Systematisk litteratursøk med sortering
Velferdsteknologi for å støtte selvstendige liv for eldre og voksne med nedsatt funksjonsevne
Forskningskartlegging
|Publisert
Oppdraget var å finne empiriske studier om velferdsteknologi for å støtte selvstendig liv blant eldre og voksne med nedsatt funksjonsevne som bor hjemme.
Hovedbudskap
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag av Husbanken og Norsk Sykepleierforbund å utføre et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mulig relevante publikasjoner. Oppdraget var å finne empiriske studier om velferdsteknologi for å støtte selvstendig liv blant eldre og voksne med nedsatt funksjonsevne som bor hjemme. Denne rapporten er den første av to, og inkluderer forskning om trygghets- og sikkerhetsteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi og teknologi for sosial kontakt. Den andre rapporten som identifiserer forskning om tiltak for pleie og omsorg blir gjennomført i 2015.
Metode
Vi utarbeidet søkestrategi for et systematisk litteratursøk. Det ble søkt i relevante databaser, og etter grå litteratur. Søket ble utført i september 2014. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Inkluderte referanser ble sortert etter studie-, tiltaks-, og populasjonskarakteristika.
Resultater
Vi identifiserte totalt 5241 referanser. Av disse ble 189 vurdert til å være mulig relevante.
- Vi identifiserte 21 systematiske oversikter som undersøkte effekten av eller erfaring med trygghets- og sikkerhetsteknologi (4), kompensasjons- og velværeteknologi (3), teknologi for sosial kontakt (3), og velferdsteknologi generelt (11). Oversiktene ble publisert mellom 2000 og 2014.
- Vi identifiserte 19 randomiserte kontrollerte studier, 21 andre eksperimentelle studier, 48 observasjonsstudier, 36 kvalitative studier, 12 studier som brukte blandete metoder, og tre studier som undersøkte kostnadseffektivitet. Studiedesign var ikke oppgitt i 29 studier.
- De fleste studiene undersøkte tiltak rettet mot eldre (88) eller voksne med nedsatt funksjonsevne (48). De resterende undersøkte tiltak rettet mot personer med demens eller kognitiv svikt (29), eller voksne med kronisk sykdom (12). I seks studier undersøkte man effekt på eller erfaringer hos omsorgsgivere. Fire studier oppga ikke populasjon.
Vi har sortert mulige relevante studier, men vi har verken lest studiene i fulltekst, vurdert den metodologiske kvaliteten eller analysert funnene.