsårsak i perioden 2003 til 2013 (90 prosent). Blant undergrupper av opioider var heroin dominerende fram til 2012. Fra 2009 til 2012 ble imidlertid andelen overdosedødsfall med heroin nesten halvert, fra 58 til 31 prosent. I 2013 økte andelen heroindødsfall til 37 prosent igjen. Denne trend gjaldt både for menn og kvinner, men var tydeligere for menn. Heroin utløste overdosedødsfall for menn i større grad enn for kvinner, mens smertestillende legemidler med morfin og kodein utløste slike dødsfall for kvinner i større grad enn for menn. Hvilket stoff som utløste overdosedødsfallene, varierte også med alder. Heroin var dødsårsaken ved overdosedødsfall for ca. 45 prosent under 35 år i 2013. For personer i alderen 35 til 54 år var heroin som dødsårsak noe mer sjeldent (38 prosent). For de døde over 55 år var bare 11 prosent av overdosedødsfallene utløst av heroin. I denne aldersgruppa dominerte legemidler med morfin/ kodein og metadon som dødsårsak ved overdose.

Ved narkotikautløste selvmord i perioden 2003 til 2013 var 90 prosent av tilfellene utløst av opioider. Blant opioidene dominerte legemidler med morfin og kodein.

For narkotikautløste dødsfall som følge av mentale og atferdsmessige forstyrrelser/ avhengighet er inndelingen etter type stoff annerledes enn for overdoser og selvmord. Koden som betegner at flere stoffer var dødsårsak, dominerte i perioden 2003–2013 (73 prosent). Opioider alene var viktigste dødsårsak for 23 prosent av dødsfallene i hovedgruppen mentale og atferdsmessige forstyrrelser/avhengighet.

Andelen dødsfall med heroin og metadon som dødsårsak ved forgiftninger (overdoser og selvmord samlet) varierte stort mellom fylkene. I Oppland var det ingen dødsfall hvor heroin utløste dødsfallet og bare noen få dødsfall med metadon som dødsårsak.

I studier som supplerer resultater fra Dødsårsaksregisteret, er det påvist

1: at personer med rusmiddelutløste dødsfall i Oslo i stor grad hadde vært i kontakt med flere hjelpetiltak i perioden før dødsfallet

2: at det var variasjon i sosioøkonomisk status blant personer hvor narkotika utløste dødsfall og at slike dødsfall også rammet andre enn personer i den marginaliserte gatepopulasjonen

3: at toksikologiske prøver ved obduksjoner av narkotikaavhengige med dødelige forgiftninger (overdoser) viste at avdøde i gjennomsnitt hadde mellom fire og fem narkotiske stoffer eller legemidler i blodet

Blant personer som bruker narkotika, vil det i tillegg til de direkte narkotikautløste dødsfallene forekomme unaturlig død (ulykker og drap), og dødsfall som bare indirekte er knyttet til bruk av narkotika. Blant disse er virussykdommer som HIV/ AIDS etter smitte ved sprøytedeling, samt andre alvorlige infeksjoner (for eksempel Hepatitt C) som kan smitte også på andre måter. Dessuten vil mange narkotikabrukere ha høyere dødsrisiko ved flere sykdommer og tilstander på grunn av dårlig sosial og mental tilstand, dårlige livsvilkår knyttet til sosial marginalisering med mer. Flere norske undersøkelser har vist at overdosene har utgjort nesten 70 prosent av alle dødsfall i grupper av personer med risikofylt bruk av narkotika. Samlet for alle slike brukere anslås at total dødelighet vil være ca. tre per 100 personår1 i Norge. Dette er et anslag basert på data fra mange undersøkelser.

Narkotikautløst dødelighet i Norge var den nest høyeste i Europa i 2010 til 2012. Bare i Estland var den høyere. Irland, Storbritannia, Sverige, Finland og Danmark lå også høyt. Selv om Norge ligger nest høyest, har utviklingen over tid vært mer positiv i Norge enn i Sverige, Finland, Estland og Irland. I disse land har det vært en jevn økning i narkotikarelaterte dødsfall de siste 10 årene. Storbritannia hadde en jevn økning fra 2003 til 2008, påfulgt av en jevn nedgang. Norge og Danmark har hatt en nedgang de siste årene.

Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.

Rapportforside

Relaterte saker