Omtale av Cochrane-oversikt
Arbeidsplasstiltak får trolig flere sykemeldte tilbake på jobb
Forskningsomtale
|Publisert
Tiltak på arbeidsplassen får trolig flere sykmeldte tilbake i jobb og fører til at færre sykemeldes på nytt. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av arbeidsplasstiltak, som for eksempel individuell rådgivning, endring i arbeidsoppgaver eller arbeidstid, og fysisk tilrettelegging for å tilpasse oppgavene for sykemeldte arbeidstakere. Sammenlignet med vanlig oppfølging uten særlige tiltak på arbeidsplassen, fant forfatterne at arbeidsplasstiltak:
- trolig får flere sykemeldte tilbake i jobb. Vi har middels tillit til resultatet
- reduserer antall dager med sykemelding. Vi har stor tillit til resultatet
- trolig fører til at færre sykemeldes på nytt. Vi har middels tillit til resultatet
- Det er usikkert om arbeidsplasstiltak har effekt på lengden på sykemeldingsperioden. Vi har svært liten tillit til resultatet.
- Det er usikkert om arbeidsplasstiltak har effekt på depresjonssymptomer. Vi har svært liten tillit til resultatet
- fører til litt mindre smerte. Vi har stor tillit til resultatet.
- trolig fører til at flere fungerer noe bedre. Vi har middels tillit til resultatet
Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.
Resultattabell 1
Resultattabell 2
Bakgrunn
Noen av de vanligste årsakene til sykefravær er psykiske lidelser, muskel- og skjelettsmerter, kreft og hjerte- og lungesykdommer. Sykefraværet er høyere i Norge enn i andre OECD-land. I 2012 var sykefraværet i Norge nesten 15 dager per sysselsatt. I Norge har vi lovregulert oppfølging av sykemeldte arbeidstakere (www.nav.no). Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å følge opp sykmeldte og legge til rette for den sykemeldte på arbeidsplassen, og arbeidstaker har plikt til å aktivt medvirke. Sentrale virkemidler ved langtidsfravær er utvikling og innføring av en individuelt tilpasset oppfølgingsplan og dialogmøter. I en slik plan vil vanligvis en eller flere tiltak kunne inngå, som rådgivning, fysisk tilpassing på arbeidsplassen, endret arbeidstid- eller oppgaver. Dersom man ikke kommer tilbake i arbeid etter sykefravær øker risikoen for langtidssykefravær, overføring til arbeidsavklaring eller uførepensjon.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i februar 2015, og fant 14 studier med til sammen 1897 sykemeldte arbeidstakere som de inkluderte i oversikten. Studiene var utført i Nederland (ni studier), Sverige (to studier), og én studie i Danmark, USA og Australia. Personene som deltok var sykemeldte arbeidstakere. De arbeidet i en rekke ulike sektorer som helsetjeneste, offentlig administrasjon, produksjon og landbruk. Årsakene til sykemelding var muskel- og skjelettlidelser (åtte studier), psykiske lidelser (fem studier) eller kreft (én studie). Sykemeldingsperioden varierte betydelig, fra én dag til to år. Forfatterne slo sammen resultatene i meta-analyser og lagde sub-gruppeanalyser ut fra årsak til sykefravær (sykdomsform). Disse analysene viste at effekten på de ulike utfallene varierte med årsaken til sykefraværet. Forfatterne har ikke vurdert hvor stor tillit vi kan ha til funnene. Vi kan dermed ikke konkludere rundt disse analysene. De fleste arbeidsplasstiltakene var sammensatte (multidisciplinary) intervensjoner hvor rådgivning, arbeidsplassorganisering som endring i arbeidsoppgaver eller arbeidstid, og fysisk tilrettelegging med fokus på tilpassing til jobben. I alle arbeidsplasstiltakene var arbeidstaker, arbeidsgiver og en ekspert i arbeidsmedisin involvert. Sykemeldte arbeidstakere i kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging, men innholdet var dårlig beskrevet. I ni studier var vanlig oppfølging beskrevet som retningslinjebasert oppfølging med tilpassing for den enkelte sykemeldte i samråd med enten lege, psykiater eller ergoterapeut. For utfallene om sykefravær var oppfølgingstiden i 13 av studiene ett år.
Kilde
van Vilsteren M, van Oostrom SH, de Vet HCW, Franche RL, Boot CRL, Anema JR. Workplace interventions to prevent work disability in workers on sick leave. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 10. Art. No.: CD006955. DOI:10.1002/14651858.CD006955.pub3