Omtale av Cochrane-oversikt
Urinveisinfeksjon - har valg av blærekateter betydning?
Forskningsomtale
|Publisert
Type blærekateter har trolig liten innvirkning på forebygging av kateterrelatert urinveisinfeksjon. Hos de pasientene som fikk lagt inn antibiotika-impregnerte blærekateter, så man en liten reduksjon i forekomsten av urinveisinfeksjon. Hvorvidt denne effekten er stor nok til å være av klinisk betydning er uklart. Dette viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Urinveisinfeksjon er en av de vanligste typer helsetjenesterelaterte infeksjoner. Urinveisinfeksjoner gir plager i form av svie ved vannlating, hyppig vannlating, blod i urinen, feber, og blæresmerter og/eller smerte i siden, og kan utvikle seg til mer alvorlig infeksjon i form av blodforgiftning.
Rundt 80 prosent av urinveisinfeksjonene som oppstår i sykehus skyldes blærekateter. Mindre bruk av blærekateter er det viktigste forebyggende tiltaket for å redusere forekomsten av urinveisinfeksjoner. Kan valg av type blærekateter også ha en betydning?
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten har forfatterne samlet informasjon om og vurdert effekt av ulike typer blærekatetre med tanke på å forebygge urinveisinfeksjon.
Sammenliknet med pasienter som har innlagt standard blærekateter vil antibiotika-impregnerte blærekateter:
- trolig gi noen færre tilfeller av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner (middels tillit til resultatet)
- trolig gi noen færre tilfeller av bakterier i urinen (middels tillit til resultatet)
Sammenliknet med pasienter som har innlagt standard blærekateter vil antiseptisk blærekateter:
- trolig gi liten eller ingen forskjell i tilfeller av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner (middels tillit til resultatet)
- muligens gi noen færre tilfeller av bakterier i urinen (middels tillit til resultatet)
Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.
Resultattabell I. Antibiotika-impregnert versus standard blærekateter
Resultattabell II. Antiseptiskbelagt versus standard blærekateter
Bakgrunn
Blærekatetre
Blærekatetre er små plast og/eller lateksrør som plasseres inn i blæren gjennom urinrøret. De brukes ofte etter en større operasjon og vanligvis for en kort periode (under to uker). Katetre brukes også hvis en person ikke klarer å tømme blæren på egenhånd og for å kunne måle urinproduksjonen hos pasienter. Rundt en fjerdedel av alle pasienter som legges inn på sykehus trenger blærekateter i løpet av oppholdet. Man kan legg inn både permanente og midlertidige blærekatetre.
Urinveisinfeksjon
En av de vanligste typer helsetjenesterelaterte infeksjoner er urinveisinfeksjon. De utgjør om lag 30 posent av alle sykehusinfeksjoner. Rundt 80 prosent av urinveisinfeksjonene ved sykehusene er kateterrelaterte. Ved urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av blærekateter har pasienten bakterier i urinen (bakteriuri), men ofte ikke symptomer eller plager. Dette krever normalt ikke behandling, men å ha bakterier i urinen øker risikoen for å utvikle urinveisinfeksjon. For pasienter som har satt inn blærekateter øker risikoen for å få bakterier i urinen med 5 prosentpoeng for hver dag som går. Etter én uke er risikoen oppe i 35 prosent og etter to uker 70 prosent. Man anslår at rundt 20 prosent av pasientene med bakterier i urinen utvikler symptomatisk urinveisinfeksjon. Disse infeksjonene kan bidra til lengre sykehusopphold og økte kostnader, men kan også gi ubehagelige symptomer hos pasientene som smerter, feber og frostanfall. Mer alvorlige komplikasjoner er nyrebetennelse, nyrestein, blærestein, blodforgiftning og i noen tilfeller dødsfall.
Forebygging av kateterrelatert urinveisinfeksjon
Risikoen for å utvikle kateterrelatert urinveisinfeksjon er større dersom man er kvinne, er eldre, har nedsatt immunforsvar, er alvorlig syk, ikke får antibiotika, bruker blærekateter over lang tid, det ikke er gode rutiner rundt innsetting og vedlikehold av blærekateter og ved for utilstrekkelig opplæring av helsepersonell.
