Kvalitetsmåling
Kvalitetsindikatoren 30 dagers reinnleggelse etter sykehusopphold. Resultater for sykehus og kommuner 2014
Rapport
|Publisert
|Publikasjonen viser risikojustert sannsynlighet for reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivning fra sykehus for eldre pasienter.
Sammendrag
Bakgrunn
Folkehelseinstituttet beregner kvalitetsindikatorer for risikojustert sannsynlighet for reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivning fra sykehus for eldre pasienter. Indikatorene inngår i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet som forvaltes av Helsedirektoratet.
Definisjon av reinnleggelse
En reinnleggelse defineres som en akutt innleggelse, uavhengig av innleggelsesårsak (med visse unntak) og innleggelsessykehus, og som inntreffer mellom 8 timer og 30 dager etter utskrivning fra en tidligere sykehusinnleggelse (primærinnleggelse). Hoveddiagnosen ved utskrivning fra det primære innleggelsesforløpet avgjør hvilken diagnosegruppe pasientene plasseres i. Pasienter som blir reinnlagt med kreft, er ikke inkludert.
Pasientgrupper
Indikatoren beregnes for pasienter som er 67 år og eldre og som ble lagt inn på sykehus med hoveddiagnose i en av elleve avgrensede diagnosegrupper: astma/kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), hjertesvikt, lungebetennelse, hjerneslag, brudd, dehydrering, forstoppelse, gastroenteritt, urinveisinfeksjon, mangelanemier og gikt. I dette notatet presenteres resultater for følgende:
- Eldre pasienter som har hatt en sykehusinnleggelse i en av de elleve diagnosegruppene (totalreinnleggelse)
- Eldre pasienter som har hatt sykehusinnleggelse for astma/kols
- Eldre pasienter som har hatt sykehusinnleggelse for hjertesvikt
- Eldre pasienter som har hatt sykehusinnleggelse for lungebetennelse
- Eldre pasienter som har hatt sykehusinnleggelse for hjerneslag
- Eldre pasienter som har hatt sykehusinnleggelse for brudd
Datakilder
Det er benyttet pasientadministrative data utlevert fra Norsk pasientregister (NPR) og opplysninger fra Folkeregisteret om pasientenes bostedskommune og eventuelle dødsdato. Både pasientadministrative data og opplysninger fra Folkeregisteret er utlevert fra NPR. Forfatterne er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data. NPR og Folkeregisteret har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på de utleverte data.
Rapporteringsnivå
Reinnleggelse av eldre pasienter innen 30 dager presenteres samlet for alle elleve diagnosegrupper for kommuner, fylker og KOSTRA-grupper og sykehus-, HF- og RHF-nivå. Resultatene for de fem diagnosespesifikke gruppene presenteres for sykehus, helseforetak og regionale helseforetak. Disse enkelte enhetene benevnes videre som rapporteringsenheter. Den geografiske inndelingen er basert på pasientens bostedskommune. For analyser på kommunenivå og for diagnosespesifikk reinnleggelse på sykehusnivå er det nødvendig å bruke treårsdatasett (data fra 2012–2014) for å få tilstrekkelig antall observasjoner i flest mulig kommuner og diagnosegrupper per sykehus. For de andre rapporteringsenhetene er det brukt data fra 2014. Det er ikke beregnet sannsynlighet for reinnleggelse for sykehus/kommuner med færre enn 20 innleggelser siste år og færre enn 60 i løpet av treårsperioden. Resultatet for hver rapporteringsenhet testes for avvik fra referanseverdien, et representativt gjennomsnitt for hver av de respektive rapporteringsenhetene
Kvalitetsindikatoren
Indikatoren er den risikojusterte sannsynligheten (oppgitt i prosent) for reinnleggelse i sykehus, beregnet for hver rapporteringsenhet.
Resultater
For 2014 ble nesten 70 000 primærsopphold på sykehus inkludert i beregningene, og i underkant av 11 000 av dem ble fulgt av en reinnleggelse. Justert for forskjeller i pasientsammensetning var den nasjonale referanseverdien for totalreinnleggelse 13,9 prosent for landets kommuner. Forekomsten varierte betydelig mellom kommunene fra 6,8 prosent til 21,5 prosent. Blant de 384 kommunene som inngikk i analysene, hadde åtte kommuner lavere og 46 kommuner høyere reinnleggelsessannsynlighet enn den nasjonale referanseverdien.
Den nasjonale referanseverdien for landets sykehus var 15,3 prosent for totalreinnleggelse, der reinnleggelsessannsynlighet for sykehus varierte fra 12,7 til 19,7 prosent. I alt hadde tre sykehus lavere og seks sykehus høyere totalreinnleggelse.
Sannsynlighet for reinnleggelse avhenger i stor grad av hvilken diagnosegruppe pasienten tilhører. Referanseverdien var lavest for pasienter med brudd med 9,9 prosent og høyest for pasienter med astma/kols med 27,9 prosent. Det var til dels store variasjoner mellom sykehusene innen de enkelte diagnosegruppene. Syv sykehus hadde signifikant lavere og syv sykehus signifikant høyere reinnleggelsessannsynlighet for pasienter innlagt med astma/kols. For pasienter med hjertesvikt hadde henholdsvis syv og åtte sykehus signifikant lavere eller høyere reinnleggelsessannsynlighet enn referanseverdien på 24,2 prosent. For pasienter innlagt med lungebetennelse ble henholdsvis tre og fire sykehus identifisert med lavere eller høyere reinnleggelse enn referanseverdien på 20,1 prosent. For hjerneslag hadde to sykehus høyere og to sykehus hadde lavere reinnleggelsessannsynlighet enn referanseverdien på 11,1 prosent. For brudd ble to sykehus identifisert med signifikant lavere og to sykehus med høyere sannsynlighet for reinnleggelse.
Analyse av utvikling over tid viser at for totalreinnleggelse og lungebetennelse er økningen i 30 dagers reinnleggelse fra 2013 til 2014 statistisk signifikant. Fra 2010 til 2014, er økningen i 30 dagers reinnleggelse signifikant for totalreinnleggelse, hjerneslag og brudd.
Diskusjon
Reinnleggelser forekommer hyppig i norske sykehus. Resultatene viser at det er stor variasjon mellom kommuner og mellom sykehus. For de fleste sykehus og kommuner er forskjellene beskjedne, men det finnes noen som avviker til dels betydelig fra den nasjonale referanseverdien. Reinnleggelser kan være en belastning for både pasienten, pårørende og helsetjenesten. Indikatoren er ikke nødvendigvis et entydig mål på kvaliteten av sykehusbehandlingen, den kan påvirkes av mange faktorer både på og utenfor sykehuset. En rekke forhold bør undersøkes nærmere for bedre å kunne belyse forekomst av reinnleggelse og hvilke grupper som er mest utsatt. Lengde på sykehusopphold ved primærinnleggelsen og generell tilbøyelighet til innleggelse per kommune er noe som kan undersøkes videre i det foreliggende datamaterialet. Ved å beregne 30 dagers reinnleggelse kan forekomsten av reinnleggelser for de enkelte sykehus og kommuner følges over tid, og brukes som grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid og styring. Stor variasjon i sannsynlighet for reinnleggelse mellom de enkelte sykehus og kommuner bør følges opp videre.