Hopp til innhold

Rapport

Føflekkreft – forekomst, årsaker og forebyggende tiltak. En kunnskapsoversikt

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Folkehelseinstituttet laget en kunnskapsoversikt om forekomst, årsaker og forebyggende tiltak på føflekkreft.

Føflekkkreft-forekomst, årsaker og forebyggende tiltak _forside.jpg

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Folkehelseinstituttet laget en kunnskapsoversikt om forekomst, årsaker og forebyggende tiltak på føflekkreft.


Sammendrag

Forekomst

I Norge registreres det årlig omtrent 1550 nye tilfeller av føflekkreft, like mange hos kvinner som hos menn. Når man sammenligner perioden 1953 til 2012, har det vært en ti-dobling i insidens (antall nye tilfeller sett i forhold til befolkningens størrelse). Insidensen er dobbelt så høy i sørlige som i nordlige fylker. Insidensen er betydelig høyere for personer over 65 år. I Europa er det bare Sveits og Danmark som har høyere insidens enn Norge.

Norge har verdens høyeste dødelighet av føflekkreft etter New Zealand. Det dør over 300 personer hvert år i Norge av denne sykdommen. Omtrent 0,5 % av den totale sykdomsbyrde i Norge kan tilskrives føflekkreft.

Årsaker

Hovedårsaken til økningen i føflekkreft de siste tiårene er endringer i befolkningens eksponering for ultrafiolett stråling. Solbrenthet er en indikator for sterk stråling. Antallet og typen av føflekker hos en person påvirker risikoen for kreft. Personer med blondt eller rødt hår har høyere risiko for sykdommen enn personer med mørkt hår. Bruk av solarier øker risikoen for føflekkreft.

Arvelige faktorer har betydning for hvem som blir syke. I dag vet man noe om disponerende gener, men ikke tilstrekkelig til at det har betydning for forebyggende arbeid.

Forebyggende tiltak

Den forebyggende gevinsten ved bruk av solkremer er omdiskutert. Det er vanskelig å vise effekt av informasjonskampanjer. Likevel er gjentatt informasjon om solbeskyttelse et viktig tiltak. Søking mot skygge, bruk av beskyttende klær, pauser fra soling og bruk av solkrem er alminnelige anbefalinger. Målrettede tiltak i skoler, barnehager og for andre grupper som er særlig utsatt bør innføres på en slik måte at effektene kan evalueres. Forbud mot solarier er gjennomført i andre land. Konsekvensene av et forbud i Norge bør utredes.

    Om rapporten

  • Utgitt: Januar 2015
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Pris: 75kr
  • Forfattere: Magnus P, Brunborg G.
  • ISBN trylt: 978-­82-­8082-­‐657-­2
  • ISBN elektronisk: 978-­82-­8082-­658-­9