Første trinn for å redusere disse urinveisinfeksjonene er å unngå å legge inn blærekateter, det andre er å fjerne det så snart som mulig. Flere hygieniske tiltak ved innlegging av blærekateter kan også forebygge infeksjoner. Om type blærekateter som anvendes har en betydning ble undersøkt av forfatterne av denne Cochrane-oversikten. De sammenliknet bruk av ulike antimikrobielt belagte blærekatetre og standardblærekatetre (vanligvis lateks- eller silikonbelagte)
Antimikrobiske stoffer eller midler dreper mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Man deler gjerne antimikrobiske stoffer eller midler inn i tre:
- desinfiserende midler: brukes for å drepe mikroorganismer på ikke-levende objekter (som operasjonsutstyr, for eksempel alkohol)
- antiseptika: brukes for å drepe bakterier på overflaten av kroppen (lokalt i det vevet det er i kontakt med, som for eksempel sølv, jod og klorheksidin)
- antibiotika: brukes for å drepe bakterier i kroppen (ofte systemisk, som penicillin, rifampicin og nitrofurazon)
Det mest kjente antiseptikumet er sølv. Sølv virker effektivt mot et bredt spekter av bakterier, selv i små konsentrasjoner og over lengre tid. Sølv er også veltolerert, med minimal toksisitet mot humane vev og man antar at bakteriene ikke kan bli «sølvresistente». Blærekatetre kan enten dekkes med en sølvlegering eller sølvoksid.
Ved å impregnere blærekatetre med antibiotika, vil antibiotikumet forhindre infeksjon forårsaket av visse typer bakterier. Det er allment akseptert at antibiotika vil forebygge infeksjoner, men denne beskyttende effekten medfører risiko for bivirkninger og utvikling av antibiotikaresistente bakterier.
Praksis i Norge
Folkehelseinstituttet ga i 2013 ut en nasjonal veileder for hvordan man kan forbygge kateterassosierte urinveisinfeksjoner (http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/kateterassosierte-urinveisinfeksjoner). I følge denne, anbefales ikke rutinemessig bruk av blærekatetre impregnert med antibiotika eller antiseptika, blant annet på bakgrunn av en kost-nytte vurdering. Unntaket er «dersom det foreligger en høy forekomst av urinveisinfeksjoner, og andre tiltak ikke har bidratt til å redusere forekomsten».
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i september 2014. De inkluderte 26 studier med til sammen 12 223 innlagte pasienter. Studiene var blant annet gjennomført i Saudi-Arabia, Frankrike, Sør-Korea, Storbritannia, Belgia, Sverige, Japan, Finland, New Zealand, Danmark, Canada og USA.
I denne omtalen har vi tatt med analysene som gjelder hyppighet av kateterrelatert symptomatisk urinveisinfeksjon. Resultatene bygger på én randomisert kontrollert studie med tre armer med til sammen 6394 innlagte pasienter (The Catheter Trial). I denne studien ble tre typer blærekatetre sammenliknet: nitrofurazon-impregnert silikonkateter, sølvlegert hydrogelbelagt latekskateter og standard PTFE-belagt latekskateter. Både kvinner og menn som fikk lagt inn blærekateter (opptil 14 dager) i forbindelse med hemodynamisk overvåkning eller postoperativ drenasje deltok i studien. Bruk av systemisk antibiotika før, under og etter kateterisering var lik i de tre gruppene som ble sammenliknet. Vi har også tatt med resultater for hyppighet av bakteriuri, som bygger på flere studier. Vi har vurdert hvor stor tillit vi kan ha til resultatene.
Andre typer utfall som ble analysert i oversikten inkluderte bakteriell resistens, pasientrapporterte utfall som ubehag og smerte i forbindelse med å ha blærekateteret i og ved fjerning av det, og komplikasjoner/bivirkninger (f.eks. blodforgiftning).
Kilde
Lam TBL, Omar MI, Fisher E, Gillies K, MacLennan S. Types of indwelling urethral catheters for short-term catheterisation in hospitalised adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 9. Art. No.: CD004013.