Hovedbudskap

CFI bør benyttes i forskning og i kliniske situasjoner som et potensielt nyttig redskap for å øke den kliniske forståelsen og for å bedre grunnlaget for å ta kliniske avgjørelser. CFI bør imidlertid ikke være det eneste informasjonsgrunnlaget når man skal stille en klinisk diagnose. I tillegg til å gi viktig informasjon til det kliniske prosessen, kan intervjuet være et nyttig redskap for å bygge en terapeutisk relasjon når den brukes på en personsensitiv måte. Informasjonen kan også være nyttig for å planlegge behandlingsforløp og identifisere og koordinere mulige ressurser i og utenfor den kliniske konteksten.

Dette personsentrerte intervjuet er ment å benyttes overfor alle personer som søker hjelp i kliniske settinger, og ikke bare overfor dem som har en annen kulturell bakgrunn enn terapeuten. Begrunnelsen for dette er at CFI har som mål å kontekstualisere den mentale lidelsen.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), Sykehuset Innlandet og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) samarbeider med Helsedirektoratet om å koordinere bruken av CFI i Norge. ROP og NAKMI vil være kontaktpunkter for de som ønsker å benytte seg av CFI i kliniske kontekster, både innen psykisk- og somatisk helsehjelp. Denne koordineringen inkluderer både danning av et nettverk for helsepersonell som benytter CFI og opplæringskurs i bruk av CFI og tilknyttete verktøy. Koordineringen innebærer også å inngå partnerskap med kliniske miljøer for å framskaffe både dokumentasjon om og evaluering av CFI i ulike kliniske kontekster.

Sammendrag