Hopp til innhold

Forskningsomtale

Mindre mandelbetennelse med operasjon

Å fjerne mandlene hos dem som er plaget av betennelse i mandlene reduserer antall episoder og antall dager med sår hals. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Å fjerne mandlene hos dem som er plaget av betennelse i mandlene reduserer antall episoder og antall dager med sår hals. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekten av tonsillektomi, altså operasjon for å fjerne mandlene, hos barn og voksne som har kronisk eller tilbakevendende betennelse i mandlene - tonsillitt. Sammenlignet med å beholde mandlene, viser resultatene at tonsillektomi og adeno-tonsillektomi hos barn:

  • trolig reduserer antall episoder og antall dager med sår hals i løpet av ett år. Vi har middels tillit til resultatet
  • trolig får ned skolefraværet på lang sikt. Vi har middels tillit til resultatet
  • muligens øker risikoen for komplikasjoner i forbindelse med inngrepet. Vi har liten tillit til resultatet
  • muligens påvirker livskvaliteten i liten eller ingen grad. Vi har liten tillit til resultatet

Resultattabell 1. Hos barn

Mandeloperasjon_restab1.
Mandeloperasjon_restab1.

Sammenlignet med å beholde mandlene, viser resultatene at tonsillektomi og adeno-tonsillektomi hos voksne:

  • muligens reduserer antall episoder med sår hals. Vi har liten tillit til resultatet
  • muligens får ned antall dager med sår hals. Vi har liten tillit til resultatet
  • muligens får ned sykefraværet. Vi har liten tillit til resultatet
  • muligens øker risikoen for komplikasjoner i forbindelse med inngrepet. Vi har liten tillit til resultatet
  • vi vet ikke om livskvalitet påvirkes siden dette utfallet ikke ble målt på de voksne

Resultattabell 2. Hos voksne1

Mandeloperasjon_restab2.
Mandeloperasjon_restab2.

Hva er tonsillitt?

Akutt tonsillitt er betennelse i mandlene på grunn av virus eller bakterier. Symptomene kan være sår hals, vondt for å svelge, hodepine, hovne og vonde lymfeknuter på halsen og i kjeven, feber og nedsatt allmenntilstand. Mandlene kan også få et melkeaktig, hvitt belegg. Det er vanligvis ikke nødvendig med behandling for tonsillitt. Kroppen bekjemper infeksjonen på egenhånd. Hvile og rikelig med drikke kan bidra til at man føler seg bedre. Smertestillende medikamenter kan hjelpe. Antibiotika brukes vanligvis ikke ved halsinfeksjon, men ved alvorlige symptomer kan det bli aktuelt. Antibiotika vil bare ha effekt hvis tonsillitten er forårsaket av bakterier. For de som er ofte plaget av tonsillitt, kan kirurgisk fjerning av de betente mandlene bli aktuelt. Dette kalles tonsillektomi.

Hva er tonsillektomi?

Tonsillektomi betyr kirurgisk fjerning av mandlene og adeno-tonsillektomi betyr kirurgisk fjerning av mandlene og falske mandler i samme prosedyre. Kirurgisk fjerning av mandlene er et vanlig inngrep hos barn. Det er noe mindre vanlig nå enn før å fjerne mandlene, men det er fortsatt en av de vanligste operasjonene som utføres på barn. Det er enighet i norske fagmiljøer om at tonsillektomi bør utføres ved obstruktivt søvnapnésyndrom, men nytten av tonsillektomi ved tonsillitt er fremdeles omdiskutert. Det er flere grunner til å fjerne mandlene hos barn. To vanlige grunner er at barn har så store mandler at de har puste- eller svelgeplager og/eller tilbakevendende kraftige betennelser flere ganger over minst to år. Risiko ved tonsillektomi omfatter blødning i tilknytning til selve inngrepet, postoperativ infeksjon og risiko knyttet til toleranse av anestesi.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne søkte systematisk etter randomiserte kontrollerte studier og fant fem studier med til sammen 987 barn og to studier med til sammen 156 voksne. De inkluderte studiene om barn var publisert mellom 1984 og 2004. Studiene med barn hadde ett års oppfølgingstid og ble slått sammen i meta-analyser. Studiene med voksne hadde fem til seks måneders oppfølging og ble analysert for seg. Det ble ikke funnet noe forskning om bruk av antibiotika ved tonsillitt. Ingen studier rapporterte dødelighet som et utfall eller komplikasjon. De som deltok hadde diagnosene residiverende akutt tonsillitt (definert som minst to episoder de siste 12 måneder) og kronisk tonsillitt (definert som symptomvarighet minst tre måneder). Diagnosen ble stilt klinisk av primærlege eller spesialist uten krav om mikrobiologisk diagnose og basert på ”Paradise kriteriene”. En tidligere versjon av denne Cochrane-oversikten ble omtalt av Kunnskapssenteret i 2013.

Fullstendig referanse

Burton MJ, Glasziou PP, Chong LY, Venekamp RP. Tonsillectomy or adenotonsillectomy versus non-surgical treatment for chronic/recurrent acute tonsillitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 11. Art. No.: CD001802. DOI: 10.1002/14651858.CD001802.pub3.

Hele oversikten i Cochrane Library

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2015
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dalsbø TK, Fure B.